Landskap i Norge er, i motsetning til Sverige og Finland, ikke en offisiell betegnelse på nåværende eller tidligere administrative provinser, men kan brukes i den rent språklige, beskrivende betydningen, i naturgeografisk eller historisk forstand.
Norge har mange daler som kan kalles landskap. Historisk, og i en nordisk sammenheng, ender landskapsnavn ofte på etterstavelsene -land eller -fylke, noe som peker tilbake på de gamle småkonge- og jarledømmene fra før Norges samling. Noen er gamle folkeland, som Romerike , raumenes rike, eller Hadeland, hadenes land. Flere av disse landskapene finnes den dag i dag. Landskap må likevel ikke forveksles med fylke eller landsdel, selv om noen gamle landskapsnavn er tatt i bruk som fylkesnavn. Lenge ble Norge delt i Det søndenfjeldske og Det nordenfjeldske. Navnene som brukes i dag på de ulike landsdeler i Norge er, med ett unntak, ikke gamle. Bare navnet Trøndelag har en eldre historie enn 1800-tallet; Vestlandet, Østlandet, Nord-Norge og Sørlandet ble tatt i bruk på 1800–1900-tallet.
Agder Fosen eller Fosna Gauldalen Gudbrandsdalen Hadeland Haugalandet Hedmarken Helgeland Hordaland Hålogaland Innherred eller Innherad Jæren Lofoten Namdalen Nordland Nordmøre Numedal Ofoten Ringerike Romerike Romsdal Ryfylke Salten Solør Sunnmøre Toten Trøndelag Valdres Vesterålen Østerdalen
Se også Stift Amt Fylke Region Landskap (ulike betydninger) Landskap Villmark Naturlandskap Kulturlandskap Kulturmiljø Landskapsmaleri Distrikter i Norge
Litteratur
Referanser