thumb|M84 flashbang-granat Flashbang er en ikke-dødelig eksplosiv granat lagd for å desorientere en fiendes sanser. Ved detonasjon produserer en granaten et blendende lysglimt og et ekstremt høyt smell.
Flashbang brukes typisk av politi og militære styrker i taktiske situasjoner, som gisselredninger, høyrisikoarrestasjoner eller opprørskontroll, for å desorientere og distrahere motstandere.
Opprinnelig utviklet for å simulere eksplosjoner under militær trening, ble flashbang-granater først brukt av den britiske hærens spesialstyrke, Special Air Service, sin antiterroravdeling på slutten av 1970-tallet,Bonneville, Leigh, The SAS 1983-2014 (Elite), Osprey Publishing, 2016, , p.9 og har siden blitt brukt av politi- og militærstyrker over hele verden.McEvoy, Matthew, et al. "State violence against protesters: Perspectives and trends in use of less lethal weapons." Torture Journal 34.1 (2024): 35.
Til tross for deres mindre dødelige natur, kan flashbang-granater fortsatt forårsake skade og skade eller drepe når de detoneres i nærheten. De kan også utløse branner.
Effekter
Flashbang-granater er designet for å produsere et blendende lysglimt på rundt 7 megacandela og et høyt smell på over 170 desibel.
Konstruksjon I motsetning til en splintgranat er flashbang-granater konstruert med et hylster som er designet for å forbli intakt under detonasjon og unngå fragmenteringsskader, samtidig som de har store sirkulære utskjæringer for å slippe gjennom lyset og lyden fra eksplosjonen. Fyllstoffet består av en pyroteknisk blanding av metall og oksidant, som magnesium eller aluminium, og et oksidasjonsmiddel som kaliumperklorat eller kaliumnitrat.
Farer Selv om flashbang-granater er designet for å begrense skader, har permanent hørselstap blitt rapportert. Den kraftige trykkbølgen kan forårsake skader, og varmen som genereres kan antenne brennbare materialer. Brannene som oppsto under beleiringen av den iranske ambassaden i London i 1980 ble forårsaket av flashbang-granater.
Referanser
Kategori:Granater