Den nøytrale allierte er en vanlig betegnelse på Norge under første verdenskrig. Uttrykket ble innført av historiker Olav Riste i 1963 i hans doktoravhandling The Neutral Ally: Norway’s Relations with Belligerent Powers in the First World War.thumb|2. august 1914 innkalte regjeringen nøytralitetsvernet. Her ser vi 3. hjulrytterkompani på Gimlemoen i 1914. Foto: Statsarkivet i Kristiansand
Krigsutbruddet Norge var ikke utpreget tyskvennlig eller britiskvennlig ved krigsutbruddet. En del intellektuelle, ikke minst Arnulf Øverland, tok parti for Tyskland, både av sympati med tysk kultur, og fordi de reagerte på den britiske blokaden som fra 1916 avskar tyskerne fra matvareimporten de var avhengige av, og skapte hungersnød i Tyskland.[https://www.deutschlandfunk.de/steckruebenwinter-1917-100.html Kålrabivinteren 1917, deutschlandfunk.de]</ref><ref>«Kampen i kjøkkenet; slaget på hjemmefronten var nesten like avgjørende som krigen i skyttergravene», Spiegel En seier basert på utsulting av sivilbefolkning og befestet med Versaillestraktaten, opprørte mange.«Arnulf Øverland, en mann med sin egen mening», daria.no]</ref> En del ingeniører og offiserer var utdannet i Tyskland og hadde kontakter og nettverk der; norske kunstnere hadde fått sine gjennombrudd i Tyskland. Tegneren Olaf Gulbransson arbeidet i det tyske tidsskriftet Simplicissimus fra 1902 til 1944,Østby, Leif: «Olaf Gulbransson» i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 2. juni 2026 fra og norske forfattere var mye lest i Tyskland.<ref>[https://www.forskning.no/andre-verdenskrig-historie-humaniora/hvorfor-kastet-folk-i-nazi-tyskland-seg-over-boker-fra-norge-pa-et-advokatkontor-pa-lillehammer-finner-vi-svar/2622007 Bård Amundsen: «Hvorfor kastet folk i Nazi-Tyskland seg over bøker fra Norge?» 22, februar 2026, forskning.no Andre søkte heller vestover.
Ved krigsutbruddet ble det sagt at dersom Norge ble dratt inn i konflikten, var det ønskelig at Norge ikke havnet på motsatt side av britene.
Etter krigsutbruddet ble nøytralitetsvernet innkalt 2. august, og etter samarbeid med Sverige erklærte Norge seg nøytralt 8. august 1914. Norge skulle være «fullkomment nøytralt».Stortingstidende 1914, p. 2891-2891
Nøytralitetserklæring Nøytralitetserklæringen var nokså generell, og grunnlaget for norsk nøytralitetspolitikk var ønsket om å stå utenfor krigen. Norsk utenrikspolitikk skulle derfor balansere nøytraliteten ved å ta hensyn til importen, først og fremst kornvarer, sukker og nødvendige råvarer til landbruk, industri og fiskerier, og på den andre siden ta hensyn til eksportnæringene. I utgangspunktet skulle dette være en smal sak, ettersom både Storbritannia og Tyskland hadde fordel av at Norge var nøytralt. Problemer oppsto likevel fordi Norge lå innenfor interessesfærene, og norsk nøytralitet ble derfor mer alliertvennlig mot slutten av verdenskrigen.
Nøytralitetsbalansen Utenriksminister Nils Claus Ihlen skulle balansere de krigførende makters motstridende interesser, også da situasjonen tilspisset seg i 1916 med Nordsjøblokaden, britisk kullblokade og tysk uinnskrenket ubåtkrig. Norges forhold til Storbritannia og Tyskland hadde vært forholdsvis uproblematisk frem til da, og de krigførende parter respekterte i stor grad norsk nøytralitet. I august 1916 signerte Norge en lukrativ fiskeavtale med Storbritannia. Dette i seg selv var ikke en nøytralitets-brytende avtale, men Tyskland uttrykte stor misnøye ettersom de ikke fikk vite om avtalen før etterpå. I oktober 1916 og januar 1917 innførte Storbritannia kullblokade mot Norge som straff for kobberkis-eksporten til Tyskland. Denne vinteren var kald, spesielt i storbyene, og Norge var avhengig av kull fra Storbritannia for å overleve.
Referanser
Litteratur Andersen, Roy (2014). 1914 - Inn i katastrofen. Oslo: Aschehoug Berg, Roald (1997). "Nordisk Samarbeid 1914-1918". IFS Info 4/1997 Frey, Marc (2000) "The Neutrals and World War One". Forsvarsstudier 3/2000
Fuglum, Per (1988). "Norge under første verdenskrig". Norges historie bind 12: Norge i støpeskjeen, 1884-1920. Oslo: Cappelen.
Riste, Olav (1965). The neutral ally: Norway's relations with belligerent powers in the First World War. Oslo: Universitetsforlaget
Vogt, Per (1938). Jerntid og jobbetid: En skildring av Norge under verdenskrigen. Oslo: Grundt Tanum Kategori:1900-tallet i Norge