Immanuel Nobel den yngre (1801–1872) var en svensk skipsbygger, ingeniør, arkitekt, oppfinner og industrimann. Han var sønn av Immanuel Olai Nobelius (1757-1839) som en gang i 1780-årene forkortet familienavnet «Nobelius» (en latinisering av «fra Östra Nöbbelöv (i Österlen)») til «Nobel»,Helmer Lång: Nobelprisen i litteratur 1901-85 (s. 13), Den norske bokklubben, 1986, ISBN 82-525-1392-6 og ble selv far til Robert, Ludvig, Emil og Alfred Nobel.
Immanuel Nobel dro til sjøs som 14-åring og ga seg i kast med selvstudier i arkitektur da han gikk i land som 17-åring. Han fikk mye oppmerksomhet for en æresport han bygde da kong Karl Johan besøkte Gävle, og ble dermed opptatt ved kunstakademiet i Stockholm. Etter en konkurs i 1837 var familien så fattig at sønnen Alfred måtte selge fyrstikker på gaten som supplement til det hans mor kunne tjene på sin melke- og grønnsakbutikk. Men så inviterte tsaren Immanuel til St. Petersburg for å bygge en fabrikk for miner. Snart var han kjent som Russlands fremste maskiningeniør, da hans virke bidro til at festningene Kronstadt og Sveaborg klarte seg mot angrep i Krimkrigen. Hans eldste sønn, Robert, stod for mineleggingen av Finskebukten.Helmer Lång: Nobelprisen i litteratur 1901-85 (s. 14)
Referanser
Eksterne lenker «Immanuel Nobel» på riksarkivet.se
Kategori:Alfred Nobel Kategori:Svenske ingeniører Kategori:Svenske forretningsfolk