Vestland er et fylke på Vestlandet i Norge som ble etablert den 1. januar 2020. Det består av de tidligere fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane. Fylket grenser i sør til Rogaland, i nord til Møre og Romsdal fylke, og i øst til fylkene Buskerud, Innlandet og Telemark. Det er 43 kommuner i fylket, som er det femte største fylket i areal og det tredje mest folkerike i landet.
Statsforvalteren i Vestland fylke har kontorer i Leikanger, Bergen og Førde (landbruksavdelingen). Vestland fylkeskommunes administrasjon er lokalisert og ledet fra Bergen, Leikanger og Førde, med fylkesdirektøren og politisk ledelse i Bergen. Lars Sponheim var statsforvalter til 1. juni 2022 og 1. september 2022 overtok Liv Signe Navarsete embetet.https://www.statsforvalteren.no/nn/vestland/om-oss/statsforvaltar-liv-signe-navarsete/
Vestland er det fylke som eksporterer mest til EU (omtrent 70 % av eksporten fra Norge er til EU), olje og gass ikke medregnet. Oslo eksporterer nest mest, med Rogaland og Møre og Romsdal på neste plassene iflg Menon Economics. SSB oppgir mest samlet eksport fra Vestland (135 milliarder kroner i 2023), med Møre og Romsdal på andre plass med 61 milliarder og Rogaland nummer tre med 54 milliarder. alt=|miniatyr|left|Distrikter i Vestland:
Geografi thumb|Jostedalsbreen er Vestlands og Norges største fastlands isbre thumb|left|Hornindalsvatnet sett fra Storehornet thumb|left|Store Skagastølstind (2405 moh.) ligger i Luster og Årdal kommune og er det høyeste fjellet i Vestland.
Vestland ligger sørvest i Norge og utgjør en betydelig del av landsdelen Vestlandet. Det grenser i vest til Nordsjøen, til Møre og Romsdal i nord, Buskerud og Telemark i øst, og Rogaland i sør. Fylkets areal er ca. 33 868 kvadratkilometer. Fylkets største by er Bergen.
Vestland har mange store og lange fjorder, og steile fjell som omkranser de. Fylket har også mange frodige jordbruksbygder og betydelig fruktdyrking. Husdyrhold, skogbruk og fiskeoppdrett er utbredt. Fylket har lang kystlinje og nær tilknytning til havet.
Sognefjorden er den lengste og dypeste fjorden både i Vestland og i Norge – med en lengde på , og en dybde på på det dypeste Hardangerfjorden er nest størst. Jostedalsbreen på hele 487 km² er den største isbreen på det europeiske fastlandet, og er omgitt av mindre breer og brearmer. På grensen mellom kommunene Luster og Årdal ligger Store Skagastølstind. Med sine er den Vestlandets høyeste og Norges tredje høyeste fjelltopp. Vettisfossen ligger i Årdal kommune i den sørvestre delen av Jotunheimen. Den er Norges og Nord-Europas høyeste uregulerte fossefall, og har et fritt fall på 273 meter ned fra Vettismorki. Hornindalsvatnet er fylkets største innsjø i areal, , og med sine 514 meters dybde Europas dypeste innsjø.Statens kartverk: Norges største og dypeste innsjøer. 12. februar 2013. Fylkets største øy er Osterøy på .Statens kartverk: Norges største øyer. 4. juni 2014.
Distrikter Kommunene i fylket utgjør ni distrikter: Sunnhordland, Midthordland, Bergen, Nordhordland, Hardanger, Voss, Ytre Sogn, Indre Sogn, Sunnfjord og Nordfjord. Helt sør i Vestland, mot Rogaland, ligger Sunnhordland. Det er store variasjoner i dette distriktet – her finnes det høye fjell og isbreer, små holmer og skjær, tettbygde strøk og landbruksområder. Stord er den eneste byen her, mens Haugesund i Rogaland ligger like over fylkesgrensen i sør. Nordøst for Sunnhordland ligger Hardanger. Hardanger er kjent for et fjellandskap og fruktdyrking innover Norges nest lengste fjord, Hardangerfjorden. Hardanger er kjent for dramatiske landskaper med fjell, breer, fosser og fjorder. Nord for Hardanger ligger Voss, som er et innlandsdistrikt og et trafikknutepunkt. Bergensbanen og Voss stasjon ligger ved kommunens sentrum. Voss ligger i overgangssonen mellom kyst- og innenlandsklima. Landskapet her kan minne om Gudbrandsdalen med mindre dalfører, innsjøer og elver med en del jordbrukslandskap.
Vest for Voss igjen ligger Midthordland, som er preget av storbyen Bergen og dens omland. Midthordland regnes sammen med Nordhordland som regionen Bergen og omland. Landskapet her er også svært variert. Her finnes det en del små og store øyer og holmer ute med kysten. Disse øyene er ofte folkerike og fremstår som et omland til Bergen. Inne i landet er det mer fjellrikt og mye skog. Nordhordland ligger nord for Bergen og grenser til Sogn, som ligger rundt Sognefjorden i nord. Sogn er igjen inndelt i Ytre Sogn, som ligger ut mot havet, og Indre Sogn, som er lenger inn i landet. Spesielt Indre Sogn er preget av steile fjell som stuper bratt ned i vannet, noe som fortsetter oppover i Sunnfjord og Nordfjord. Ytterst i Nordfjord finner man værutsatte Stad og Vestkapp samt Kråkenes på Vågsøy.
Vernede områder thumb|Nærøyfjorden i Indre Sogn er en fjordarm av Sognefjorden, og området rundt en del av Verdensarven
Jotunheimen nasjonalpark ble opprettet i 1980 for å verne om Jostedalsbreen og områdene rundt. Den dekker et område på 1 155 km², som tildels ligger i Vestland, og tildels i Innlandet. Videre ble det i 2021 besluttet å opprette tre nye nasjonalparker i fylket – Hornelen i Bremanger, Masfjordfjella i Masfjorden og Alver og Øystesefjella i Kvam, Samnanger og Vaksdal.
I Indre Sogn finner man blant annet sidefjorden Nærøyfjorden, som sammen med Geirangerfjorden ble listeført av Unesco som verdensarv i 2005. Av norske verneområder ligger Bleia – Storebotnen landskapsvernområde, Nærøyfjorden landskapsvernområde, Bleia naturreservat, Grånosmyrane naturreservat og Nordheimsdalen naturreservat innenfor samme grenser.
Det finnes i tillegg en rekke naturreservater, naturminner og landskapsvernområder i samtlige av fylkets kommuner. De fleste omfatter landområder, men ett av de, Lurefjorden - Lindåsosane i Nordhordland er maritint. Dette opprettet i juni 2020. Også Dalsfjorden i Sunnfjord, Stad i Nordfjord, Ytre Hardangerfjord og Krossfjorden i Sunnhordland vurderes vernet som maritime områder.
Kulturmiljø thumb|Urnes stavkirke i Luster mini|Hoddevik på ytre Stadtlandet
Vestland er et fylke rikt på fredete og vernede kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Fylket har tre steder som er oppført på Unesco sin verdensarvliste: Urnes stavkirke (1979), Bryggen i Bergen (1979) og Vestnorsk fjordlandskap, delområde Nærøyfjorden (2005).
Kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse
I Vestland er 30 områder med i Riksantikvarens register over kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse:
Stadtlandet - Det værharde lyngheilandskapet (Stad) Selja - Helgensted, bispesete og klosteranlegg (Stad) Nordfjord – krigshistorisk landskap (Kinn og Bremanger) Strynefjellet vest – Drifteveg, turistveg og helårsveg (Stryn) Midtre Bremanger – Seilingslei gjennom mytisk landskap (Bremanger) Den ytre skipsleia med fjelløyene - Seglingsleia gjennom fiskarbonden sitt landskap (Askvoll og Kinn) Jølstravatnet – Nicolai Astrup sitt landskap (Sunnfjord) Tysselandet og Leitet - Embetsgårder og romantisk landskapspark (Fjaler) Lustrafjorden - Fjordlandskapet rundt Urnes stavkirke (Luster) Hyllestad - Kvernsteinslandskapet (Hyllestad) Høyanger - Vannkraftlandskapet (Høyanger og Sogndal) Balestrand og Vangsnes - De første turistenes landskap (Sogndal og Vik) Grinde–Engjasete – tradisjonelle fjordgårder (Sogndal) Strendene i Vik – Vegløse fjordgårder (Vik) Hove og Hopperstad - Maktsenter i jernalder og middelalder (Vik) Gulatinget - Møteplass for lov og rett (Gulen) Nærøyfjorden – små grender i dramatisk landskap (Aurland, Lærdal, Vik og Voss) Filefjell vest - Historisk veganlegg på viktig fjellovergang (Lærdal) Lærdal - Jordbruk og ferdsel (Lærdal) Aurlandsdalen fra Østerbø til Vassbygdi - Fjellgårder og ferdselsveg i dramatisk landskap (Aurland) Bergensbanen og Flåmsbanen - Jernbanehistorisk landskap (Aurland og Ulvik) Den Indre Farleia - Fiskerbondelandskap, lynghei og farlei (Austrheim og Alver) Byfjellene (Bergen) - Bynært rekreasjonslandskap (Bergen) Fitjarøyane - Lyngheilandskap, maktsete og handel i leia (Fitjar og Bømlo) Søre Bømlo – Hespriholmen - Steinalderlandskap med grønsteinproduksjon (Bømlo) Etne - Rikt jordbrukslandskap med lang historie (Etne) Rosendal - Møtested og baroni i rikt jordbrukslandskap med alpine omgivelser (Kvinnherad) Indre Sørfjorden - Kraft- og industrilandskap (Ullensvang) Ytre Sørfjorden - Fruktdyrkingslandskap (Ullensvang) Eidfjord - Jernvinneanlegg og gravminne. Ferdselsveger mellom øst og vest (Eidfjord)
Samfunn Demografi Fylkets folketall var 646 205 ved utgangen av 2022. Fylkets største by er Bergen, med 290 357 innbyggere (2. kvartal 2023); deretter følger Stord der bysenteret Leirvik har innbyggere, Førde innbyggere, Florø innbyggere, Odda med innbyggere samt Måløy med innbyggere, alle pr. .
Andelen grunnskoleelever med bokmål som hovedmål er .Utdanningsdirektoratet – Grunnskolens informasjonssystem: Målform, elever i Hordaland og Sogn og Fjordane, 2017–2018.
Rettsvesen Kommunene i Vestland faller inn under Sogn og Fjordane tingrett eller Hordaland tingrett, hovedsakelig etter tidligere fylkesgrenser. Begge disse tingrettene sogner igjen til Gulating lagmannsrett. Sogn og Fjordane tingrett har hovedsete i Førde samt faste rettssaler på Nordfjordeid, i Florø og i Sogndal. Hordaland tingrett har rettssted i Bergen og på Lofthus. Kommunene i Sunnhordland hører til Haugaland og Sunnhordland tingrett med tingsteder Haugesund (i Rogaland fylke) og i Leirvik (Stord).
Historikk Norðweg, Vestenfjelske, Vestlandet og Vestland Norge var opprinnelig navnet på skipsleia langs den norske vestkysten.Helle, Knut: Ei soge om Vestlandet. Kapittel 1, bind 1 av Vestlandets historie (redigert av Knut Helle). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.Krag, Claus, 2003: "The early unification of Norway." I Knut Helle (red.): The Cambridge history of Scandinavia 1. Prehistory to 1520. Cambridge: Cambridge University Press. 184–201. Trolig kan navnet rekonstrueres *Norðrvegr, «veien mot nord». I så fall er navnet gitt av folk lenger sør (gøter eller daner med himmelretningene angitt fra sentrum i Skagerrak). I vikingtid og tidlig middelalder omfattet Norge kystområdene fra Agder til Hålogaland, slik det fremgår av Ottars beretning fra ca. 880. Da riket ble utvidet ble den gamle betegnelsen nordmenn og nordenfjells brukt videre om kystområdene i vest, mens det på andre siden av fjellet, på Østlandet, bodde «austmenn».Krag, Claus, 2003: "The early unification of Norway." I Knut Helle (red.): The Cambridge history of Scandinavia 1. Prehistory to 1520. Cambridge: Cambridge University Press. 184–201.Orning, Hans Jacob: «En vestlandskonge?» Klassekampen, 18. februar 2013. Harald Hårfagre ble kalt krigerhøvding for «nordmennene» og herre over «austmennene». Nordmennene var de Harald Hårfagre hadde lagt under seg før slaget i Hafrsfjord, mens austmennene var de han beseiret i Hafrsfjord. Tidlig i vikingtiden hadde trolig danske konger herredømme over Viken, mens «Opplandene» kan ha vært et eget rike forbundet østover i Skandinavia.Jón Viðar Sigurðsson, Det norrøne samfunnet. Pax forlag, Oslo 2008, s. 13. ISBN 978-82-530-3147-7
Erik Pontoppidan (1698-1764), biskop i Bergen fra 1745, var en av de første til å omtale vestenfields som en egen del av det nordenfjelske. Christopher Hansteen reiste over Hardangervidda i 1821 og noterte at kompassnålen syntes ha en misvisning på 90°: østlendingene reiste «nord på» når de skulle til Hardanger, og folk som kom vestfra over fjellet ble kalt «nordmenn».
Jens Edvard Kraft (1784-1853) beskrev det vestenfjelske som en egen landsdel. Ivar Aasens ordbøker fra 1850 og 1873 bruker vestlending og Vestlandet omtrent som i dag.Helle, Knut: «Ei soge om Vestlandet». Kapittel 1, bind 1 av Vestlandets historie (redigert av Knut Helle). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.
Vestland, i ubestemt form, ble valgt som navn for det nye fylket, da den større landsdelen Vestlandet også omfatter Rogaland og områder i Møre og Romsdal. Nye fylkesnavn (inndelingsloven) ble vedtatt av Stortinget i 2018.
Vestland