thumb|Oscarsborg festnings beliggenhet i Oslofjorden Senkingen av «Blücher» skjedde den 9. april 1940 i Oslofjorden, nær Drøbak under den tyske invasjonen av Norge, med tysk kodenavn Weserübung-Nord.
Oscarsborg festning, under sin kommandant oberst Birger Eriksen, åpnet ild mot en tysk flåtestyrke ledet av admiral Oskar Kummetz, som seilte mørklagt opp Oslofjorden. Flåtestyrken hadde til hensikt å sikre Oslo og ta regjering, stortinget og kongefamilien til fange. Ved senkingen var festningenes våpen over 40 år gamle, og bemannet av uerfarne rekrutter. Tyskerne anså dermed ikke festningen som en trussel, og kun Norges militære visste om det kraftige torpedobatteriet.
Oscarsborg festnings våpen virket feilfritt, og ved å senke flaggskipet til den tyske invasjonsflåten, krysseren «Blücher», ble den tyske invasjonsstyrken forsinket nok til at kongen og regjeringen fikk tid til å flykte lenger nord.
Forløp
Situasjonen i Norge var kaotisk og forvirring rådet da rapporter om angrep fra en fremmed militær makt strømmet inn fra forskjellige områder i landet. Den aldrende obersten Birger Eriksen hadde ikke fått klare ordre om de innkommende krigsskipene var tyske eller allierte. Eriksen var innforstått med at selv om Norge var nøytralt, ville regjeringen gå inn på britisk side hvis Norge ble involvert i krigen. Bortsett fra offiserer og underoffiserer var nesten alle soldatene ferske rekrutter, og ble innkalt 2. april, syv dager før. Grunnet antallet ferske rekrutter ble ikke et minefelt lagt ut, da dette var planlagt å bli gjennomgått noen dager senere.
Oberst Eriksen og hans mannskap hadde ventet uvisse om hva som ville skje siden midnatt etter beskjeden om ukjente mørkelagte krigsskip i Oslofjorden. Han ga sin lille gruppe menn løyve til å spise på skift, mens han gikk til kommandantboligen for å hvile. I kommandantboligen befant hans datter Borghild Eriksen seg med hushjelpen Ellen, som hvilte i lenestolen fullt bekledd i håp om litt søvn i kaoset. Tre kvarter senere, rundt kvart på fire, ble Eriksen vekket av en telefon fra sambandssentralen. Det kom rapport om at vaktbåtene ved Filtvet hadde møtt den tyske skvadronen, som ikke bestod av to jagere som tidligere meldt, men sju fartøy – hvorav tre var tungt bevæpnede kryssere.Jacobsen, Alf R., foredrag av forfatter bak boken Blücher. Nedlastbart dokument hos OsloMilsamfund.no . Besøkt 27. mars 2015
Torpedobatteriet Kommandanten ved torpedobatteriet på Oscarborg festning hadde gått ut med sykemelding i mars 1940 og var fraværende da de tyske skipene i Kampfgruppe 5 seilet opp Oslofjorden. Grunnet dette overtok kommandørkaptein Andreas Anderssen fra Drøbak midlertidig kontrollen over batteriet. Anderssen hadde sluttet i Forsvaret og var nå losoldermann i Drøbak. Han ble kalt inn én måned før slaget.
Sent natten 8. april ble en uidentifisert flåte oppdaget mens den tvang seg forbi de andre befestningene i Oslofjorden. Oberst Eriksen kontaktet Anderssen og fikk ham til å bemanne torpedobatteriet. Ikledd sin gamle uniform ble Anderssen transportert over fjorden til det hemmelige våpenet.Hansen 2005: 49 Anderssen, som først hadde blitt kjent med batteriet i 1909, kjente det aldrende våpensystemet godtBjørnsen, Bjørn. «Fra time til time.» Aftenposten (2003), selv om han hadde sluttet ved torpedobatteriet i 1927.Hansen 2005: s. 48
Torpedobatteriet har tre heiser for torpedoer. Hver heissjakt har to heisstoler hvorav en og en kan låres ned til en avfyringstunnel ca tre meter under havflaten. I alt kunne seks torpedoer klargjøres i heisene for rask skyting. I tillegg hadde en ytterligere tre torpeder, men det ville ta noe tid å hale disse inn i ledige heisstoler. Kommandør Anderssen planla for to skudd i hver av de første skipene, deretter tre enkeltskudd.
Senkingen av «Blücher» Selv om hovedkampstasjonen for hovedbatteriet og øverstkommanderende ved Oscarsborg festning var på Håøya – nordvest for Søndre Kaholmen – valgte oberst Birger Eriksen å innta kampposisjon i reservestasjonen ved den østre flanken til hovedbatteriet.
Klokken 04:21 den 9. april ga Eriksen ordre om å åpne ild mot flaggskipet til den uidentifiserte flåten som presset seg mot hovedstaden.Ribsskog 1998: 50 Eriksen ble spurt om de skulle virkelig skyte med skarp ammunisjon. Eriksen svarte ja, før han føyde til en nå velkjent setning: «Enten blir jeg stilt for krigsrett, eller så blir jeg krigshelt. Fyr!».Lofoten krigsmuseum. (ekstern lenke) To granater fra de 28 centimeter Kruppkanonene «Moses» og «Aron» ble avfyrt mot den tyske krysseren «Blücher» på en avstand av rundt 950 meter. «Moses» og «Aron» var ladet med 255 kilos høyeksplosivsgranaterHauge 1995: 35, og å avfyre dem i aggresjon brøt med daværende regler om at varselskudd skulle utsendes først, slik befestningene lengre syd hadde gjort. Eriksen forklarte senere sin handling ved at det hadde blitt avfyrt varselskudd, til og med skarpladede skudd, lengre syd i Oslofjorden; og siden de tyske krigsskipene fortsatte nordover anså han det som unødvendig med ytterligere varselskudd. miniatyr|høyre|Birger Eriksen, øverstkommanderende ved Oscarsborg festning den 9. april. miniatyr|høyre|En av de tre 28 cm kanonene ved hovedbatteriet til Oscarsborg festning.
Den første salven traff «Blücher» rett foran aktermasten, og satte fyr på midten av skipet helt frem til fremre mast. Det første skuddet fra Hovedbatteriet var en nær bom. Det traff i fremre mast, nest øverste plattform. Her ble sjefen for det lette artilleriet Kapitänleutnant Hans Erich Puchammer med flere av sin stab drept. Trolig ødela dette skuddet den store avstandsmåleren i mastetoppen. Denne var beregnet på opp mot meter og var uten betydning på det korte holdet i sundet. Skuddet gjorde minimal militær skade på skipet. Det andre skuddet i salven traff fremre våpentårn – noe som satt videre fyr på skipet og sendte store deler av tårnet i fjorden.Ribsskog 1998: 51 Det andre skuddet var bedre, det traff lenger akter, lavt i overbygningen i nærheten av flyhangaren. Her ble det antent brann i diverse olje og i flyet på katapulten var det fortsatt ca 40 liter på tankene. Olje og bensin startet en brann som etter noe tid antente diverse ammunisjon som landingsstyrkene hadde plassert her. Trolig gikk også en eller flere 50-kilos bomber av i brannen. Dette skuddet, eller et av de påfølgende 15 cm fra Kopås slo ned i panserdekket litt over vannlinje. Her ble dekket slått ned, damp til turbin 1 ble brutt og det store E-verk 2 stoppet. Hovedbatteriet rakk kun disse to skuddene, da omladningstiden med 30 ferske rekrutter ikke tillot flere skudd. Kun besetning til én kanon var tilgjengelig. Denne ble fordelt på to kanoner og supplert med utrente soldater som kokker og gartnere. Blant personellet var Oscarsborgs kokker, som ble vekket for å hjelpe til ved batteriene. Det ble heller ikke tid til å avfyre den tredje kanonen, «Josva», som var ladet, men ubemannet.
Grunnen til at de to avfyrte skuddene gjorde så stor skade på «Blücher», var at den første granaten penetrerte siden av skipet og eksploderte i et ammunisjonslager. Ammunisjonslageret inneholdt oljekanner, røykdispensere, brannbomber, synkeminer og bomber for skipets Arado Ar 196 sjøfly. Skottene rundt ammunisjonslageret ble ødelagt, og oljen ble antent – noe som førte til en stor ildutvikling. Den andre granaten slo ut elektronikken til skipets hovedvåpen, noe som gjorde dem ute av stand til å svare på beskytningen. Det første skuddet slo i ildledingen fra Vormars. Dermed måtte hovedskytset benytte egne siktemidler Det første skuddet fra Hovedbatteriet var en nær bom. Det ble kun mindre skader i formasten. Om skuddet hadde kommet ca 2–3 meter til siden ville det vært en total bom. Det andre skuddet satte senterpropellen ut av drift, ødela E-verk 2 og kanon III, den aktre 10,5 cm på babord side.
Kopås og Husvik batteri Umiddelbart etter ildåpning fra Hovedbatteriet åpnet også de tre 15 cm kanonene ved Kopås batteri på østsiden av fjorden, ild. Skipet ble også beskutt med de mindre 57 mm maskinkanonene ved Husvik, som opprinnelig skulle beskytte de da fraværende minefeltene utenfor festningen. Maskinkanonsalvene ble konsentrert rundt skipets overbygning og luftvernsvåpenFjeld2 1999:36 og stagget «Blüchers» lette artilleri fra å svare ilden mens skipet seilet forbi.
Husvik batteri ble forlatt da «Blücher» seilte foran befestningen og åpnet ild fra sine mindre luftvernkanoner. Batteriet tok fyr, men ingen nordmenn døde. Til sammen traff ca. tretten 15 cm granater og tretti 57 mm granater krysseren. Et av skuddene fra Kopås ødela skipets styresystemer, og skipet måtte styres gjennom motor- og propellkontroll. «Blüchers» havaritjeneste ble sterkt skadet av de to batteriene, og brannslokningarbeidet ble kraftig svekket som følge av dette.
Angripernes identitet blir kjent En nå sterkt lammet «Blücher» passerte festningens våpen, og man hørte utbrudd av sang fra tyskerne. Norske kilder hevder at mannskapet brøt ut i å synge «Deutschland, Deutschland über alles».Hauge 1995: 36Tamelander&Zetterling 2001: 87Berg 1997: 13 Alf R Jacobsen i sin bok om Blücher avviser dette som en lite troverdig anekdote. Alt av landstridskrefter var innestengt under dekk. Mye av Blüchers mannskaper hadde tjeneste i fyrrom, motorrom, ildledningssentraler, e-verk, strømfordelingssentaler og lukkede kanontårn. Alle sto på tå hev for å følge skipssjefens ordre - så skulle mange forstyrre kommandoføringen med korsang? Det er derimot rapportert at kalde og frosne soldater på Askholmene skal ha sunget omtrent da skipet sank.
Ved dette tidspunktet ble mannskapet ved Oscarsborg festning sikre på hvem de sloss mot.Berg 1997, s. 12–13Ribsskog 1998, s. 45–50Grimnes 1990: 7–8 Eriksen mottok ca kl 03:38 melding fra vaktbåten «Furu» via Filtvet fyrstrasjon at det var hørt tysk tale ombord! Eriksen mottok senere en melding fra minesveiperen «Otra» som kunne bekrefte at skipene var tyske. Denne meldingen hadde allerede vært mottatt hos marinebasen i Horten kl. 04.10, men alvorlige kommunikasjonsproblemer hindret Oscarsborg i å motta beskjeden i tide, men da var Eriksen allerede informert fra Filtvet.
«Blüchers» svar på angrepet var ikke effektivt på grunn av at de mindre kanonene siktet for høyt, og av at hovedkanonene var blitt slått ut av hovedbatteriene ved Oscarsborg festning. De tyngre kanonene ombord forble skuddklare, men fant ingen militære mål. Kryssilden hadde vart i fem til syv minutter, og da kanonene stilnet ble ingen bevegelse oppdaget på dekk av skipet.
Kommandørkaptein Anderssen avfyrer torpedoene Etter salvene fra kanonene var «Blücher» i full fyr og alvorlig lammet. Kapteinen håpet uansett å kunne redde skipet. På dette tidspunktet kom «Blücher» inn i skuddfeltet til torpedobatteriet, Oscarsborgs hemmelige våpen. På en avstand av 500 meter åpnet den pensjonerte kommandørkapteinen Anderssen ild med førti år gamle østerriksk-ungarske Whitehead torpedoer.