Margit Inger (Mai) Lindegård Solem (født 4. juli 1919, død 15. mars 1968 på Tjøme i Vestfold), også kjent under psevdonymet Synnøve Christensen, var en norsk skuespiller, forfatter, motstandskvinne under andre verdenskrig og etter krigen – sammen med ektemannen Odd Solem – grunnlegger av Norges første behandlingshjem for barn med psykiatriske lidelser.
Skuespiller Fra 1935 til 1943 var hun skuespiller ved Det Nye Teater. Hun medvirket i 1938 i den norske filmen Lenkene brytes, og står oppført på rollelisten som Mai Lindegård.
Forfatter
Debut i 1940 I 1940 debuterte hun som romanforfatter med boken Jeg lever videre. Dette er en tidstypisk roman for unge kvinner, der forteller-jeget «Inger Sofie Wilhelmine Holter» i en frisk og humoristisk tone forteller om sin familie og sitt liv, som ikke er fritt for motgang.
Motstandsarbeid i landflyktighet I 1943 flyktet Mai Lindegård til Sverige der hun fortsatte forfatterkarrieren. Ved siden av forfattere som Nordahl Grieg, Sigrid Undset, Cora Sandel, Johan Borgen, Sigurd Hoel og Inger Hagerup ble hun i 1943 publisert i antologien Utenfor norskegrensen - norske forfattere i dikt og prosa som ble utgitt på Bonniers forlag i Sverige. Med bidraget «En liten historie» står hun oppført under forfatternavnet Synnøve Christensen. I denne novellen skriver hun innledningsvis om verdenssituasjonen i 1943, der fire millioner jøder og halvannen million polakker allerede var blitt myrdet.
Etterkrigstiden Etter at det ble fred i Norge i 1945 vendte hun tilbake til hjemlandet. Hun utga både romaner, noveller og en barnebok på norske forlag. Den svenske lyrikeren Gunnar Ekelöf omtalte henne i en av sine bokanmeldelser for Bonniers Litterära Magasin (BLM) som en «Oslo-bohem», og skrev at hun var en forfatter «allvarligt att rekna med».
Bibliografi (utvalg)
Som Mai Lindegård 1940 Jeg lever videre (roman)
Som Synnøve Christensen 1943: Ja, jag är en norsk kvinna 1943: Det kommer dagar efter dessa, 1944: Förbrända hjärtan 1945: Sønn av første ekteskap (roman), Gyldendal Norsk Forlag – omslagsillustrasjon av Fredrik Matheson 1947: Mor Maria (roman bygget over fortellingen om Jesu mor. Boken ble utgitt på nytt i 1966 av Den norske bokklubben. Ifølge vaskeseddelen fra 1966 ble førsteutgaven utgitt samtidig i Danmark, Sverige og Norge, og vant da en skandinavisk litteraturpris.) 1950: Kaleidoskop (noveller), omslagsillustrasjon av Johnny Halvorsen 1952: Det tause huset (roman) 1955: Døtrene Lindeman: roman fra rokokkotiden, omslagsillustrasjon av Fredrik Matheson 1966: Urnene (roman), omslagsillustrasjon av Terje Fuglseth. Boken bærer dedikasjonen «Til min mann lege Odd Solem - til minne om lagmann Erik Solem» 1966: Lille myggeben (barnebok), med illustrasjoner av datteren Maria Veronica Solem (kalt «nos» på bokens kolofonside) Mange av hennes bøker er oversatt til andre språk.
Familie Hun var datter av sjåfør Hans Frithjof Lindegaard og Gerda Lindegård.
Hun var gift to ganger, fra 1942 til 1948 med forfatteren, oversetteren og redaktøren Waldemar Christoffer Brøgger. Senere giftet hun seg med legen og psykiateren Odd Solem; sammen ble de foreldre til billedkunstneren Maria Veronica Solem.
Bestyrer av behandlingshjem for barn I 1949 kjøpte Mai Lindegård og hennes ektemann, legen Odd Solem, gården «Eidene» eller «Eiane» på Tjøme. Der etablerte de «Mai Lindegaards Stiftelse, dr. Solems Klinikk for nervøse barn», og drev Norges første behandlingshjem for barn med psykiatriske lidelser. Institusjonen tok imot barn av begge kjønn, og ekteparet Solem var sammen ansvarlige for driften frem til Mai Lindegård Solem døde. I 1974 ble eiendommen skjenket til Norges Røde Kors.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Norske skuespillere Kategori:Norske forfattere Kategori:Personer fra tidligere Tjøme kommune Kategori:Personer fra Færder kommune Kategori:Norske helseledere