Se pekerside for flere forekomster av St. Olavs plass. St. Olavs plass (1-5, 2) er en plass i Oslo, beliggende i krysset St. Olavs gate, Munchs gate, Langes gate og Universitetsgata. Den fikk sitt navn i 1864 og er oppkalt etter Olav den hellige (995–1030).
I romanen Sult lar Knut Hamsun den kvinnelige hovedpersonen Ylajali bo i nr. 2: «Endnu før klokken blev syv om aftenen gjorde jeg mig en tur op til St. Olavsplass og kikket i smug op til vinduerne i nummer 2.» I 2007 foreslo derfor byråd for byutvikling Merete Agerbak Jensen at plassen skulle omdøpes til Knut Hamsuns plass.
Anlegget av plassen Plassen ble regulert i forbindelse med utbyggingen av Meyerløkka etter en plan av senere stadskonduktør, arkitekten Georg Andreas Bull. Den er formet som en litt irregulær femkant, med fem gater strålende ut fra hvert hjørne, hvorav St. Olavs gate er gjennomløpende. Midt på plassen ble det anlagt et basseng med en fontene av støpejern. Arkitekt G. A. Bull kjøpte hjørnetomten (nr. 1) mot nordvest og oppførte sin private bolig her. Bygårdene som ellers lå ut mot plassen, fikk brede fasader som bidro til å avgrense den som plassrom.
Av gårdene rundt plassen står bare St. Olavs plass 2 tilbake fra anleggstiden. Denne fornemme bygården, som danner fondmotiv for Universitetsgata, ble oppført i 1872 av eiendomsutvikleren og eiendomsspekulanten Olaus Johnsen. Han var byggherre for et titalls leiegårder på Meyerløkka og bodde selv i en leilighet i andre etasje i denne gården.
Etterkrigstiden og 2000-tallet I etterkrigstiden ble plassens monumentale virkning sterkt redusert av at bassenget og fontenen er fjernet, og særlig av at Helserådets nybygg Domus Nova (nr. 5) ble oppført uten fasade mot plassen, etter utvidelse av gatene på begge sider. Ved det hjørnet av nr. 5 som vender mot plassen, står den 12,2 meter høye skulpturen Tetraeder i naturbetong av den spansk-norske billedhuggeren Rámon Isern, oppsatt i 1969.Gunnar Sørensen: Fargelegg byen! Oslo kommunes utsmykninger. Oslo kommune, Kulturetaten, 2009, ss. 173-75 og 434. ISBN 978-82-90128-64-2
I 2007 og 2008 ble plassen rehabilitert av ACK Arkitekter, med nye trær (blant andre Tokyokirsebær), gategulv i naturstein og sittemøbler. Gategulvet med brostein og en sort ring rundt lysfontenen skal redusere kjørefarten og markere plassen som fotgjengerareal.
Den norske billedkunstneren Sven Påhlsson laget en 17 meter høy lysfontene som står oppført sentralt midt på plassen, synlig i de to aksene plassen inngår i: fra Slottsparken til St. Olavs kirke og fra plassen til Rådhuset. Lysbrønnen der fontenen står, er i sort basalt, obelisken i senter av brønnen er fra Mongolia.Beret Aspaas: «Naturstein definerer plassen.» park & anlegg 3/2010, side 7–8. Lysfontenen ble åpnet av prinsesse Märtha Louise 17. mars 2009.
Nummer 2 huser restaurant Ylajali, Bar Babylon og Café Tekehtopa (fra 1997 først som Apotheket). Lokalene huset tidligere Rikshospitalets Apothek. Bygningen er fra 1872. Den ble oppført som et treetasjers herskapshus med to leiligheter i hver etasje.
Galleri
Referanser
Litteratur Lars Roede: Stjerneplassen. I Byminner,1-2010, s. 12-27. Om plassens historie frem til lysfontenen.
Eksterne lenker
Olav Torvund om plassen Prinsesse Märtha Louise tenner Lysfontenen på St. Olavs plass. Samferdselsetaten, mars 2009 (lest 17. mars 2009)
Kategori:Plasser i Oslo Kategori:Veier i bydel St. Hanshaugen Kategori:Olav den hellige