Giovanni «Gianni» Vincenzo Infantino (født 1970) er en jurist og idrettsleder som siden 2016 har vært president i fotballorganisasjonen FIFA. Han er statsborger av Sveits (fødeland), Italia og Libanon. Han var generalsekretær i UEFA fra 2009 til 2016, hvor han blant annet hadde en sentral rolle i innføringen av Financial Fair Play og utvidelsen av EM i fotball til 24 lag. Siden 2020 har han også vært medlem av Den internasjonale olympiske komité (IOK).
Hans forgjenger Sepp Blatter har kritisert Infantio for hvordan han blander sport og politikk, blant annet ved å etablere en «FIFA fredspris» som ble gitt til Donald Trump.
I 2025 fikk Infantino utbetalt lønn og godtgjørelse fra FIFA på totalt tilsvarende 57 millioner norske kroner.
Bakgrunn og utdanning Gianni Infantino ble født 23. mars 1970 i Brig, Sveits. Han er sønn av italienske innvandrere med røtter i regionene Calabria og Lombardia.
Han studerte jus ved Université de Fribourg, hvor han avla juridisk embetseksamen.
Han er gift med en libanesisk kvinne og ble libanesisk statsborger i 2025.
Karriere Infantino innledet sin lederkarriere som generalsekretær ved International Centre for Sports Studies ved Universitetet i Neuchâtel på slutten av 1990-årene.
UEFA Infantino begynte i UEFA i august 2000. I januar 2004 ble han direktør for organisasjonens avdeling for juridiske saker og klubb-lisensiering, før han i 2007 ble visegeneralsekretær. I oktober 2009 overtok han som generalsekretær etter David Taylor.
Som generalsekretær ledet Infantino UEFAs administrasjon. I denne perioden arbeidet UEFA blant annet med innføringen av Financial Fair Play, videreutvikling av organisasjonens turneringer og økt kommersiell støtte til medlemsforbundene. Som generalsekretær var Infantino involvert i utvidelsen av EM i fotball 2016 fra 16 til 24 lag.
Infantino var også en av drivkreftene bak etableringen av UEFA Nations League. Han bidro også til utviklingen av UEFA Nations League og planleggingen av EM i fotball 2020, som opprinnelig skulle arrangeres i 13 europeiske land før antallet senere ble redusert til 11.
I 2015 ledet Infantino UEFAs forhandlinger med den greske regjeringen etter forslag om en ny idrettslov som fulgte i kjølvannet av vold, korrupsjon og uro i gresk fotball. UEFA og FIFA støttet det greske fotballforbundets advarsel om at Hellas kunne bli suspendert fra internasjonal fotball dersom myndighetenes inngrep ble ansett som brudd på fotballorganisasjonenes prinsipp om uavhengighet.
FIFA Ved siden av arbeidet i UEFA var Infantino medlem av FIFAs reformkomité. Etter at UEFA president Michel Platini ble suspendert høsten 2015, fikk Infantino støtte fra UEFAs eksekutivkomité til å stille som kandidat ved presidentvalget i FIFA. Han lanserte sitt kandidatur 26. oktober 2015 og gikk blant annet til valg på å utvide VM i fotball fra 32 til 40 deltakende lag.
26. februar 2016 ble Infantino valgt til president i FIFA for en periode på tre år. Han etterfulgte Sepp Blatter og ble den første italieneren som ble valgt til vervet.
Kort tid etter valget ble Infantino omtalt i dokumentene fra Panama Papers. Opplysningene gjaldt en avtale om TV-rettigheter som han hadde medundertegnet mens han arbeidet i UEFA, og som senere ble knyttet til personer tiltalt i den amerikanske etterforskningen av korrupsjon i FIFA. Infantino avviste at han hadde hatt kontakt med de tiltalte og uttalte at han var overrasket over oppslagene.
I juli 2016 innledet etterforskningskammeret i FIFAs etikkomité en undersøkelse av om Infantino hadde brutt FIFAs etiske regelverk. Undersøkelsen ble avsluttet uten at det ble konstatert brudd på regelverket. Infantino ble også gjenstand for en langvarig etterforskning i Sveits knyttet til flere ikke-offentliggjorte møter med den sveitsiske riksadvokaten Michael Lauber og statsadvokaten Rinaldo Arnold i 2016 og 2017, mens Laubers kontor etterforsket korrupsjon i internasjonal fotball.
I januar 2017 vedtok FIFAs råd enstemmig å utvide verdensmesterskapet til 48 lag fra og med VM i fotball 2026. Samme år uttalte Infantino at alle kvalifiserte lag, supportere og funksjonærer måtte få adgang til vertslandet for et verdensmesterskap, som en reaksjon på USAs innreiserestriksjoner overfor flere muslimsk-dominerte land.
Infantino ble gjenvalgt som FIFA-president uten motkandidat i 2019. Samme år tok han til orde for å utvide VM i fotball for kvinner fra 24 til 32 lag og for å doble premiepengene, noe FIFAs råd senere vedtok med virkning fra mesterskapet i 2023. I september 2019 ba Infantino iranske fotballmyndigheter legge fram en tidsplan for hvordan kvinner skulle få kjøpe billetter til VM-kvalifiseringskamper, og tok til orde for at kvinner skulle få adgang til herrelandskamper i Iran.
Under Infantino har antallet FIFA-turneringer økt fra to til 20, og antallet komiteer fra syv til 35. Fra 2016 til 2026 ble de økonomiske tilskuddene til medlemsforbundene firedoblet.
I 2021 kritiserte Infantino planene om en europeisk superliga og uttalte at klubber som valgte å bryte ut av de etablerte turneringene måtte akseptere konsekvensene av dette.
I november 2025 innstiftet Infantino FIFAs fredspris, og USAs president Donald Trump mottok den første prisen under en seremoni i Washington, D.C. i desember samme år. Både prisen og tildelingen ble møtt med kritikk, blant annet fordi Trump samme år aktivt hadde arbeidet for å bli tildelt Nobels fredspris uten å lykkes.
I juni 2026 anmeldte den tidligere UEFA-presidenten Michel Platini FIFA og Infantino til franske påtalemyndigheter. I anmeldelsen hevdet Platini at Infantino hadde medvirket til en kampanje med falske anklager og utilbørlig påvirkning med sikte på å hindre hans kandidatur til presidentvervet i FIFA.
Organisasjon og økonomi Under Infantinos presidentperiode er FIFA blitt utvidet, både når det gjelder antall turneringer og organisasjonens økonomi. Antallet FIFA turneringer har økt under Infantino, samtidig som de økonomiske tilskuddene til medlemsforbundene er blitt firedoblet fra 2016 til 2026.
I 2026 foreslo Infantino å selge en minoritetsandel i FIFA Forward Enterprise (FFE), et selskap opprettet for å forvalte deler av FIFAs kommersielle virksomhet, for å finansiere en økning i utviklingstilskuddene til medlemsforbundene på 4,2 milliarder amerikanske dollar. Forslaget møtte sterk motstand fra flere medlemsforbund. President i Norges Fotballforbund, Lise Klaveness, uttalte at Infantino hadde mistet mye tillit og at prosessen var en «varslet ulykke». Etter trusler om boikott fra blant annet UEFA trakk FIFA forslaget.
VM i Russland 2018 Etter VM i fotball 2018 omtalte Infantino mesterskapet i Russland som «det beste verdensmesterskapet noensinne». Året etter mottok han den russiske Vennskapsordenen av president Vladimir Putin. Uttalelsen og utmerkelsen vakte oppmerksomhet fordi tildelingen av mesterskapet til Russland hadde vært omstridt, blant annet i kjølvannet av korrupsjonssaken i FIFA i 2015, Russlands krig mot Ukraina og kritikk av landets behandling av LHBT personer og etniske minoriteter.
VM i fotball 2022 I forkant av VM i fotball 2022 i Qatar ble Infantino spurt om forholdene for migrantarbeidere som hadde deltatt i byggingen av VM infrastrukturen. Han uttalte at arbeid ga menneskene «verdighet og stolthet», og fremholdt at FIFA gjennom verdensmesterskapet hadde bidratt til bedre arbeidsforhold og sosiale reformer i Qatar.
Dagen før åpningskampen i VM anklaget Infantino vestlige land for hykleri i kritikken av Qatars menneskerettighetssituasjon og hevdet at dialog, fremfor fordømmelse, var veien til forbedringer. Han uttalte at «det vi europeere har gjort de siste 3000 årene, burde vi be om unnskyldning for de neste 3000 årene før vi begynner å gi moralske formaninger».
VM i fotball 2026 Under VM i fotball 2026 fikk Infantino kritikk for omfattende bruk av privatfly stilt til disposisjon av Qatar. I juli 2026 ba USAs president Donald Trump FIFA om å revurdere det røde kortet som ble gitt til den amerikanske spilleren Folarin Balogun under kampen mot Bosnia-Hercegovina. FIFA opphevet deretter den automatiske utestengelsen, noe som utløste kritikk fra blant andre UEFA og det belgiske fotballforbundet. Infantino avviste at avgjørelsen var politisk påvirket og uttalte at FIFAs disiplinærkomité handlet uavhengig.
Etter verdensmesterskapet meldte flere medier at Trump vurderte Infantino som sin foretrukne kandidat til vervet som FNs generalsekretær.
VM i fotball 2030 I forkant av tildelingen av VM i fotball 2030 ble Infantino beskyldt for å ha tilrettelagt budprosessen slik at Spania, Portugal og Marokko, med åpningskamper i Argentina, Paraguay og Uruguay, sto igjen som eneste kandidat. Ifølge The New York Times bidro dette også til å bane vei for Saudi-Arabias ubestridte bud på VM i fotball 2034.
I 2026 støttet Infantino diskusjoner om å utvide VM i 2030 til 64 lag, med begrunnelsen at flere mindre fotballnasjoner burde få mulighet til å delta. Forslaget fikk senere støtte fra CONMEBOLs president Alejandro Domínguez.
VM i fotball 2034 Etter at Saudi-Arabia sto igjen som eneste kandidat, kunngjorde Infantino 31. oktober 2023 at landet skulle arrangere VM i fotball 2034. Ifølge The New York Times oppfordret Infantino medlemsforbundene i Asias fotballforbund til å samle seg om det saudiarabiske budet, samtidig som andre asiatiske kandidaturer ble motarbeidet. Tildelingsprosessen ble kritisert av menneskerettighetsorganisasjoner og flere fotballkommentatorer, som pekte på sammenhengen mellom Saudi-Arabias bud og landets finansiering av FIFAs utvidede klubb-VM.
Utmerkelser og priser Nasjonale frameless|upright=0.25 – Gullkraven for sportsfortjenester, fra Italias olympiske komite (2017)
Priser 2006: San Giorgio d’Oro, fra Reggio di Calabria
Æresbenevnelser 2025: Æresborger av Reggio di Calabria
Internasjonale frameless|upright=0.25 – Storkors av Andeskondorordenen, Bolivia (2016) frameless|upright=0.25 – Tredje klasse av Fortjenstordenen, Brunei frameless|upright=0.25 – Offiser av Boyacá-ordenen, Colombia (2022) frameless|upright=0.25 – Tredje klasse av Bintang Jasa, Indonesia (2023) frameless|upright=0.25 – Kommandør av Fortjenstordenen, Republikken Kongo (2019) frameless|upright=0.25 – Presidentens fortjenstmedalje, Kosovo (2025) frameless|upright=0.04frameless|upright=0.15frameless|upright=0.04 – Vennskapsmedaljen, Mongolia (2026) frameless|upright=0.25 – Kommandør av Fortjenstordenen, Niger (2017) frameless|upright=0.04frameless|upright=0.15frameless|upright=0.04 – Vennskapsordenen, Russland (2019) frameless|upright=0.25 – Vennskapsordenen, Usbekistan (2025)
Fra organisasjoner 2023: Den olympiske orden i gull, fra Kirgisistans olympiske komite 2023: Diamond of Asia, fra Asian Football Confederation 2024: South American Football Order of Merit, fra CONMEBOL 2025: Grand Gold Medal of Merit, fra Bolivias fotballforbund
Fotnoter
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:FIFA-presidenter Kategori:Sveitsiske jurister Kategori:Personer fra Brig Kategori:IOK-medlemmer