Teatro La Fenice er et operahus i Venezia. Navnet er etter fuglen Føniks som gjenoppstod fra asken. Ettersom teateret har brent to ganger, og blitt gjenoppbygget, er det et svært passende navn. Teateret er et av de mest kjente operahus i Europa, og har vært stedet for er rekke kjente operaer.
Historie I 1774 brant Teatro San Benedetto. Det hadde da vært Venezias ledende operahus i mer enn førti år. Det ble gjenoppbygget, men eier av huset (Venier-familien) og teaterselskapet kom ikke til enighet. Teaterselskapet bestemte seg da for å bygge sitt eget operahus på Campo San Fantin.
Huset ble bygget fra juni 1790 og ble åpnet 16. mai 1792. Navnet La Fenice ble valgt med tanke på at operaselskapet gjenoppsto etter brann og kontraktsmessige vanskeligheter. 16. mai 1792 ble operaen I Giochi di Agrigento av Giovanni Paisiello fremført som åpningsforestilling.
1800-tallet thumb|La Fenices interiør i 1837. Fra begynnelsen av 1800-tallet ble La Fenice anerkjent over hele Europa. Rossini hadde to større produksjoner, og Bellini hadde to operapremierer her. Donizetti, som hadde feiret triumfer på La Scala i Milano og Teatro San Carlo i Napoli, returnerte etter 17 års fravær til Venezia i 1836.
I desember 1836 brant teateret, men allerede 26. desember 1837 kunne det igjen åpne dørene etter å ha gjennopstått fra asken.
Giuseppe Verdi fremførte sin opera Ernani her under karnevalet i 1844. De neste 13 årene hadde hans operaer Attila, Rigoletto, La traviata og Simon Boccanegra sine premierer her.
1900-tallet Under første verdenskrig holdt teateret stengt, men da det åpnet igjen tiltrakk det seg mange av verdens fremste sangere og dirigenter. i 1930 startet Venezia biennalen en samtidsmusikkfestival. Dette medførte at komponister som Stravinskij, Britten, Berio, Nono og Bussotti skrev for La Fenice.
Brann i 1996 thumb|Interiøret i 2018. 29. januar 1996 ble teateret på ny totalt ødelagt av brann. Det var mistanke om at den var påsatt, og i mars 2001 ble to elektrikere funnet skyldige i å ha startet brannen. Enrico Carella og hans fetter, Massimiliano Marchetti, startet øyensynlig brannen fordi de var forsinket med reparasjonsarbeider og firmaet ville tape penger. Carella som eide firmaet fikk syv års fengsel, mens Marchetti fikk seks år.
De gikk ikke like raskt å få gjenoppbygget huset som sist. Først i 2001 kom arbeidet igang for fullt.
La Fenice er gjenreist i stil fra det 19. århundre basert på ideer til arkitekten Aldo Rossi. 14. desember 2003 fant gjenåpningskonserten sted. På programmet stod musikk av Beethoven, Wagner og Stravinskij. Den første operaproduksjon var La traviata i november 2004.
Kritikken til det nye huset er blandet. Enrico Cavalotti, som er musikkritiker i den konservative avisen Il Tempo var fornøyd, mens hans kollega Dino Villatico i den venstreorienterte La Repubblica mente at salen manglet resonans og at farvene var alt for skarpe. Han sier det er «kitsch, en falsk imitasjon av fortiden». Han mener videre at ved ikke å ha bygget et helt nytt teater har byen forrådt sin historiske tradisjon for innovasjon. Imidlertid føler mange venetianere at et smertefullt sår i det berømte bybilde har blitt leget.
Premierer thumb|Fasadedetalj På 26. desember ble disse operaene urfremført på La Fenice
1792 – Tarara av Giuseppe Francesco Bianchi
1793 – Virginia av Felice Alessandri 1794 – Il Conte di Saldagna av Niccolò Zingarelli
1796 – Gli Orazi e i Curiazi av Domenico Cimarosa 1798 – Alceste av Marco Portugallo 1799 – Il Ratto delle Sabine av Niccolo Zingarelli
1801 – Argene av Johannes Simon Mayr 1802 – Edipo a Colono av Niccolo Zingarelli
1803 – I Riti di Efeso av Giuseppe Farinelli
1808 – Il Ritorno d'Ulisse av Johannes Simon Mayr 1811 – Idomeneo av Giuseppe Farinelli 1812 – Teodoro av Stefano Pavesi 1814 – Sigismondo av Gioacchino Rossini 1815 – Zoraide av Giuseppe Farinelli 1817 – Lanassa av Johannes Simon Mayr 1818 – Elisabetta in Derbyshire av Michele Carafa 1819 – Il Sacrifizio D'Epito av Michele Carafa 1821 – Andronico av Saverio Mercadante 1823 – L'Egilda di Provenza av Stefano Pavesi 1825 – Erode, ossia Marianna av Saverio Mercadante 1826 – Mitridate av Giovanni Tadolini 1827 – Gastone di Foix av Giuseppe Persiani 1829 – Costantino in Arles av Giuseppe Persiani 1834 – Parisina av Saverio Mercadante 1835 – Giovanna I, regina di Napoli av Granara 1837 – Rosmunda di Ravenna av Giuseppe Lillo – til gjennåpningen av huset etter brannen i 1836. 1846 – Alberigo da Romano av Gian Francesco Malipiero 1854 – Marco Visconti av Errico Petrella
Andre viktige urfremføringer: 1813: Tancredi (Gioacchino Rossini) 1823: Semiramide (Gioacchino Rossini) 1824: Crociato in Egitto (Giacomo Meyerbeer) 1830: I Capuleti e i Montecchi (Vincenzo Bellini) 1833: Beatrice di Tenda (Vincenzo Bellini) 1836: Belisario (Gaetano Donizetti) 1838: Maria di Rudenz (Gaetano Donizetti) 1844: Ernani (Giuseppe Verdi) 1846: Attila (Giuseppe Verdi) 1851: Rigoletto (Giuseppe Verdi) 1853: La Traviata (Giuseppe Verdi) 1857: Simon Boccanegra (Giuseppe Verdi) 1951: The Rakes Progress (Igor Stravinskij) 1954: The Turn of the Screw (Benjamin Britten) 1955: Der feurige Engel (Sergej Prokofjew) 1959: Allez-hop (Luciano Berio) 1961: Intolleranza 1960 (Luigi Nono) 1964: Hyperion (Bruno Maderna) 1973: Lorenzaccio (Silvano Bussotti)
Eksterne lenker
Fenice, Teatro La Fenice, Teatro La Kategori:Byggverk fullført i 1792 Kategori:Musikk i 1792 Kategori:1792 i Europa Kategori:1700-tallet i Italia