Tafjordvassdraget er et vassdrag i Fjord kommune i Møre og Romsdal. Det har sine fjerneste kilder ved grensen mot Skjåk i Innlandet, en delstrekning følger fylkesgrensen. Vassdraget er utbygd av Tafjord Kraft med åtte vannkraftverk. Vassdraget har tre hovedgrener: Kaldhusdalen, Rødalen og Reindalen. Reindalen er forholdsvis flat og har flere mindre grener.
Normal årsnedbør for nedbørsfeltet ligger under 1000 mm. 80 % av nedbørsfeltet på mer enn 1000 meter over havet og omfattes dels av Tafjordfjella.Tafjord: Kraftanleggene i Tafjord. Udatert hefte utgitt av selskapet, PDF lest 22.1.2013. Deler av nedbørsfeltet for ligger i Skjåk og Stranda kommuner. I tillegg blir vann overført fra 34 km2 nedbørsfelt overført av øvre del av Ottavassdraget (blant annet Grønvatnet) til Tafjordvassdraget og brukt i kraftverkene der. Fylkesmannen oppgir nedbørsfeltet til 388 km2 hvorav 5 % i Stranda kommune, 25 % i Skjåk og resten i Norddal (Fjord kommune).Naturfaglige konsesjonsvilkår knyttet til kraftutbygging i Møre og Romsdal. En oversikt over regulerte vassdrag. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, rapport nr 3, 1993. Vassdragets naturlige nedbørsfelt på 313 km2 har et tilsig på 493 millioner m3.
I lavlandet ved fjorden er det under 900 millimeter nedbør årlig, mens det høyfjellet rundt faller rundt 2000 millimeter i gjennomsnitt.
Nedbørsfeltet grenser mot nedbørsfeltene for Muldalselva, Otta, Rauma, Norddalsvassdraget (Herdalen) og Geirangerelva. Elven er lakseførende 1,5 km fra sjøen. Den ble behandlet med rotenon mot lakseparasitten gyrodactylus salaris i 1986.
thumb|left|Karitinden i Tafjordfjella/Reinheimen ligger på vannskillet mellom Tafjordvassdraget, Rauma og Otta Ingeniørene Bachke og Homan kjøpte vassdraget av grunneierne i 1898, og solgte rettighetene videre til belgieren Max Custor i 1907. Staten kjøpte vassdraget (etter eget Stortingsvedtak) i 1909 for 185.000 kroner fra Custor. Vassdragsdirektøren la planer for statlig kraftutbygging i Tafjord. Staten solgte videre til kommunene på langs Storfjorden (med Ålesund i spissen) med formål å sikre allmenn elektrisitetsforsyning. Argumenter mot salg ved debatten i Stortinget var blant annet at staten burde satse på salpeterproduksjon i Tafjord eller kanskje jernverk. Strømforsyning fra Tafjord til Ålesund forutsatte oppføring av høyspentlinjer i uveisomt terreng.
Referanser Tenfjord, Johan Kåre (1992): Tafjord Kraftselskap 1917–1992. Ålesund: Kraftselskapet.
Kategori:Fjords geografi Kategori:Strandas geografi Kategori:Skjåks geografi Kategori:Norddal