Di 3 er en dieselelektrisk lokomotivtype som ble brukt av NSB mellom 1954 og 2000. Lokomotivtypen var den vanligste på baner som ikke var elektrifisert og gikk mot slutten av sin driftstid på Nordlandsbanen, Rørosbanen, Meråkerbanen, Solørbanen og Raumabanen. Tidligere var de også brukt på Bergensbanen, Dovrebanen og Valdresbanen. NSB tok lokomotivtypen ut av drift i desember 2000, men en del lok ble eksportert til utlandet samt videreført til andre selskap, som Ofotbanen AS.
Di 3 har søsken i en del andre land. Danmark, Ungarn, Luxembourg og Belgia har hatt lignende lok. Disse lokomotivene har oppnådd nærmest en kultstatus, og årlig kom jernbaneentusiaster fra mange land, bl.a. Tyskland for å oppleve Di 3 i Norge .
Lokomotivets historie mini|NOHAB byggenummer 2246 (senere Di 3a.602) utstilt i Oslo under NSBs 100-årsjubileum i 1954. I 1952 vedtok man at 50 % av jernbanenettet i Norge skulle elektrifiseres, slik at 80 % av trafikken kunne bli kjørt med elektriske lokomotiver. For de resterende 20 % av driften samt for å finne et alternativ til damplokomotivene mens elektrifiseringsplanen ble fullført, anskaffet man i 1954 et dieselelektrisk prøvelokomotiv bygget av Nydqvist & Holm AB i Trollhättan på lisens fra General Motors. Dette prøvelokokomotivet fikk typebenevnelsen type 64 nr. 2246 og ble prøvekjørt hyppig på Nordlandsbanen. Erfaringene fra prøveperioden var gode, og lokomotivet ble ansett som driftssikkert.
NSB bestilte fem nye lokomotiver, og disse (603–607) ble levert i 1957. Prøveloket ble også innkjøpt og fikk nummer 602.
Senere i 1957 bestilte NSB ytterligere åtte lokomotiver (608–615). De ble satt i drift ved Dovrebanen, Nordlandsbanen samt Gjøvik– og Bergensbanen. I 1958 ble ytterligere seks Di 3 bestilt og ble satt inn på sørlige Dovrebanen, hvor en del svake broer i Gudbrandsdalen hadde blitt forsterket for å tåle vekten av toget, som nå kunne gå helt syd til Hamar. Samme året ble Di 3 satt inn i nattogene på Raumabanen, hvor de og damplokomotiver gikk om hverandre til 1965.
Di 3 622–623 og 641–643 var opprinnelig bestilt av de finske statsbanene, VR, men de ble avbestilt mens de var i produksjon. Disse ble tilbudt NSB, som takket ja. Tre av disse lokomotivene var allerede ferdigstilt, men utført på en annen måte en de andre Di 3-lokomotivene. Disse tre hadde fire av seks drivende aksler, men med større topphastighet samt lavere trekkraft, og fikk typebenevnelsen Di 3b. Lokomotivene ble satt inn i tjeneste og tatt i bruk av NSB i 1960. Begge disse versjonene fikk litrabetegnelsen Di 3, med numrene 602–633 og 641–643, hvor de tre siste var av b–typen.
Lokomotivene 605, 608, 614-633 og 641-643 fikk montert aggregat for elektrisk togvarmespenning til personvogner. De øvrige ble benyttet i godstog.
Danmark, Belgia, Ungarn og Luxembourg
De danske statsbanene (DSB) kjøpte 59 eksemplarer av en tilsvarende loktype, kalt MY; senere også 45 av en noe lettere variant, MX. Statsbanene i Belgia, Ungarn og Luxembourg kjøpte lignende lok.
Elektrifisering av bane Ved årsskiftet 1961 var 17 av totalt 25 Di 3-lok fordelt til Trondheim distrikt, mens to lokomotiver var i Hamar distrikt og seks i Bergen distrikt. På dette tidspunktet var Di 3 såvidt tatt i bruk på Rørosbanen, som ennå hadde flere svake broer. I februar 1961 ble strekningen Oslo-Hønefoss elektrifisert, noe som igjen gjorde at alle hurtigtog på Bergensbanen kunne kjøres med enten diesel eller elektrisk drevne lokomotiver. Samtidig som dette skjedde ble Nordlandsbanen i februar 1962 forlenget til Bodø, og strekningen Hønefoss-Ål ble ferdig elektrifisert (1. desember 1962). Rørosbanen ble etterhvert kraftig utbedret ved å forsterke broer osv., og Di 3-lok gikk fra mai 1964 fast på banen. Samme år ble også hele Bergensbanen ferdig elektrifisert, noe som frigjorde fem av seks Di 3-lok til andre baner. Ett lokomotiv (3.610) ble fortsatt disponert av Bergen distrikt og stasjonert på Finse stasjon for snørydding og som beredskapslokomotiv i vintersesongen. I 1965 ble lokomotivene 624-629 levert til NSB, og dermed var det slutt med dampdrevne hurtigtog på Rørosbanen.
I 1967 var elektrifiseringen sydfra kommet til Otta stasjon, og året etter til Dombås stasjon. Dette gjorde at Di 3-lok kunne frigjøres til andre banestrekninger, og Valdresbanen var samtidig blitt forsterket til å tåle Di 3-lok. I 1969 ble de siste fire lokomotivene levert (630-633), noe som førte til at de siste damplokomotivene kunne tas ut av ordinær drift. I 1970 ble hele Dovrebanen ferdig elektrifisert, og bruksområdene for Di 3 ble konsentrert til Nordlandsbanen, Meråkerbanen, Rørosbanen, Raumabanen, Solørbanen og Valdresbanen, og slik fortsatte det omtrent så lenge NSB hadde disse lokene i bruk.
Nedleggelse og utfasing Di 3-lokomotivene rådet alene som NSBs linjelok på ikke-elektrifiserte baner helt til 1981 da de fikk konkurranse av de betydelig kraftigere Di 4-lokene, som ble satt inn på Nordlandsbanen. På 1990-tallet begynte NSB å se etter avløsere til de snart 40 år gamle Di 3-lokomotivene. Avløserne ble to nye loktyper, nemlig 12 lokomotiver av typen Di 6 og 20 lokomotiver av typen Di 8, hvor Di 6-lok skulle settes inn i tunge tog mens Di 8 skulle dra lettere tog.
Di 6-innkjøpet ble en stor fadese, men Di 8-lokomotivene var gode nok til å overta godstogene etter Di 3. De gjenværende persontogene som ble trukket av Di 3 ble erstattet av motorvogner av typen NSB type 92 og NSB type 93. Dette gjorde at siste tur for NSB med Di 3 gikk på Rørosbanens hovedtog den 26. desember 2000, trukket av Di 3 nr. 623 og 629. Etter dette ble Di 3-lok brukt sporadisk på Nordlandsbanen fram til 7. januar 2001 sammen med Di 4-lok på deler av strekningen. Etter denne datoen var det ikke lenger tillatt å bruke Di 3 i tjeneste for NSB. Lokomotivene var dermed utfaset etter å ha preget NSBs ikke-elektrifiserte baner siden slutten av 1950-tallet.
Satt inn i ny tjeneste thumb|Di 3 i tospann hos Ofotbanen AS thumb|Di 3 nr. 631 og 3 622 ved Ystad i Sverige, hvor de ble fraktet til Sicilia. thumb|Lokomotivtypene El 13 og Di 3 nr. 623 med OBAS-design. (Kilde: Ofotbanen.no) NSB begynte å utrangere Di 3-lok allerede på 1990-tallet, men til forskjell fra de danske, havnet de ikke direkte hos svenske togselskaper. Mange av lokomotivene ble hugget opp, mens åtte ble solgt til Italia og Kosovo. Fem lokomotiver ble i 2001 kjøpt opp av Ofotbanen AS og ble hovedsakelig brukt til tømmertransport. Disse fikk der en mørkegrønn farge med gule og hvite detaljer.
Noen få lokomotiver er bevart av Norsk jernbanemuseum og er dels i driftsklar stand. Dette er bl.a. 602, 616 og 642.
Lokomotiver Tognr. Type Levert Utrangert Merknad 602 Di 3a 16. oktober 1954 11. oktober 1995 Eies av Norsk Jernbanemuseum. Driftsklart. Lakkert grønt som ved prøvekjøringen på 1950-tallet. 603 Di 3a 25. april 1957 Eies av Norsk Jernbanemuseum og blir benyttet som et delelok. Står pr. november 2024 på Hamar.60430. april 1957Oktober 1995605Di 3a14. mai 19571999Solgt til Jernbaneverket. Deretter overtatt av TÅGAB som delelok. Hogd etter deleplukking.606Di3a28. mai 1957 juni 1993Hugget607Di3a19. juni 1957608Di3a14. desember 1957609Di3a21. januar 1958Hugget 610 Di 3a 19. februar 1958 19. april 1995 ble hugget opp i 2013 Hensatt av NSB i Trondheim611Di 3a21. mars 1958612Di 3a25. april 1958613Di 3a14. mai 1958614Di 3a23. mai 1958615Di 3a26. juni 1958Ble brukt som delelok for Norsk Jernbanemuseum for lokene Di 3.602 og Di 3.616. Hugget i 2012 616 Di 3a 22. august 1958 1997 Eies av Norsk Jernbanemuseum. Driftsklart. Lakkert i rødt "gammeldesign". 617 Di 3a 5. september 1958 ? Sannsynligvis hugget 1999–2000Facebook 619 Di 3a 24. oktober 1958 2001 Solgt til FN og sendt til Kosovo. Utrangert ca. 2021.620Di 3a14. november 1958 621 Di 3a 16. desember 1958 Overtatt av Ofotbanen AS, solgt til Inlandsbanan AB, så til Three T som delelok 622 Di 3a 2. juli 1960 Solgt til Sicilia 623 Di 3a 18. august 196017.4.2014 Overtatt av Ofotbanen AS, solgt til Inlandsbanan AB. Utrangert etter brann i Fågelsjö 17.4.2014. Solgt til NOHAB-GM-stiftelsenNOHAB-GM Ungarn i 2015 og senere transportert til Ungarn. Er planlagt å settes i driftsklar stand.624Di 3a8. april 1965Skadet etter ulykke i Bodø, hensatt og senere hugget. 625 Di 3a 14. mai 1965 4. januar 2000 (Åstaulykken) Totalskadet og hugget etter Åstaulykken. 626 Di 3a 21. mai 1965 Solgt til Sicilia627Di 3a2. juni 1965Store skader og utrangering etter kollisjon ved Harborg, Rørosbanen, i oktober 1993. 628 Di 3a 1. august 1965 Eies av BaneNOR. Brukes pr. 2024 til snøbrøyting og arbeidstogkjøring. 629 Di 3a 13. september 1965 Overtatt av Ofotbanen AS, solgt til Inlandsbanan AB. 630 Di 3a 28. juni 1969 Solgt til Sicilia. Hugget etter ulykke i 2007 631 Di 3a 18. juli 1969 Solgt til Sicilia 632 Di 3a 4. september 1969 Overtatt av Ofotbanen AS, solgt til Inlandsbanan AB. 633 Di 3a 16. oktober 1969 2001 Solgt til FN og sendt til Kosovo. Utrangert og hugget ca. 2021. 641 Di 3b 2. juli 1960 2001 Solgt til FN og sendt til Kosovo. Utrangert ca. 2021. 642 Di 3b 2. juli 1960 Tidligere beredskapslokomotiv på Ål stasjon, overtatt fra NSB av Norsk Jernbanemuseum 28.11.2014. Driftsklart. Brukes til å trekke Jernbanemuseets stålvognstog. 643 Di 3b 9. desember 1960 2001 Solgt til FN og sendt til Kosovo. Utrangert ca. 2021.
Se også MY (lokomotiv)
Referanser
Litteratur Tom Vidar Pedersen: Norske loktyper – Di 3: På Sporet nr.22 1977. Norsk Jernbaneklubb, Oslo. Thor Bjerke: 25 etterkrigsår i Hamar distrikt: På Sporet nr. 29 1981, Norsk Jernbaneklubb, Oslo. Thor Bjerke: Grønne og røde Nohab'er: På Sporet nr. 35 1982, Norsk Jernbaneklubb, Oslo. Sören Svensson: NOHABer – ute og hjemme: På Sporet nr.55 1988. Norsk Jernbaneklubb, Oslo. Ståle Næss: Di 3 – Billedboken om en loklegende. BSN Forlag, Oslo 1999, ISBN 82-91448-29-9
Eksterne lenker
Di 3 – NJK Materielldatabasen Di 3 – Jernbane.net Vegard Aunan: Komplett liste over Di 3 pr. 2003 Svein Sando: Di 3 - NSBs arbeidshest på dieselstrekninger gjennom 45 år Järnväg.net Svensk jernbanerelatert side.
03 Kategori:Lokomotivtyper hos Norges Statsbaner Kategori:Lokomotivtyper hos Vy