Anna Andrejevna Akhmatova (russisk: Анна Андреевна Ахматова,opprinnelig Anna Gorenko, født i Bolsjoj Fontan nær Odessa, død 5. mars 1966 i Domodedovo nær Moskva) var en russisk lyriker.

Liv og virke Bakgrunn Anna Gorenko ble født som tredje barnet i en søskenskare på fire døtre og to sønner på kurstedet Bolsjoj Fontan i Odessaområdet. Hennes far, Andrej Antonovitsj Gorenko (1848–1915), var adelsmannАnna Achmatova // Krugosvet., maskiningeniør ved flåten, senere kollegieassessor, da familien flyttet til hovedstaden Sankt Petersburg. Hennes mor, Inna Erazmovna Stogova (1856–1930), var i fjern slekt med poeten og oversetteren Anna Bunina (1774–1829). I sine nedtegnelser noterte Anna Akhmatova: «I min familie skrev ingen dikt så langt øyet kunne se, bare den første kvinnelige russiske poeten Anna Bunina, som var moster til min morfar Erazm Ivanovitj Stogov…» (1797–1880). Morfarens hustru, Anna Jegorovna Motovilova, var datter til Jegor Nikolajevitj Motovilov, som var gift med Praskovja Fedosejevna Motovilova (født Akhmatova)Praskovja Fedosejevna Motovilova (Achmatova)s släktträd, hvis pikenavn Anna Gorenko valgte som litteræry pseudonymTjernych V. А. Rodoslovnaja Anny Andrejevny Achmatovoj // Pamjatniki kultury. Novyje otkrytija. Pismennost. Iskusstvo. Archeologija. — Jezjegodnik, 1992. og som stammet fra Tatar Khan Ahmat eller Den gyldne horde.Björkegren, Hans. Dikten som skugga och spegling: Anteckningar om Anna Achmatova. Inngår i Ett poem utan hjälte och andra dikter av Anna Achmatova. Urval, tolkning, förord och kommentarer av Hans Björkegren. Stockholm 1978, s 18. Anna Akhmatovas far var delaktig i hennes navneendringsvalg. Da han fikk høre om sin da syttenårige datters poetiske forsøk bad han henne om ikke å skjemme ut hans navn.

Virke Sammen med bl.a. Osip Mandelstam var Akhmatova kjent som del av gruppen kalt akmeistene, en dikterretning i Russland på 1920-tallet. Hun har skrevet diktsamlingene Aften og Den hvite skare, samt kjærlighetslyrikk. Akhmatovas foreldreløse, som besto av blant annet Josif Brodskij, var en gruppe russiske poeter som hentet inspirasjon fra Akhmatova.

Den russiskefødte britiske filosofen Isaiah Berlin var 1945-1946 stasjonert på en britiske ambassaden i Moskva. Berlin hadde i oppdrag å lage en rapport om sovjetisk utenrikspolitikk; istedet skrev han en grundig rapport om tilstanden i kulturlivet under stalinismen. Berlin møtte forfatteren Boris Pasternak og Berlin ble særlig berørt av møtet med Akhmatova. Møtet med Berlin hadde stort betydning for Akhmatova som reflekterte over Berlin i sine dikt. Pasternak og Akhmatova fortalte om den åndelige undertrykkelsen under stalinismen.

Mottakelse Anna Amatova ble kjent med Ingeborg Bachmann mot slutten av 1964. Bachmann beundret Akhmatova, og dediserte diktet Wahrlich til henne.Andrea Stoll: Ingeborg Bachmann: Der dunkle Glanz der Freiheit. Bertelsmann Gütersloh, 2013, ISBN 3570101231, side 281 Akhmatovas betydning for Bachmann er tydelig også på andre måter: da Bachmann i 1967 forlot Piper Verlag, var det en protest mot at forlaget lot den tidligere Hitlerjugendlederen Hans Baumann oversette Akhmatovas dikt.Andrea Stoll: Ingeborg Bachmann: Der dunkle Glanz der Freiheit. Bertelsmann Gütersloh, 2013, ISBN 3570101231, side 295

Litteratur Wolfgang Hässner: Anna Achmatowa. (monografi), Rowohlt, Reinbek 1998, ISBN 3-499-50563-0. Nadeschda Mandelstam: Erinnerungen an Anna Achmatowa. Fra russisk til tysk av Christiane Körner. Kommentert og med etterord av Pawel Nerler. Suhrkamp, Berlin 2011, ISBN 978-3-518-22465-6.<ref>Felix Philipp Ingold: [http://www.nzz.ch/nachrichten/kultur/literatur/freundschaft_in_zeiten_des_terrors_1.14038126.html Freundschaft in Zeiten des Terrors.] Bokanmeldelse i Neue Zürcher Zeitung 3. januar 2012, hentet 27. juli 2015.</ref> Elke Schmitter: Anna Achmatowa. Herzschlag der Erinnerung. I: Leidenschaften. 99 Autorinnen der Weltliteratur''. München 2009, ISBN 978-3-570-01048-8.

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Russiske forfattere Kategori:Personer fra Odesa