Freden i Karlowitz (serbisk: Karlovci) var en fredsavtale signert den 26. januar 1699 i Sremski Karlovci (en by i dagens Serbia). Den avslutta den østerriksk-osmanske krigen (1683–1697) der osmanene ble slått i slaget ved Zenta. Det markerte slutten på den osmanske kontrollen i det meste av Sentral-Europa og starten på stagnasjonsfasen, samt at den etablerte Habsburgmonarkiet som den dominerende makten i Sentral- og Sørøst-Europa.
Etter en to måneder lang kongress mellom Det osmanske riket på den ene siden og Den hellige liga, en koalisjon av Det tysk-romerske riket, Det polsk-litauiske samveldet, Republikken Venezia og Peter I av Russland, ble en avtale signert 26. januar 1699. Habsburgmonarkiet fikk kontroll over Donau og erobret store deler av sentral-Ungarn (den osmanske provinsen Egir, provinsen Varad, det meste av provinsen Budin, den nordlige delen av provinsen Temeşvar), samt deler av provinsen Bosnia.
Fyrstedømet Transilvania forble nominelt selvstendig, men var underlagt det direkte styret til østerrikske guvernører.
Venezia fikk det meste av Dalmatia i lag med Morea (Peloponneserhalvøya i Sør-Hellas). Polen fikk tilbake Podolia, mens osmanene fikk beholde Beograd.
Kart og bilder thumb|left|Kart over det nordlige Balkanområdet i slutten av 1560-årene.thumb|center|Kart over den nordlige Balkan i 1699 etter avtalen.thumb|right|Kapellet som ble bygd på stdet der fredsavtalen ble undertegnet.
Se også Den store tyrkiske krig
Referanser
Kategori:Den store tyrkiske krig