right|thumb|Nissan Skyline V36 (2008) Skyline er en mellomstor bilmodell fra den japanske bilprodusenten Nissan. Modellen er tilgjengelig som coupé eller sedan, og selges i Japan under navnet Nissan Skyline, mens den i Nord-Amerika, Sør-Korea, Taiwan og Midtøsten selges under navnet Infiniti G35.
Modeller ALSI-1 Den første Skyline-modellen ble introdusert i 1952, under merkenavnet Prince i USA, og ble markedsført som en luksusbil. Den var utstyrt med en 1.5 liters (1482 ccm) GA-4-motor, med en ytelse på 60 hestekrefter (44 kW). Bilen veide omkring 1 300 kg og kunne oppnå en hastighet på omkring 140 km/t. Prince Skyline ble produsert som firedørs sedan eller femdørs stasjonsvogn.
ALSI-2 Skyline fikk en ansiktsløftning i 1957, som blant annet besto av firedoble hovedlykter. Modellen var utstyrt med den samme 1,5 l motoren, og ble produsert inntil 1961.
S50 / BLSID I 1961 byttet Fuji Precision Industries navn til Prince etter en fusjon i 1954, og S50-serien ble lansert. Dette var andre generasjon, og oppnådde raskt en høy status i Japan. Den var utstyrt med G1-motoren, en 70 hestekreftersversjon av den gamle GA-4. En 1 862 ccm motor var også tilgjengelig, som bød på 91 hestekrefter.
I 1962 fikk modellen en ansiktsløftning, og fikk navnet S21S.
S50 ble videreutviklet i 1963, og ble solgt i noen markeder under navnet A150.
I 1966 slo Nissan og Prince seg sammen, og S50 ble også lansert under navnet Nissan Skyline. Modellen ble produsert frem til 1967.
BLRA-3 Skyline Sport hadde håndbygde karosserier fra Michelotti i både coupé og cabriolet-varianter. Disse bilen var utstyrt med en 1,9 liter (1862 ccm) GB-30-motor, som leverte 83 hk (61 kW). Kun noen få eksemplarer ble bygget.
S54 Prince Motor Company utviklet en racing-Skyline i mai 1964. Den var basert på S54, og benyttet den større, sekssylindrede G-7-motoren fra Prince Gloria S40. For å få plass til motoren måtte motorrommet utvides med nesten 15 cm i lengden. Da bilen deltok i det japanske Grand Prix-løpet håpet Prince å vinne. Skyline tok 2.-, 3.-, 4.-, 5.- og 6.-plass det aktuelle året.
På grunn av suksessen med racingmodellen ble Prince 2000GT (også kjent som G-A, GT-B, S54A og S54B) lansert på det japanske markedet i to forskjellige utgaver: S54A – 1988 ccm G-7-motor, sekssylindret rekkemotor med enkel forgasser (106 hk / 78 kW) S54B – 1988 ccm G-7-motor, sekssylindret rekkemotor med triple forgassere (127 hk / 94 kW)
B-modellen var utstyrt med tre Weber 40DCOE-18 forgassere, femtrinns manuell girkasse og bremsekraftforsterker. Både A- og B-modellene var utstyrt med skivebremser foran med doble stempler.
S57 Skyline S50 ble oppdatert i 1967, og fikk betegnelsen S57. Den benyttet en Nissan-motor på 1,5 liter (1487 ccm) kalt G15, med overliggende kamakser. Motoren leverte 88 hk (66 kW), og var dermed den kraftigste motoren i den japanske 1500 ccm-klassen.
C10 thumb|200px|left|Skyline 2000GT-XKjent som Hakosuka(ハコスカ) C10-serien, som ble lansert i 1968, sannsynligvis utviklet av Prince, fikk Nissan-navnet, og det fantes ingen tilsvarende Prince-modell på markedet. Bilen hadde Nissans 1.5 liters G15 rekkemotor med fire sylindre og overliggende kamaksler, som S57-utgaven. En 1.8 liters G18-versjon var også tilgjengelig.
Samtidig ble en stasjonsvognvariant tilgjengelig, og en coupé ble introdusert i 1970.
2000GT Det påfølgende år fikk GC10 2000GT en 2.0 liter (1998 ccm) Nissan L20 rekkemotor med seks sylindre. Chassiset var allerede designet for å ha en rekkeseksermotor, for å unngå problemene de hadde hatt med S54, hvor chassiset måtte forlenges. 105 hk (78 kW) var tilgjengelig fra den nye motoren.
GT-R Den første Skyline GT-R dukket opp i februar 1969. Bilen ble kalt PGC-10 (KPGC-10 for den senere coupé-utgaven) internt, og Hakosuka av fans. (Hako betyr boks på japansk, mens suka betyr Skyline). Bilen var utstyrt med en 2.0 liters NIssan S20 rekkemotor med seks sylindre. Denne motoren utviklet 160 hk (119 kW), like bra som datidens beste sportsbiler, og var ganske lik GR8-motoren som ble benyttet i Nissans racerbil, Nissan R380.
GT-R var først en sedan, men en todørs coupéutgave ble introdusert i mars 1971. Bilene ble strippet for alt unødvendig utstyr for å være så lette som mulig, og bilene gikk godt på bane. Sedanutgaven vant 33 seire på mindre enn to år, mens coupéen tok 50 seire mellom 1971 og 1972. KPGC-10s hovedkonkurrent var Mazda RX-3. Innen midten av 1972 hadde RX-3 passert GT-R på løpsstatistikken, og dermed brutt seiersrekken. GT-R ble raskt en favoritt blant unggutter som kjørte ulovlige gateløp om natten.
Det hevdes at drifting startet blant japanske gateracere mens de tilfeldigvis trakk i håndbrekket. En av sjåførene som ble kjent for dette var Drift King Keiichi Tsuchiya.
C110 C110-generasjonen ble produsert fra 1972 til 1977. Det var fire versjoner: 1600GT – 1.6 l Nissan G16 rekkemotor med fire sylindre 1800GT – 1.8 l Nissan G18 rekkemotor med fire sylindre 2000GT-X – 2.0 l Nissan L20 rekkemotor med seks skylindre (130 hk / 96 kW) 2000GT-R – 2.0 l Nissan S20 rekkemotor med seks sylindre [160 hk / 118 kW)
C110 og GC110 ble solgt som Datsun K-serien for eksport på 1970-tallet, med modeller som Datsun 160K, 180K og 240K.
Karosserivariantene var igjen firedørs sedan, todørs coupé og femdørs stasjonsvogn. C110 var den første utaven som hadde runde lykter, som ble typisk for senere Skyline-modeller.
C110 var mer kjent som Ken & Mary-Skyline, et uttrykk som stammer fra en reklamekampanje i Japan med et ungt par (Ken og Mary) som slappet av og nøt landsbygda i Ken & Marys Skyline. Reklamene ble svært populære, og var kanskje en av årsakene til at C110 solgte svært godt i Japan. Den solgte også godt i Australia, men få eksemplarer eksisterer fortsatt. Der kostet 240K omtrent like mye som Ford Falcon GT eller BMW 5-serie, omkring 5000 dollar.
GT-R Nissan Skyline GT-R ble lansert i september 1972, men var kun i salg frem til mars 1973, da Nissan stoppet produksjonen. Oljekrisen gjorde at mange foretrakk økonomiske biler, og sportsbiler var ikke særlig populære. Nissan trakk seg ut av racing, så det var heller ingen grunn til å produsere noen GT-R-modell. Modellen ble ikke offisielt eksportert, men Nissan planla eksport til Australia. Kun 197 eksemplarer av KPGC110 GT-R ble solgt i Japan, gjennom spesielle Nissan Performance-butikker (før Nissans sportsbilavdeling fikk navnet Nismo). Dette skulle bli den siste GT-R-modellen på 16 år, før BNR32 ble lansert i 1989.
C211 Etterfølgeren, C211 og GC211, som ble lansert i 1977, fortsatte å dele Skyline-utvalget i basis- og sekssylindrede modeller, de siste med et lengre panser. Denne modellen var i produksjon frem til 1981. Datsun 240K/280K og 240C/280C-variantene ble fortsatt eksportert. Det ble også produsert en stasjonsvognutgave, som var sjelden.
GT-ES erstattet GT-R med en turboladet motor, L20ET. Dette var den første turbomotoren i en japansk produksjonsmodell. En ting som er verdt å merke seg var at turbomotorene ikke hadde noen intercooler eller dumpventil.
Modeller: 1600TI – 1.6 l Nissan L16 rekkemotor med seks sylindre 1800TI – 1.8 l Nissan L18 rekkemotor med seks sylindre 2000GT – 2.0 l Nissan L20 rekkemotor med seks sylindre (130 hk / 96 kW) 2000GT-EX – 2.0 l Nissan L20ET rekkemotor med seks sylindre og turbo (140 hk / 103 kW)
R30 Med FJR30-serien, som var bygget på C31-plattformen, fikk Skyline de samme navnene på både det amerikanske og japanske markedet. FJR30 var tilgjengelig som firedørs sedan, todørs coupé, firedørs kombi og firedørs stasjonsvogn. Stasjonsvognutgaven hadde annerledes lykter, og var ikke tilgjengelig med turbo eller sekssylindret motor, og minnet derfor mer om en Nissan Sunny enn Skyline. Totalt var det 26 varianter. Alle variantene unntatt stasjonsvognen hadde fire runde baklykter, som etterhvert hadde blitt et kjennetegn for Skyline. Todørsutgaven hadde dører uten vindusramme, og elektriske, nedfellbare halvvinduer for baksetepassasjerene. Firedørsutgaven hadde vanlige vindusrammer i dørene.
thumb|Nissan Skyline 2000GT hardtop coupé 1974-modell Modeller: 1800TI – 1.8 l Nissan Z18 rekkemotor med fire sylindre og overliggende kamaksel (105 hk / 77 kW) 2000GT/EX – 2.0 l Nissan L20E rekkemotor med seks sylindre og overliggende kamaksel 2000GT-EX – 2.0 l Nissan L20ET rekkemotor med seks sylindre og turbo (140 hk / 103 kW) 2800GT – 2.8 l Nissan L28E rekkemotor med seks sylindre og overliggende kamaksel RS – 2.0 l Nissan FJ20E rekkemotor med fire sylindre og doble overliggende kamaksler (150 hk / 110 kW) RS-X – 2.0 l Nissan FJ20ET rekkemotor med fire sylindre, doble overliggende kamaksler og turbo (190-205 hk / 140-151 kW) 2000GT-ES Paul Newman Version – 2.0 l Nissan L20ET rekkemotor med seks sylindre og turbo (140 hk / 103 kW)
KHR30 = Coupé HR30 = Sedan
1983 I 1983 fikk R30-modellen skivebremser på alle fire hjul som standard, og nye motorer. De kraftigste modellene hadde Nissan FJ20-motoren med doble overliggende kamaksler, fire sylindre og turbo, eller Nissan L20ET-motoren med seks sylindre, turbo og overliggende kamaksel. Disse motorene hadde omtrent samme ytelser, men den FJ-motoriserte varianten var mer en racingmodell uten så mye tungt ekstrautstyr som L-varianten (elektriske vinduer, klimaanlegg etc). Noen av de best utstyrte GT-ES-modellene hadde justerbare støtdfempere som kunne justeres under kjøring, noe som var en nyvinning for masseproduserte bilmodeller i Japan. Nissan Gloria og Laurel var også utstyrt med L-motoren. I Japan er det fortsatt en egen klasse i dragracing for FJR30 Skyline.
R31 Skyline HR31 fra 1986 var en naturlig videreutvikling av HR30. Den var noe større og mer firkantet enn tidligere modeller.
Skyline R31 ble også produsert i Australia med en 3.0 liters motor (RB30E), tilgjengelig som sedan eller stasjonsvogn, eller en firesylindret versjon kalt Nissan Pintara. Stasjonsvognen hadde samme front som coupé- og sedan-modellene, og den eneste forskjellen var mangelen på fire runde baklys, som nå hadde blitt et fast element i Skylines design. Disse bilene ble produsert i Australia på grunn av de strenge importlovene, som gjorde det dyrt å importere biler til Australia.
29 305 eksemplarer av Skyline R31 ble også produsert og solgt i Sør-Afrika som firedørs sedaner mellom 1987 og 1992. Disse var de siste Skyline-modellene som ble solgt i Sør-Afrika. Under panseret satt enten RB30E.motoren (3.0 liters rekkemotor med seks sylindre), RB20E (2.0 liters rekkemotor med seks sylindre) eller CA20S (2.0 liters rekkemotor med fire sylindre).
Skyline R31 introduserte mange nye teknologier. HR31 var den første Skylinemodellen som var utstyrt med Nissans nye RB-motorserie, og RB-motorene fra R31 blir ofte kalt Red Top på grunn av sine røde toppdeksler. Det var tre varianter. De første motorene var utstyrt med NICS (Nissan Induction Control System) innsprøytningssystem med 12 veldig små bensindyser. Senere versjoner var utstyrt med ECCS (Electronically Concentrated Control System) motorstyring, som hadde erstattet de tolv små dysene med seks større, og som hadde en noe større turbolader. Den kraftigste varianten av denne motoren var RB20DET-R, en homologeringsmotor for Gruppe-A, som satt i HR31 Skyline GTS-R (800 eksemplarer bygget). Denne motoren hadde en mye større turbolader på et eksosmanifold i rustfritt stål, samt en mye større og frontmontert intercooler, noe som gjorde at motoren leverte 210 hk (racingversjonen leverte 460 hk i Gruppe A). Nissans RD28-motor, en 2.8 liters rekkemotor med seks sylindre, introduserte dieselkrefter til modellprogrammet. En annen nyvinning i R31 var introduksjonen av Nissans firehjulsstyrings-system, HICAS (High Capacity Active Steering). Dessuten var R31 de eneste modellene i Skyline-familien som hadde en firedørs hardtop-variant. Disse modellene hadde vanligvis navnet Passage GT.
Modeller: 'Japan' 1800I – 1.8 l Nissan CA18(i) rekkemotor med fire sylindre og overliggende kamaksel (100 hk / 75 kW)