Roger Vernon Scruton (født 27. februar 1944, død 12. januar 2020) var en britisk filosof og forfatter. Han spesialiserte seg innen estetikk og politisk filosofi. Han er også kjent for å ha fremmet et tradisjonelt konservativt syn.Garnett, Mark; Hickson, Kevin. Conservative thinkers: The key contributors to the political thought of the modern Conservative Party, Oxford University Press, 2013, sidene 113–115.
Fra 1982 til 2001 var Scruton redaktør for tidsskriftet The Salisbury Review. Han skrev over 50 bøker innen filosofi, kunst, musikk, politikk, litteratur, kultur, seksualitet og religion. Han skrev også flere romaner og to operaer. Blant hans mest kjente utgivelser er The Meaning of Conservatism (1980), Sexual Desire (1986), The Aesthetics of Music (1997) og How to Be a Conservative (2014). Noen av Scrutons bøker er også oversatt til norsk. Scruton var også bidragsyter i den offentlige debatten, blant annet i The Times, The Spectator og New Statesman.
Fra 1971 til 1992 var Scruton foreleser og professor i estetikk ved Birkbeck College i London. Deretter holdt han flere deltidsstillinger innen akademia, blant annet i USA. Han ble kjent gjennom 1980-tallet for å ha hjulpet til med å sette akademiske undergrunnsnettverk på bena i det Sovjet-kontrollerte Øst-Europa. For dette ble han tildelt Den tsjekkiske republikks fortjenstmedalje av første klasse, som han fikk overrakt av Václav Havel i 1998.Day, Barbara. The Velvet Philosophers, London: The Claridge Press, 1999, 281–282.
Scruton ble slått til ridder i 2016 for sin «innsats for filosofi, undervisning og offentlig utdannelse».
Oppvekst og utdanning
Familiebakgrunn Scruton ble født i Buslingthorpe, Lincolnshire.Cumming, Naomi. "Scruton, Roger" , Grove Music Online, January 2001. Hans foreldre var John «Jack» Scruton, som var en lærer fra Manchester, og Beryl Claris Scruton (født Haynes). Scruton vokste opp med to søstre i Marlow og High WycombeWroe, Nicholas. "Thinking for England", The Guardian, 28 October 2000. Etternavnet Scruton tilkom famiien relativt sent. Fødselsattesten til Jacks far oppgav navnet Matthew Lowe, etter Matthews mor, Margaret Lowe (Scrutons oldemor); ingen far ble nevnt. Men Margaret bestemte av ukjente grunner at sønnen hennes skulle bli oppdratt som Scruton i stedet. Scruton har undret på om hun tok navnet etter å ha jobbet ved den tidligere Scruton Hall i Scruton, Yorkshire, og om det muligens var der hans far var blitt unnfangetScruton, Roger. England: An Elegy, A&C Black, 2001, 139–140.
Jack vokste opp i et såkalt back-to-back hus, som ble bygget for arbeidere under den industrielle revolusjon, i Upper Cyprus Street, Acoats, som er et område i den indre bydel av Manchester. Jack fikk et stipend til Manchester High School, en grammar school.England: An Elegy, 141. Scruton fortalte The Guardian at Jack hadde et hat for de øvre klassene, og elsket landet, mens Beryl var glad i romantisk fiksjon og underholdning.Wroe, Nicholas. "Thinking for England", The Guardian, 28 October 2000. Han beskrev sin mor som en som «holdt idealet høyt om en dannet atferd og sosial utmerkelse som … [hans] far satt seg fore å knuse med betydelig skadefryd».Scruton, Roger. Gentle Regrets: Thoughts From a Life. Continuum, 2005
Utdannelse miniatyr|høyre|Scruton studerte ved Jesus College, Cambridge (1962-1965 og 1967-1969). Foto: Robert Edwards Scruton studerte ved Jesus College i Cambridge (1962–1965 og 1967–1969). Han var forskningsstipendiat ved Peterhouse College i Cambridge fra 1969 til 1971.
Han bodde sammen med sine foreldre, to søstre og hunden Sam i et beskjedent hus i Hammersley Lane i High Wycombe.Gentle Regrets, s. 89 Selv om foreldrene var oppdratt som kristne, anså de seg selv som humanister, så hjemmet var en «religion-fri sone».Scruton, Roger. "The New Humanism", American Spectator, mars 2009. I likhet med resten av familien hadde Roger Scruton et anstrengt forhold til sin far Jack. Scruton skrev i Gentle Regrets: «Venner kommer og går, hobbyer og ferier påvirker ens indre landskap som flyktige solstråler i en sommervind, og lengselen etter tegn på kjærtegn blir konsekvent holdt i sjakk av frykten for [hans] fordømmelse.» (engelsk: «Friends come and go, hobbies and holidays dapple the soulscape like fleeting sunlight in a summer wind, and the hunger for affection is cut off at every point by the fear of judgement.»)Gentle Regrets, 94
Etter å ha bestått eksamenen som i England er kjent som «11-plus», kunne han begynne på grammar school. Han gikk på Royal Grammar School High Wycombe fra 1954 til 1962. Han forlot skolen med toppkarakter i matematikk, fysikk og kjemi. Resultatene var så gode at han fikk et stipend til å studere realfag ved Jesus College i Cambridge, i tillegg til et statlig stipend. Scruton skriver at han ble utvist fra skolen kort tid etter, da rektor fant skolens scene i brann, og en halvnaken jente som forsøkte å slukke den, under ett av Scrutons stykker.Gentle Regrets, 34. Da han fortalte familien at han hadde fått plass ved Cambridge, sluttet faren å snakke med ham.Edemariam, Aida. «Roger Scruton: A pessimist's guide to life», The Guardian, 5 juni 2010.
Planen var å studere realfag ved Cambridge – der han følte seg «åndelig hjemme, om enn sosialt fremmedgjort (som praktisk talt enhver grammar school-gutt)» – men allerede den første dagen på universitetet byttet han til filosofistudiet.Se Gentle Regrets, s. 34 for sitatet. Han ble uteksaminert i 1965, og tilbragte deretter noen år utenlands. Blant annet underviste han ved L'Université de Pau et des Pays de l'Adour i Pau, der han møtte sin første kone, Danielle Laffitte.Scruton, Roger; Dooley, Mark. Conversations with Roger Scruton. London & New York: Bloomsbury Publishing, 2016, s.18, s. 35.
I 1967 begynte han på doktorgradsstudier ved Jesus College, og ble deretter ansatt som forsker ved Peterhouse College (1969–1971), der han bodde med Laffitte når hun ikke var i Frankrike. Det var ved et besøk hos henne under studentopprøret i mai 1968 at Scruton først omfavnet konservatismen. Han var i Latinerkvarteret i Paris og så studentene velte biler, smadre vinduer og rive opp brostein for å kaste på politiet, og følte for første gang i livet «et veldig politisk sinne».Gentle Regrets, s. 37.
«Jeg innså plutselig at jeg tilhørte den andre siden. Det jeg så var en ustyrlig mobb av selvopptatt middelklassepøbel. Når jeg spurte mine kamerater hva det var de ønsket, hva de forsøkte å oppnå, var alt jeg fikk til svar tåpelig marxistisk tåkeprat. Det vemmet meg, og jeg tenkte at det måtte finnes en vei tilbake til forsvaret av vestlig sivilisasjon mot disse greiene. Det var da jeg ble konservativ. Jeg visste at jeg heller ønsket å bevare ting enn å rive dem ned.»
Aktivisme i Sentral-Europa miniatyr|høyre|Roger Scruton under en forelesning i Budapest, september 2016. Foto: Elekes Andor Fra 1979 til 1989 var Scruton en aktiv støttespiller for dissidenter i Tsjekkoslovakia under kommunistpartiets styre, og knyttet forbindelser mellom landets dissident-akademikere og deres kolleger ved vestlige universiteter. Som en del av Jan Hus Educational Foundation, besøkte han og andre akademikere Praha og Brno, nå i Tsjekkia, til støtte for et undergrunns utdanningsnettverk startet av den tsjekkiske dissidenten Julius Tomin, smuglet inn bøker, organiserte forelesninger og til gjorde til slutt det mulig for studenter å studere til en ekstern Cambridge-grad i teologi (det eneste fakultetet som svarte på forespørselen om hjelp). Det var strukturerte kurs og samizdat-oversettelser, bøker ble skrevet ut, og folk satt eksamen i en kjeller med papirer smuglet ut gjennom diplomatsekken.Hanley, Seán (2008). The New Right in the New Europe: Czech Transformation and Right-wing politics, 1989–2006. London: Routledge, 47.
Scruton ble arrestert i 1985 i Brno før han ble utvist fra landet. Den tsjekkiske dissidenten Bronislava Müllerová så ham gå over grensen til Østerrike: «Det var dette store tomrommet mellom de to grensepostene, helt tomt, ikke et eneste menneske i sikte bortsett fra en soldat, og over det brede tomrommet trasket en engelsk filosof, Roger Scruton, med sin lille sekk til Østerrike.» 17. juni samme år ble han plassert på indeksen for uønskede personer. Han skrev at han også hadde blitt fulgt under besøk i Polen og Ungarn.
For sitt arbeid med å støtte dissidenter ble Scruton tildelt første juni-prisen i 1993 av den tsjekkiske byen Plzeň, og i 1998 ble han tildelt Tsjekkias fortjenstmedalje (førsteklasse) av president Václav Havel. I 2019 tildelte den polske regjeringen ham Republikken Polens fortjenstorden. Scruton var sterkt kritisk til skikkelser i Vesten - spesielt Eric Hobsbawm - som «valgte å frikjenne» forbrytelsene og grusomhetene til tidligere kommunistiske regimer.Scruton, Roger (18 February 1987). "The Day of Reckoning for the Apologists: Western collaborators with Soviet communism must be held accountable". Los Angeles Times. Hans opplevelse av dissidentenes intellektuelle liv under 1980-tallet kommunistiske Praha er nedtegnet i fiktiv form i hans roman Notes from Underground (2014). Han skrev i 2019 at «til tross for appellene til polakkene, ungarerne, rumenerne og mange flere, er det de sjenerte, kyniske tsjekkerne som jeg mistet hjertet mitt til og som jeg aldri har fått det tilbake fra.»
Filosofiske og politiske synspunkter
Estetikk Scruton spesialiserte seg gjennom hele sin akademiske karriere på estetikk. Fra 1971 til 1992 underviste han i estetikk ved Birkbeck College. Hans doktorgradsavhandling dannet grunnlaget for hans første bok, Art and Imagination (1974), der han hevdet at «det som utmerker den estetiske interesse fra andre former for interesser, er at den involverer en verdsettelse av noe for sin egen del».Samuel Todd, Cain, «Imagination, Attitude and Experience in Aesthetic Judgement» (PDF). Postgraduate Journal of Aesthetics, april 2014
Siden utga Scruton The Aesthetics of Architecture (1979), The Aesthetic Understanding (1983 og 1997), The Aesthetics of Music (1997), og Beauty (2010). I 2008 ble en konferanse holdt over to dager ved Durham University, for å bedømme hans innvirkning på feltet, og i 2012 ble en samling av hans essays om estetikk utgitt av Palgrave Macmillan som Scruton’s Aesthetics.«Scruton's Aesthetics», Department of Philosophy, Durham University, 6. november 2012; Hamilton, Andy; Zangwill, Nick. Scruton's Aesthetics, London: Palgrave Macmillan, 2012.
Under en debatt i regi av Intelligence Squared (BBC), fremmet Scruton (med historikeren David Starkey ved sin side) påstanden «Storbritannia har blitt likegyldig overfor det som er skjønt», ved å holde opp et bilde av Botticellis Fødselen av Venus ved siden av et bilde av Kate Moss.Bayley, Stephen. «Has Britain become indifferent to beauty?», The Guardian, 22. mars 2009. Senere samme år skrev Scruton boken Beauty (2010) og presenterte den som en dokumentar hos BBC Two, Why Beauty Matters. Der argumenterer han for at skjønnhet bør bli gjenreist til sin tidligere og tradisjonelle posisjon innen kunst, arkitektur og musikk. Han skrev at han da mottok «flere enn 500 e-poster fra seere, som, alle utenom én, ga uttrykk for noe i stilen 'Gudskjelov for at noen som sier det som må bli sagt'».Scruton, Roger. «On Defending Beauty», The American Spectator, mai 2010.
Scruton var spesielt kjent for sine bidrag innen musikkestetikk; han skrev flere innflytelsesrike bøker om temaet, inkludert The Aesthetics of Music (1997), Understanding Music (2009) og Music as an Art (2018), i tillegg til en rekke artikler og foredrag.Lecture 7: Hearing music, The Stanton Lectures 2011-12, University of CambridgeLecture 8: The music of the spheres, The Stanton Lectures 2011-12, University of CambridgeThe Classical Tradition Today, Danube Institute 2016
Konservatisme miniatyr|høyre|Edmund Burkes konservatisme utøvde en viktig innflytelse på Scrutons filosofi. Portrettmaleri av Joshua Reynolds (1769)|238x238pk