For andre betydninger, se Cæsar (tittel).
Gaius Julius Cæsar (100 f.Kr–44 f.Kr)Det er en del diskusjon om datoen for Cæsars fødsel. Dagen er tidvis hevdet å være den 12. juli da hans høytid ble feiret etter guddommeliggjøringen, men det var skyldtes at hans virkelige fødselsdag kom i konflikt med Ludi Apollinares. Endel forskere, basert på datoene han holdt bestemte magistrater, har fremmet at han var født i år 101 eller 102 f.Kr., men det er alminnelig enighet blant forskere som holder fast ved år 100 f.Kr. jvfr. Goldsworthy, 30 var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken.
I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden.
Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus.
Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Tidlig liv og karriere thumb|Gaius Marius, Cæsars onkel. thumb|left|upright|Diktatoren Lucius Cornelius Sulla Cæsar ble født i patrisierfamilien gens Iulia, som hevdet å nedstamme fra Iulus, sønn av den legendariske trojanske prinsen Æneas, som det ble sagt var sønn av kjærlighetsgudinnen Venus. Dette ble fremhevet av Cæsar senere; på høyden av sin karriere bygde han et tempel til Venus Genetrix («Stammoren Venus») i Roma.Froude, James Anthony (1879): Life of Caesar . Prosjekt Gutenberg e-tekst. s. 67. Se også: Suetonius: Lives of the Twelve Caesars: Julius 6; Velleius Paterculus: Roman History 2.41; Virgil: Æneiden. Tilnavnet «Cæsar» hadde sin opprinnelse, i henhold til Plinius den eldre, fra en av forfedrene som var blitt født ved hjelp av keisersnitt (engelsk caesarean section) (fra det latinske verbet å kutte, caedere, caes-).Pliny the Elder (Plinius den eldre): Natural History 7.7. Misforståelsen om at Julius Cæsar selv ble født med keisersnitt er datert tilbake til minst 900-tallet (Suda kappa 1199 ). Julius var ikke den første som bar dette navnet, og i hans tid ble prosedyren utelukkende utført på døde kvinner, og Cæsars mor, Aurelia, levde lenge etter at han var født. Historieverket Historia Augusta forslår tre alternative forklaringer: at den første Cæsar i slekten hadde en tykk krone med hår (latin caesaries); at han hadde skinnende grå øyne (latin oculis caesiis); eller at han hadde drept en elefant (caesai på fønikisk) i kamp.Ørsted, Peter (2000): Gaius Julius Cæsar, forlaget Spartacus, Oslo, s. 101Historia Augusta: Aelius 2. Cæsar fikk preget mynter med bilder av elefanter på, noe som antyder at han selv likte denne tolkningen av navnet sitt. Til tross for avstamning fra oldtiden, hadde familien Julii Cæsares ingen større politisk innflytelse. Cæsars far, også kalt Gaius Julius Caesar, styrte den romerske provinsen AsiaSuetonius: Julius 1; Plutarch: Caesar 1, Marius: 6; Pliny the Elder (Plinius den eldre): Natural History 7.54; Inscriptiones Italiæ, 13.3.51-52, mens derimot hans mor, Aurelia Cotta, kom fra Cottae-grenen av Aurelia-familien, en rik, innflytelsesrik familie.
Svært lite er nedtegnet om Cæsars barndom.Plutarch: Caesar 1; Suetonius: Julius 1 I år 85 f.Kr. døde Cæsars far brått,Suetonius: Julius 1; Pliny the Elder: Natural History 7.54 og den seksten år gamle Cæsar ble da selv overhode for familien. Det påfølgende året ble han nominert til å bli den nye yppersteprest for guden Jupiter.Velleius Paterculus: Roman History 2.22; Florus: Epitome of Roman History 2.9 Ettersom den som innehadde denne posisjonen ikke bare måtte være patrisier, men også gift med en kvinne fra patrisierfamilie, brøt han sin forlovelse til en plebeiisk pike som han hadde vært sammen med siden barndommen, og giftet seg isteden med Lucius Cinnas datter Cornelia.Suetonius: Julius 1; Plutarch, Caesar 1; Velleius Paterculus: Roman History 2.41
Cæsars unge år kom i en urolig tid. Det var flere kriger gående fra år 91 f.Kr. til 82 f.Kr.. Skjønt fra 82 f.Kr. til 80 f.Kr., hadde diktatoren Lucius Cornelius Sulla utrensket Roma for sine politiske fiender. Cæsars tante på farssiden, Julia, hadde giftet seg med Gaius Marius, en fremragende general som sto bak flere reformer i den romerske hæren. Marius var også leder av popularene, en av fraksjonene i senatet. Mot slutten av Marius' liv, i 86 f.Kr., nådde de politiske stridighetene et høydepunkt, og spliden mellom ham og Lucius Cornelius Sulla førte til borgerkrig. Etter å ha bekjempet Romas fiende Mitridates i Anatolia kom Sulla tilbake og fikk seg selv utnevnt til diktator.Appian: Civil Wars 1.76–102; Plutarch: Sulla 24–33; Velleius Paterculus: Roman History 2.23–28; Eutropius: Abridgement of Roman History 5; Florus: Epitome of Roman History 2.9 Sulla fikk hundrevis av sine politiske fiender drept eller forvist. Cæsar, som nevø av Gaius Marius og svigersønn av Cinna, ble også forfulgt. Hans arv ble tatt fra ham, hans hustrus medgift, og hans presteembete, men Cæsar nektet å la seg skille fra Cornelia og måtte derfor gå i dekning. Truslene mot hans liv ble fjernet ved at hans mors familie gikk i mellom. Og på den siden fantes det støttespillere av Sulla, foruten også vestalinner. Sulla ga seg motvillig, og det er sagt at han hadde sett mange Marius'er i Cæsar.
Cæsar forlot Roma og gikk inn i hæren hvor han vant den militære dekorasjonen «borgerkransen», corona civica, for sin del under en betydningsfull beleiring. På et krigstokt til Bitynia nordvest i Anatolia mot Svartehavet for å gi støtte til kong Nikomedes' flåte, ble han værende så lenge ved kongens hoff at hans motstandere i Roma begynte å spre rykter om en affære med kongen, noe Cæsar benektet resten av livet.Suetonius: Julius 2–3; Plutarch: Caesar 2–3; Cassius Dio: Roman History 43.20 Ironisk nok var det tapet av presteembetet som fikk ham til å søke en militær karriere: Jupiters yppersteprest kunne ikke røre en hest, sove tre netter utenfor sin egen seng eller en natt utenfor Roma, eller kaste øyne på en hær.Smith, William: A Dictionary of Greek and Roman Antiquities: Flamen Da han fikk høre at Sulla var død i år 78 f.Kr., følte han seg trygg nok til å reise tilbake til Roma. Ved å være uten økonomisk midler etter hans arv var blitt konfiskert, levde han i et beskjedent hus i Romas område for lavere klasser.Suetonius: Julius 46 Isteden vendte han seg mot advokatvirksomhet. Der han ble kjent for sin framragende veltalenhet, fulgt av lidenskapelige fakter og en høy stemme. Samt en ubarmhjertig forfølgelse av tidligere guvernører, beryktet for pengeutpressing og korrupsjon.
En anekdote som Cæsar er kjent for, er gangen han ble tatt til fange av pirater. Rundt år 78 f.Kr., når Cæsar var litt over 20 år gammel, var han på vei over Middelhavet for å studere oratori. Han kom derimot aldri fram, fordi en gjeng silisiske pirater tok ham til fange. Cæsars første respons var å snu seg mot piratene og beordre dem rundt, fortelle vitser, og gi dem lovnader om at han skulle korsfeste dem alle. Piratene kunne ikke gjøre annet enn å le av dette. Og når de ville ha ham til å skaffe 20 talenter i løsepenger (sannsynligvis mange hundre tusen kroner i dag), insisterte ham på å heve summen til 50. Deretter sendte han reisefølget sitt til Roma, og 38 dager senere kom de tilbake for å betale piratene. Det piratene ikke visste, derimot, var at Cæsar skulle holde løftet han hadde gitt dem tidligere; så snart han var løslatt, samlet han opp en flåtestyrke, konfronterte piratene, og korsfestet dem alle.
Cursus honorum
På veg tilbake til Roma ble han valgt som militær tribun, noe som ble hans første skritt mot en politisk karriere. Han ble valgt til kvestor i år 69 f.Kr.,Freeman, 51 og løpet av det samme året, ga han en gravtale for sin tante Julia, Laudatio Iuliae amitae. Hans hustru Cornelia døde også dette året i barselseng. Barnet var dødfødt.Freeman, 52 Julias begravelse ble en politisk markering, ettersom Cæsar insisterte på at Marius' dødsmaske skulle bæres i prosesjonen. Dette var det første åpne angrepet på Sullas proskripsjoner. Etter hustruens gravferd, om våren eller tidlig på sommeren 69 f.Kr., dro Cæsar for å tjenestegjøre som kvestor i Spania.Goldsworthy, 100 Mens han var i Spania, ble det sagt at han kom over en statue av Aleksander den store. Han innså da hvor misfornøyd han var over hvor kort han selv var kommet, i en alder hvor Aleksander allerede hadde verden for sine føtter. Da han reiste tilbake i 67 f.Kr.Goldsworthy, 101, giftet han seg med Pompeia, et barnebarn av Sulla. Men som han senere skilte seg fra, etter at hans mor hadde hevdet at hun hadde vært involvert i seksuell løssluppenhet.Suetonius: Julius 5–8; Plutarch: Caesar 5; Velleius Paterculus: Roman History 2.43
I år 65 f.Kr., da han ble valgt til aedil. Embetet innebar regulering av byggeprosjekter, trafikk, handel og andre sider av dagliglivet i byen. Det var også aedilens oppgave å sørge for at det ble avholdt leker i Circus Maximus. Disse lekene ble bare i liten grad finansiert av staten, og det var derfor aedilens oppgave å skaffe penger. Dette betydde enorme kostnader fra egen formue. Cæsars leker var storslagne; ved et tilfelle fikk han ledet Tiberen inn på arenaen for å vise scener fra sjølivet. Han ble derfor meget populær, men også meget pengelens. På slutten av embetsåret, hadde han en gjeld på flere hundre talenter. Dette kunne satt en stopper for hans ambisjoner, ettersom han trengte penger for å bli valgt til høyere embeter.