Den kinesiske mur (kinesisk: 万里长城; pinyin: Wànlǐ Chángchéng, «Den 10 000 li lange mur» (10 000 kan på kinesisk like så gjerne benyttes som synonymt med "et svært høyt antall"); også 中国长城, Zhōngguó Chángchéng, «Den lange kinesiske mur»), også kjent som Den store mur, er ikke en mur, men et samlenavn på en rekke militære forsvarsmurer. Murens lengde regnes å være 8 850 km, og målinger som startet i 2007, har fastslått at muren med alle sin forgreninger har en samlet lengde på kilometer. Den kinesiske mur regnes som jordens største byggverk.
Den kinesiske mur er Kinas største turistattraksjon.
Byggingen foregikk i faser under flere forskjellige dynastier, fra 300-tallet f.Kr. fram til første del av 1600-tallet. Den er bygget av pakket jord og stein, og hovedsakelig bygget for å beskytte Kinas nordgrense mot nomadiske stammer. Ved noen anledninger i historien har muren blitt tvunget frem av angrep fra nord, som i 1644 da Qing-dynastiet erobret Ming-dynastiet Kina.
Byggingen av den første kinesiske mur tilskrives ofte Kinas første keiser Qin Shi Huangdi, som på 200-tallet f.Kr. utvidet og knyttet sammen flere tidligere murer til en lang forsvarslinje (Qin Shi Huangdis lange mur). Kina har gjennom historien vært utsatt for utallige angrep fra nomadiske befolkningsgrupper i nord. Keiseren beordret bygging av en sammenhengende mur fra øst til vest. Under ledelse av general Meng Tian ble bønder, soldater og kriminelle satt i arbeid. Titusener døde i tiårsperioden da byggingen pågikk.
thumb|Kart over muren|venstre|420x420px
På begynnelsen av 1200-tallet rykket mongolene sørover under ledelse av Djengis Khan. I løpet av noen få år mistet mellom 35 og 50 millioner kinesiske bønder livet, og mongolene tok makten i det veldige riket.
Deler av muren som var igjen i det 21. århundre var for det meste bygget under Ming-dynastiet på slutten av 1500-tallet. Lange strekk av muren er nedslitt og forfallen, eller forsvunnet der den er brukt som steinbrudd. Strekninger av muren er restaurert og har gjerne en høyden på seks til ti meter, slik det var vanlig på Ming-tiden. Flere godt restaurerte stykker av muren ligger nordvest og nord i byprovinsen Beijing, såpass nær selve byen at de lett kan besiktiges av turister på korte dagsutflukter. De mest besøkte partiene er ved Badaling og i noe mindre grad Simatai og Mutianyu. De restaurerte strekningen nær Beijing er blant verdens mest besøkte turistattraksjoner.
Den kinesiske mur er verdens lengste bygning og verdens største militære forsvarsstruktur. I en global avstemning som ble avsluttet 6. juli 2007, ble stedet utnevnt som ett av de moderne underverkene. I dag er muren fredet, og ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1987.
I 1932 gjentok eventyreren Robert Ripley«Robert Ripley», Vanity Fair en påstand fra 1893 om at muren er det eneste menneskelige byggverk som er synlig fra månen. Neil Armstrong bekreftet dette, men Geographical Magazine har siden påvist at det Armstrong så, var en skyformasjon.Julia Lovell: Den kinesiske mur (s. 30), Gyldendal, ISBN 978-82-05-36619-0
Historie thumb|Foto fra 1907Den kinesiske mur ble bygget i mange perioder som sammen strekker seg over et tidsrom på omtrent 2000 år.
Føydalstatene Qin, Yan og Zhao under Zhou-dynastiet begynte å bygge de nordlige forsvarsmurene på 300-talet f.Kr. Og under Ming-dynastiet på 1600-tallet ble de nyeste strekningene bygget. I mellom disse periodene bygget og renoverte Qin-dynastiet, Han-dynastiet, det nordlige Wei-dynastiet, det nordlige Qi-dynastiet, Sui-dynastiet og Jin-dynastiet muren.
Det er ofte den første keiseren av Kina, Qin Shi Huangdi, som har fått æren for å starte byggingen av den kinesiske mur. Under Qin-dynastiet (221–206 f.Kr.) beordret Qin Shi Huangdi general Meng Tian til å koble sammen noen eksisterende murer til en lengre mur. Flere av disse var bygget i perioden 770–481 f.Kr. Disse murene ble aldri koblet sammen med det som man i dag kaller den kinesiske mur, den delen som de fleste turister besøker ble bygget på slutten av 1560-tallet under Ming-dynastiets keiser Longqings regjeringstid under ledelse av general Qi Jiguang.
Muren er stort sett bygget på grensen mellom fruktbare jordområder og det nordlige steppelandskapet. Kina ville beskytte seg mot nordlige nomadiske stammer som Xiongnu, Xirong, Hunere, Mandsjuer og Mongolene. Men enkelte steder bygget man også murer for å forsvare okkupert land og muren kan også delvis hatt til hensikt å hindre egne innbyggere i å slippe unna skatter og militærplikter.
Murene før Qin-dynastiet miniatyr|Deler av den kinesiske mur bygget før Qin-dynastiet til og med 221 f.Kr. I De stridende staters tid (476–221 f.Kr.) var Kina delt inn i en rekke mindre føydale stater som ofte var i krig med hverandre. Flere av statene bygget kortere og lengre murer som beskyttelse mot andre stater eller mot nomader. Dette var på den siste delen av det Østlige Zhou-dynasti (770–256 f.Kr.).
Kongeriket Zhao utvidet sitt territorium i løpet av slutten av det 4. århundre f.Kr. under kong Wulings styre (325–299 f.Kr.) for også å omfatte området nord for den nordlige svingen av Huang He. For å befeste dette territoriet ble det i 300 f.Kr. bygget en mur fra Zhangbei i Hebei og vestover inn i Indre Mongolia nord for Ordosplatået langs Yin Shan nord for Huang He. Muren passerer dagens Hohhot og deretter forbi Baotou. Kong Wulings representant og faren Marquis Su bygde også i 333 f.Kr. ca 100 km forsvarsmur i tilknytning til Taihangfjellene i den sørlige delen av Hebei som beskyttelse mot Qi og Qin. Ingen arkeologiske funn er gjort etter denne muren, og den ble aldri en del av den senere kinesiske muren.
Under kong Zhaos regjeringstid (311–279 f.Kr.) bygde Yan (1000-talet–222 f.Kr.) en øst-vest forsvarsmur langs Yan-fjellkjeden for å holde tilbake nomadene. Muren starter i den vestlige Hebei-provinsen rundt Zhangjiakou eller Huailai og passerer omtrent 150 km nordvest for Beijing og fortsetter et stykke opp i Indre Mongolia forbi Chifeng og fortsetter inn i Liaoning-provinsen forbi Liaodong for å avslutte mot dagens Nord-Korea.
Under kong Zhaoxiang av Qin (306–251 f.Kr.) erobret Qin (778–207 f.Kr.) i 272 f.Kr. nabolandet Xirong i nordvest, og Qin-imperiets nye grense var nå i direkte kontakt med Hunernes territorium. For å sikre det erobrede territoriet bygde Qin-imperiet den svingete Yulin-muren fra sørlige Gansu i nordøstelig retning opp til nordlige Shaanxi. Muren begynte i Jingning, eller muligens lenger sør, og fortsatte deretter opp østsiden av Ordosplatået til Yulin, og kanskje enda lenger nord. Restene etter denne muren er fragmentarisk, noe som kan skyldes at den muligens aldri var en sammenhengende mur men har vært delt inn i strategiske seksjoner. Den krokete strekningen av muren følger terrengformasjonene, som skråninger fjellkanter. Jordhauger er funnet ved siden av muren, tre eller fire per kilometer, dette har sannsynligvis vært utkiksposter. Murseksjonene som Yan og Qin bygget regnes ikke som en del av hoveddelen av Den kinesiske mur men ytre seksjoner.
Qin-dynastiets mur miniatyr|Qin-dynastiets mur bygget i 215 til 206 f.Kr. som vanligvis anses å være grunnlaget for den kinesiske mur Under Qin-dynastiet (221–206 f.Kr.) ble hoveddelen av muren som i dag kalles Den kinesiske mur bygget.
I 221 f.Kr. hadde staten Qin vunnet borgerkrigen (De stridende staters tid), som varte et kvart årtusen, og samlet Kina til ett rike. Kongen av Qin, Ying Zheng, utropte seg selv til keiser av Qin-dynastiet og tok navnet Qin Shi Huangdi. Keiseren startet flere store byggeprosjekter, hvorav ett var byggingen av den kinesiske mur. General Meng Tian ble i 215 f.Kr. beordret til å drive Hunerne ut av landet, under denne kampanjen som varte til 209 f.Kr. ledet også Meng Tian byggingen av Qin-dynastiets nye mur. Ifølge Shiji strakte den nye muren seg fra Lintao (i den sørlige Gansu-provinsen) til Liaodong (området rundt halvøya i Liaoning-provinsen).
Qin-dynastiets mur bygget videre på de eksisterende Qin-, Zhao- og Yan-murene som ble renovert, utvidet og koblet sammen. Muren besto hovedsakelig av tre seksjoner; Den første seksjonen som ble bygget helt ny, den løp sannsynligvis langs vestsiden av Huang He opp til dens nordvestlige sving i Indre Mongolia, og fulgte deretter langs Huang He østover. I Indre Mongolia på østbredden av Huang He nær Wuhai og på sørbredden av elven ved Dalad er det funnet to 30 km lange murseksjoner som dateres til Qin-dynastiet. Ved Wuhan er det også funnet rester av signaltårn og festningsverk. Også sør for Zhongwei i Ningxia og sørover mot Jingyuan inn i Gansu er det funnet 10 km med mur fra Qin-dynastiet. Dette er sannsynligvis forsvarsmurene beskrevet i historikeren Sima Qians tekst. Den andre seksjonen ble bygget i øst-vest retning i indre Mongolia i området nord for den Huang He i Mellomste-Urat og østover ut forbi nord for Hohhot for deretter å koble til den eksisterende nordmuren fra kongeriket Zhao. Den tredje og østlige delen fulgte den tidligere Yan-muren muligens inn i dagens Nord-Korea. Den tidligere muren bygget av Qin-imperiet ble forsterket og utvidet nordover opp til den nordøstlige svingen av Huang He og sørover forbi Lanzhou og videre til Lintao.
Han-dynastiets mur miniatyr|Omtrentlig opptegning av Han-dynastiets mur som ble bygget rundt 206 f.Kr. til 39 e.Kr Han-dynastiets (206 f.Kr.–220 e.Kr.) mur, også kalt QinHan-muren, er en utvidelse og renovering av det tidligere Qin-dynastiets mur og var over 8000 km lang og kanskje så lang som 10.000 km, noe som gjør Han-dynastiets mur til Kinas histories aller lengste mur.
Det forutgående Qin-dynastiet falt som følge av en rekke samtidige bondeopprør som blusset opp på grunn av den nådeløse undertrykkelsen under Qin-keiseren. Den direkte foranledning til opprørene var en ordre om å henrette en gruppe på 900 arbeidere ved muren som på grunn av en regnstorm kom for sent til jobben. De dødsdømte gjorde motstand og ble kjernen i det som på kort tid vokste til en motstandshær på angivelig så mange som 300 000 mann. Under denne borgerkrigen og Qin-dynastiets fall i 206 f.Kr. begynte keiser Gaozu av Tang renoveringen av den tidligere Qin-muren rundt Huang He for å beskytte Kina mot de nå forente og mektige Xiongnu-nomadene. Etter et tungt militært nederlag mot Xiongnu i 200 f.Kr. ble Han-dynastiet tvunget til å gå med på et diplomatisk avtale, som ydmyket Han-dynastiet, om fred og handel med Xiongnu, og murbyggingen stoppet.
Den syvende keiseren i Han-dynastiet, Keiser Wu av Han (141–87 f.Kr.) tok makten i Kina, som etter 60 år uten store stridigheter nå var sterk, og startet krig med Xiongnu. I 127 f.Kr. ble området sør for Huang He gjenerobret og en storstilt restaurering av den tidligere muren ble utført. I tillegg til en større renovering ble det også bygget nye murer. Langs den nordlige grensen til Hebei og Indre Mongolia er det funnet murer fra tiden til keiser Wu som sannsynligvis i det minste delvis erstattet den tidligere Qin-dynastiets mur. Tårn ble bygget langs den nordlige veggen nord for Huang He og også landsbyer som var hovedkvarteret for forsvarsgarnisonene. Nord for det tidligere Qin-dynastiets nordmur ble det i 102 f.Kr. bygget to parallelle vegger i Indre Mongolia som går fra området nord for Hohhot vestover inn i dagens Mongolia. Keiseren var bekymret for at Xiongnu ville alliere seg med Qiang-stammene som bodde i dagens Tibet, og utvidet derfor muren vestover. En annen grunn til murens utvidelse vestover var å beskytte den nye handelsruten som senere skulle bli kjent som Silkeveien.