Mo i Rana er en by på Helgeland i Nordland fylke. Den er administrasjonssenter i Rana kommune.
Byen Mo i Rana hadde innbyggere per 1. januar 2023 og består av tettstedene Mo og Hauknes.
Fra 1923 til 1964 var Mo i Rana et ladested og en egen bykommune. I 1964 ble bykommunen slått sammen med Nord-Rana og deler av Sør-Rana til den nye Rana kommune. I 1997 vedtok kommunestyret å gi Mo i Rana bystatus.
Geografi, historie og virksomhet
Beliggenhet
Mo i Rana ligger innerst ved Ranfjorden, sør for Saltfjellet og polarsirkelen. Ranelva, som er Nordlands nest lengste vassdrag, har sitt utløp i byen. Utenfor bykjernen finner vi Langneset på sørsiden og Båsmoen og Ytteren på nordsiden av Ranfjorden. Øst for bykjernen ligger Gruben på sørsiden og Selfors på nordsiden av Ranelva.
Byens betydning i distriktet Siden 1964 har byen vært hovedsete for Rana kommune, som i areal er den største kommunen i Nordland og den fjerde største i Norge.
Mo i Rana er en av fire byer på Helgeland; de tre andre er Mosjøen, Brønnøysund og Sandnessjøen. Den er også en av tre industribyer i Nordland, sammen med Narvik og Mosjøen.
Den 1. januar 1838 ble Mo sete i Mo herred, som frem til 13. mars 1839 også omfattet Sør-Ranen sogn (senere Hemnes herred). Fra 1. januar 1923 til 31. desember 1963 var Mo også en selvstendig bykommune. Siden 1. januar 1964 har den vært administrativt sentrum i Rana kommune.
Næringsliv og arbeidsplasser thumb|«Havmannen», skulptur av den engelske billedhuggeren Antony Gormley fra laget av arktisk granitt i . Ligger i Ranfjorden, rett utenfor Mo i Rana Mo i Rana vokste opp som et handelssentrum på det nordlige Helgeland etter at Lars Aagaard Meyer i 1860 fikk tillatelse av Kong Karl IV til å drive butikk innenfor byens eldste bebyggelse på Moholmen. Meyer spilte en viktig rolle lokalt samt i Nord-Sverige, hvor en utstrakt handel spilte en rolle i nødsårene på slutten av 1860-tallet.
Etter andre verdenskrig ble Mo i Rana kjent som en industriby med hjørnesteinsbedriftene Norsk Jernverk (1946–1988) og Norsk Koksverk (1964–1988). Norsk Jernverk ble i 1946 den dominerende industriplass i byen og regionen, og var sterkt medvirkende til at folketallet økte fra 9 364 i 1946 til 22 492 i 1964. Etter privatiseringene i 1988 er de ulike delene av virksomheten siden 1990 videreført av det største industrimiljøet Mo industripark, under ledelse av Mo Industripark AS. Industriparken har i dag 110 bedrifter og 2335 ansatte (per september 2015).
Mo i Rana ble tidligere ofte omtalt som «Jernverksbyen», hvor Norsk Jernverk var en hjørnesteinsbedrift. I byens industrihistorie har også virksomheter som DIOC, Rana Gruber, og Norsk Koksverk hatt en sentral plass. AS Norsk Jernverk ble vedtatt avviklet i 1988, og siden da har byen gjennomgått en omfattende omstilling. For å sikre fortsatt bosetting og aktivitet i byen, vedtok Stortinget i underkant av én milliard kroner til omstrukturering av næringsvirksomheten. Blant annet ble jernverkstomta omstrukturert til Mo Industripark, som per 2025 huser 110 bedrifter og i underkant av 3000 arbeidsplasser. Blant annet holder Elkem, Momek, Ferroglobe og Freyr til i industriparken.
Driften av jernverket ble overtatt av Fundia Armeringsstål, som senere ble kjøpt opp av spanske Celsa Group. I 2024 ble Celsa-gruppens virksomhet i Norden kjøpt opp av tsjekkiske investorer, som driver jernverket videre under navnet 7 Steel Nordic.
Som ledd i omstillingen fikk byen også en rekke nye statlige arbeidsplasser, herunder Nasjonalbiblioteket, Statens innkrevingssentral og NRKs lisensavdeling. Lisensavdelingen ble avviklet i 2019, men de tapte arbeidsplassene ble delvis erstattet av nye arbeidsplasser ved Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket ble etablert i Mo i Rana i 1989 med en avdeling som ligger både over og under bakken. Bygningen inneholder avansert utstyr for mikrofilming, filmrestaurering og digitalisering. Institusjonen arbeider med bevaring av papir, foto, film og datamateriale. Inngangen til lagringshallene er lagt så høyt oppe i fjellsiden at et potensielt høyere havnivå som resultat av en nedsmelting av polkapper og isbreer ikke vil skade kulturskattene.
Gjennom datterselskapet Evry Card Services har Tietoevry etablert seg i Mo i Rana. Selskapet driver hovedsakelig med produksjon av bankkort og overvåkning av kortsvindel, og har i 2025 over 300 ansatte. Evry Card Services oppsto etter oppkjøpet av TAG Systems, og produserte i 2016 omtrent 11 millioner kort i året.
I 2013 åpnet Campus Helgeland i sentrum av byen, som har studietilbud tilknyttet UiT og Nord universitet. Flere statlige institusjoner er etablert i Mo i Rana, blant annet Nasjonalbiblioteket, NRKs lisensavdeling, Statens innkrevingssentral, Posten Kommunikasjon og Nordland Teater.
Radio 3 Rana er byens lokalradio. Rana Blad er eneste lokalavis. Rica Meyergården hotell er det største hotellet.
Rana Produkter er en attføringsbedrift som ble opprettet i 1968. Bedriftens virksomhetsområde er primært grafisk produksjon, men også silketrykkeri, bokbinderi, gravør, skilt, skiltsystasjon, lysreklame/reklameartikler og eget trykkeri.
Idrettsliv og kulturliv Sagbakken stadion ble åpnet i 2009 og brukes av de lokale fotballklubben Rana Fotballklubb. Hoppbakken Fageråsbakken befinner seg i Langneset, og eies av Mo Skilag. Skillevollen idrettspark ligger på Båsmoen. Det innbefatter Skillevollen alpinsenter med to hoppbakker, skiskytterarena, lysløype og en bakke for barn. Idrettshallen Ranahallen inneholder en m² storstue for idrett og kommersielle messer, innbefatter svømmehallen Moheia bad. Utenfor hallen er det en utendørs kunstgressbane med fjernvarme. Kulturelle aktiviteter ivaretas av Rana museum, Kinoteateret, Nordland Teater og Åarjelhsaemien Teatere (sørsamisk teater), såvel som av musikkfestivaler og en rekke foreninger og lag.
Infrastruktur Byen er et kommunikasjonssentrum og et møtepunkt for transportårer. E6 passerer gjennom byen, nordover til Bodø (229 km), og sørover til Mosjøen (87,9 km) og Trondheim (477,5 km). Øst for bykjernen møtes E6 og riksvei 12 (Rv12); der skifter Rv12 navn til Europavei 12 og knytter byen sammen med Sverige og Finland. Østover er det ca 40 km til riksgrensen, 97,4 km til Hemavan og 473,6 km til Umeå, før veien fortsetter med ferje over til Vasa, og videre til Helsingfors (1013 km). I vestlig retning skifter Rv12 navn til fylkesvei 17, populært kalt «kystriksvegen», og gir vegforbindelse med Helgelandskysten. Det er 68 km til Nesna og 96,9 km til Kilboghamn i Rødøy kommune.
Etymologi Mo er et utbredt og gammelt gårdsnavn, som flere steder er blitt til navn på sokn eller bygder. Det kommer fra norrønt mór, pluralis móar, som betyr «mo» eller «tørr sandslette». Det var opprinnelig navnet på en gård på stedet, og har gjennom historien forekommet i flere ulike former: Møe og Moe i 1567, Mou i 1610, Moe i 1614, Moen og Moenn i 1661 og Mo i 1666. Gården omtales under manntallet i 1666 som Mo i Raens fiering, i Helgeland prosti, i Alstahaug prestegjeld.Digitalarkivet: Mo , Helgeland prosti, Salten prosti, Prestemanntall 35, 1664 - 1666, Alstahaug prestegjeld, Rana fjerding I 1723 og senere brukes navnene Moe og Mo.
Det pågår i 2021 navnesak for å vedta offisiell skrivemåte av bynavnet på samisk. Flere varianter har vært i bruk, på sørsamisk: Måefie/Måehvie, umesamisk: Måhvie/Måhfie, eldre: Mååfie/Mååfe og nordsamisk: Muoffi.
Betydningen av ordet Rana er mer usikker. I 1500- og 1600-årene ble navnet skrevet Radenn, Rade, Raenn, Raen (1666) eller Ran []. Ran var dativ-formen av Rana (nominativ), men ble brukt som nominativ, hvorav navnet Ranen oppstod (1731). Navnet Rana ble tatt i bruk av den lokale administrasjonen i 1920.
'Rana' kan være avledet av det norrøne elvenavnet Raðund. Raðr betyr snar, rask, snøgg, radig, og knyttes til Ranelva,Oluf Rygh: Norske Elvenavne. Efter offentlig Foranstaltning udgivne med tilføiede Forklaringer av K. Rygh i Christiania, 1904 men det kan også henvise til strømmen i Ranfjorden. Elvenavnet Radantia (idag Rednitz) i Tyskland har en beslektet urindoeuropeisk opprinnelse i *rodhos, «elveløp».Hans Krahe: Alteuropäische Flussnamen, Beiträge zur Namenforschung 4, 1953Hans Krahe: Unsere ältesten Flussnamen, Wiesbaden, O. Harrassowitz, 1964, Online Computer Library Center 10374594
Geografi thumb|Moholmen, Mos eldste bydel, har fortsatt en gate med de opprinnelige bygningene. Langs jernbanen på sjøsiden ligger den gamle bydelen på Moholmen samt et område som på 1990-tallet ble fylt ut og bebygd med Fjordgården hotell, Statens innkrevingssentral, TAG systems, Byporten kjøpesenter og boliger. På den andre siden av jernbanen ligger byens sentrum, med kjøpesentre, rådhus og gågater.
Sistnevnte er for en stor del oppvarmet med fjernvarme fra stålverket i byen.
Det er vegforbindelse nordover over Saltfjellet til Fauske og Bodø, sørover til Mosjøen og Trondheim, mot vest til Nesna, og mot øst over Umbukta til Sverige. Flyplass på Røssvoll, 11 km fra sentrum.
Historie Navnet Rana er avledet fra norrønt Raðund, som synes opprinnelig å ha vært navnet hovedelva gjennom byen, Ranaelva/Ranelva, men har også gitt navn til fjorden, Ranfjorden, og landskapet rundt fjorden. Stedsnavngransker Oluf Rygh knyttet Raðun til gammelnorske (h)raðr i betydningen «snøgg, snar, rask», kanskje med henvisning til strømmen i fjorden.Sandnes, Jørn; Stemshaug, Ola (1997): Norsk stadnamnleksikon, 4. utg., Oslo: Det Norske Samlaget, s. 355
Fra gammelt av er Mo et handelssentrum på Helgeland. Det har vært jordbruk siden jernalderen, selv om kysten ble ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av nordlandsbåter og fangstprodukter har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en sped byutvikling samt et klebersteinbrudd av betydning på Alteren, på vestsiden av Ranfjorden. Etter 1730-årene var det sommerstid et samemarked på Mo. I 1770-årene ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer ved kongelig reskript rett til å drive landhandel.
Handelsaktiviteten blomstret etter hvert opp. Rundt 1880 står L.A.Meyer Skipsekspedisjon årlig for utskiping av ca. 800 båter, som i hovedsak er produsert i Rana. Firmaet mottok ett år et parti på 24 000 ryper fra Tärnaområdet. Rypene gikk i hovedsak til eksport til England.
Strekningen fra Mo til Umbukta ble bygd ferdig som vinterveg i 1883 mens mellomriksvegen ble ikke ferdig på svensk side før i 1939.
Under felttoget i Norge i 1940 ble det landsatt britiske styrker i Mo i Rana for å stoppe de framrykkende tyske styrkene. Den 1. mai ble en britisk jager satt inn for å bevokte kysten. I tillegg kom ett britisk uavhengig kompani direkte fra Storbritannia til Mo den 3. mai. Dette kompaniet var en del av Operasjon Scissors Force.
thumb|Under det tyske felttoget i Norge var østerrikske gebirgsjäger i front hele veien fra Trøndelag til Narvik. Disse elitesoldatene kommer fra det 6. bergjegerkompani. Tekst på baksiden av bildet: «Beim vormarsch muss schon in Mo? Sein. Die männer tragen schon erbeutete englische sonnenbrillen. Ganz vorne Otto Erlacher!»
«20-30-årene var preget av arbeidsledighet og mye fattigdom. Mange hadde nødsarbeid og de som arbeidet i Mofjellet var privilegerte. Her var det også bedre betalt. Den beste driftsperioden før krigen var fra 1937 til 1940. Under krigen ble gruvene drevet av tyskerne i en periode fra 1941 til 1943. L.A.Meyer var en viktig instans i nærings- og kulturlivet i Rana før krigen og presten var en ivrig forkjemper for fullføringen av Nordlandsbanen,» minnes mangeårig stortingsrepresentant og lokalpolitiker i Rana, Per Karstensen.