Kampanologi (også skrevet campanologi på riksmål) er læren om klokker, klokkenes historikk, utforming, støp og teknologien rundt (som fortsatt er i utvikling) samt kunsten og tradisjoner rundt klokkeringing. Betegnelsen brukes især om større klokker og ringing i kirkeklokker.
Klokker er slaginstrumenter formet som en kuppel (omvendt kopp) med åpen munning eller hul sfære (lukket, med kule inni). Naturmaterialer som skjell eller frøbelger kan ha lignende lyddannelse, men kampanologien omhandler i første rekke menneskeskapte/formede klokker. Klokker kan lages i ulike materialer som glass og keramikk men blir oftest støpt i metall fordi det tåler hardere anslag uten å sprekke. Klokken holdes eller festes lengst unna munningen, for ikke å dempe vibrasjon. Cymbaler og Gong er ikke klokke fordi deres vibrasjoner er mer diskoid.
Eldste kilder miniatyr|Sett med kinesiske bronseklokker. Konkave munninger kunne muligens også brukes som litermål for ris. De eldste funnene av bjeller har form som granateple - muligens inspirert av den tørkede frukten. Bronsealder - en forutsetning for klokkestøp i klokkebronse - regnes fra ca 3500 f.Kr, mens jernalder- jern benyttes til kolv- er fra ca 1200 f.Kr slik at betingelsene for å lage klokker er litt over 3000 år gamle. Eldste kinesiske klokker har fasong som minner om målebeger med konkav munning. Det er mulig at de har hatt dobbelfunkson, og at mengden ris ble målt nøyaktig i en form med gitt toneBells and Man Percival Price Oxford University Press, Oxford 1983 ISBN 019-31813.7 .
I 2. Mosebok, kap. 28, vers 33-35 omtales klokker eller små bjeller. Det er gis instrukser om hvordan kappen til øverstpresten Aron skal utformes: "Rundt på den nedre kanten av kappen skal du sette granatepler av purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt garn, og mellom dem gullbjeller helt rundt. En gullbjelle og et granateple, så en gullbjelle og et granateple, slik skal det være nederst på kanten hele veien rundt. Denne kappen skal Aron ha på seg når han gjør tjeneste. Det skal høres når han går inn i helligdommen og trer fram for Herrens ansikt, og når han går ut igjen, så han ikke skal dø". miniatyr|Bjeller kunne brukes i belter, fragmenter av metall som har forhøyet tinninnhold er sannsynligvis fra klokkestøp Romerne hadde bjeller på hester og husdyr, slik vi idag har på sauer og kyr, og brukte bjeller til å ringe bade-tidene. Grekerne var godt kjent med klokker, klokker ble brukt på vaktrunder og i militærleirer - men de var små opptil 10 cm store. Det er funnet både bronse og terracotta klokker, og støpeformer er funnet i EgyptH. Hickmann, Catalogue General des Antiquités égyptiennes du Musée du Caire: Instruments de musique (Cairo, 1949), 66-8.. Selv for en gjeter er det ønskelig at klokkene klinger med en viss innbyrdes harmoni.
Det er lite kilder om klokker fra førkristen tid. Vikingene har hørt kirkeklokker på sine reiser på kontinentet, men klokker i Norge var mindre bjeller, rangler og domklokker. En rangle med jernklokke fra Seljord datert rundt 1000 tallet er på kulturhistorisk museum.
Viktige personer som adelige kunne bære bjeller i beltet slik at folk hørte dem komme. Dronning Margrethe I er begravet i Roskilde med bjeller i beltet.
Trolig ble klokker, og før det trompetsignaler, tidlig benyttet for å tilkalle til samlinger eller varsle (latin signum-signal). Tidlige kristne menigheter anså først klokker som en hedensk skikk.
Den eldste skriftlige kilde er fra Strabo på 700-tallet. Denne og andre som Durand oppgir at kirkeklokker ble innført ca 420 av biskop Paulinus i Nola i Italia, som levde ca 354 – 431 e.Kr. Klokker og kunsten å lage disse kom til Syd-Europa via Italia, sannsynligvis via Carthago i Nord-Afrika mens bruken av klokkene i kirken tilegnes pave Sabinius på 600-tallet : campanarum usum invenit. miniatyr|St Patricks klokke med etui i Dublin Klokker, med kunnskapen å lage dem, ble spredt med munkene i klostre. St Patrick blir tillagt å ha innført klokke i Irland sent på 400-tallet og flere av de eldste klokkene er bevart i Irske museer. Ordet klokke kommer fra irsk clog. Bede nevner store klokker på de britiske øyer allerede 670 e.kr
En mulig eldre form for klokke som finnes i sørøsteuropa er Semantron, der ortodokse munker slår rytmisk med hammere på trebjelker. Semantron er idag fortsatt å høre i Romania (toaca), Bulgaria, Serbia og deler av Russland.
Biskop Ansgar (801 - 865) Nordens apostel, får æren av å ha innført klokker i Norden. Ansgar fikk tillatelse av Kong Horik II til å ringe med kirkeklokke i Hedeby i 848Danmarks middelalderlige kirkeklokker, J.Uldall, København Forlaget Hikuin 1906 2.oplag 1982. Lyden fra kirkeklokke utløste krangel mellom kristne og hedninger, men fra 865 ringte det i kirkeklokke. Eldste kirkeklokke i Norden ble funnet i havnebassenget i Hedeby i 1979 og antas å være fra 900-tallet.
Doge Ursus av Venezia skjenket 12 klokker til Mikael III i år 865
Klokkeprekenen fra 1200-tallet tar i bruk klokken som pedagogisk virkemiddel. Klokken er et bilde på den trompetklang som vi alle skal vekkes ved til det veldige stevnet som heter dommedag. Og nå vil vi gjøre kjent for alle som står ute på kirkebakken eller som uten grunn ligger i sin seng under ottesangen eller til de andre tidebønnene, enten de sover eller er våkne eller morer seg mens tidebønnene blir sagt. Uten tvil er djevelen med dem, for de er gjevelens lydige ærendsvenner ...Det treet klokken er festet til er bilde på den allmektige Guds kors. Repene som henger fra den står for Guds hånd...Gammelnorsk homiliebok, overs.A.Salvesen, Norsk Universitetsforlag 1971, s 79-81miniatyr|Bildevev med klokketårn og ringing av klokker fra Skog, Nordiska Museet Stockholm.
En samling stemte klokker blir betraktet som ett instrument - som de flamske Carillon, Russiske zvon eller britiske vekselringende klokker. miniatyr|Brynjar Landmark spiller klokkespill i Oslo domkirke
Innføring av klokkeringing Klokkestøping oppstod i bronsealderen i Asia for ca 3 - 3500 år siden. Derfra har klokker kommet til Syd-Europa via Midtøsten og Nord-Afrika. Tradisjonen gir biskop Paulinus av Nola æren for å ha innført klokker ca år 420. Et skriv til biskopen tyder på at Carthago benyttet klokker før Italia, så verken Nola eller biskopen var først. Enkelte håndklokker blir kalt Nola, og klokkestøperiene i Campania ga opphav til ordet campanologi (italiensk campana-klokke).
Et dekret fra pave Sabinius år 605 e.kr om at bønnetider skulle markeres med klokkeslag i kirken fikk stor innflytelse. De katolske bønnetidene kaltes Prime kl 06, Terc kl 9, Sext kl 12, None kl 15 og vesper kl 18 samt matins om natten. Denne inndelingen av døgnet i religiøs tid var nyttig for organiseringen av samfunnet. Tidligere var de fleste avhengig av solen som tidsangivelse.
Klokketid Tidligste mekaniske tidsur var en vannklokke:som er beskrevet på Aristoteles sin tid. Clepsydra var en vannmekanisme som holdt tiden, og ble utviklet med et klokkesignal i form av en bjelle.
Kina i Song-dynastiet hadde brennende stearin der voksen smeltet lagvis og bjeller støpt i voksen traff en metallplate da de smeltet gjennom. En elegant detalj som også ble tatt i bruk i Japan var ulike dufter i hvert lag i voksen, slik at en kunne fornemme tiden time for time med nesen.
På 900-tallet fantes spilletrommel i Bagdad utviklet av Musa-brødrene. Alfonso den vise beskriver muligens klokkespillsautomatikk i Libros del saber de astronomi fra år 1250. Mellom 900 og 1400 finnes tallrike beskrivelser av instrumenter med en rekke småklokker (kalt cymbaler) og hvordan å støpe disse. Avanserte astronomiske ur med avspilling av musikk fantes allerede på 1200-tallet, hele tiden forbundet med avspillingen av klokkens tidssignal. Eldste tårnur i drift idag står i katedralen i Beauvais fra 1304. Utvikling tidtaking foregikk videre etter 1400 tallet med datidens mest avanserte mekaniske drivverk til dag - sol - måne tid. Moskéen Bu’anaiya i Fez hadde vanndrevet urverk som anga tid med 6 cymbaler i 1357. Frem til uti det 18.århundre var klokken den høyeste teknologien de fleste innbyggerne noen gang møtte.
Klokkeringing har hatt en styrende funksjon i folk sin hverdag. Idag brukes ordet klokke fortsatt om armbåndsur, mens tiden på norsk (klokken) og engelsk benevnes o'clock - of the clock. Tidssignalet på BBC gjengir klokkelyden fra Big Ben.
Klokken som kommunikasjonsmiddel Klokker ble brukt for å tilkalle til messe, og i hovedsak kan vi liste følgende fire funksjoner
å oppfordre til bønn å kommunisere vesentlige begivenheter (dødsfall, sjeleringing, landesorg f.eks. ved kongedød) (klemting) markere fest- og høytidsdager (bryllup, feiring) (kiming) varsle om farer (krig, torden, pest) - som i stormklokke. Brann ble varslet ved kanonskudd og ringing i kirkeklokkene.
miniatyr|Kirkeklokker. To klokker (liten ters) slår i Leverkusen, Tyskland To kirkeklokker som veksler med et intervall på en fallende ters kan minne om enkelte fuglearter i naturen (gjøk m.fl) og brukes i dørklokker (ding-dong). Den vanligste ambulanselyden (Bæ-bu) benytter samme intervall som fortidens varsel i kirkeklokkene.
Tre klokker har ofte intervallet til Te Deum (D-F-G) som biskop Ambrosius iflg legenden sang da Augustin ble døpt. miniatyr|Te deum
Ringetradisjoner Asia slår med stokk vinkelrett på stillestående klokke. Hovedskillet i vestlig tradisjon går på om klokken er svingende (doppler-effekt) eller fastmontert, og om den slås innen- eller utenfra. Videre om det er fallende eller flyvende kolbe på svingende klokke. Ofte finnes ett punkt rundt slagringen der klangen lyder best. <ref>Die Glocke und ihr Geläute; eine klingende Kulturgeschichte mit Kommentaren von Kurt Kramer. [The Bells and Their Tolling; A Cultural History in Sound with Commentary by Kurt Kramer.] Psallite CD P60661</ref>
I Sverige finnes en tradisjon med taktringing der to klokker ringes med tråbrett montert på klokkebommen. En loddrett jernaksel på klokkebommen kalles å ringe med tapp. miniatyr|Vekselringing i britisk kirketårn. Grupper på opptil 12 personer ringer klokker etter timelange permutasjoner av matematiske mønstre, som også beskrives som en musikksport De britiske øyer kalles "the ringing isles" på grunn av sine mange klokker. De er alene om å ha oppfunnet og å ringe serier på 4-12 klokker manuelt i form av vekselringing i over 5000 tårn. Klokkene snus opp-ned, klokkene slippes i rask rekkefølge, og takten bestemmes av bourdon (den største klokken), som kan være opp til 4 tonn. Dette stiller store krav til mestring - bell-control - hos ringeren. Sekvensen - rekkefølgen blant klokkene - gjentas aldri to ganger etter hverandre, etter ulike mønstre og metodebøker lister hundrevis av slike ringemønstre. En full peal på 8 klokker kan ta over fire timer å spille.
Storbritannia har også en enestående tradisjon med å spille på håndklokker, der over 11 000 registrerte spillere betjener de 1100 klokksettene i landet. Det finnes kun ett håndklokkesett i Danmark, likedan ett i Norge.
Angelus - Bedeslag
Pave Urban II bestemte i 1096, samme år som de første korstog dro til Jerusalem, at alle kristne skulle knele og be for det første korstogs suksess ved klokkenes signal hver aften. Bønnen skulle være ekstra virkningsfull om alle ba samtidig. Dekretet nådde i første omgang Italia, og det var Maria-bønnen (engelen Gabriels hilsen ved bebudelsen) som ble avholdt - derav Angelus-klokken etter erkeengelen. Jerusalem ble erobret på 1100-tallet, men mistet igjen på 1200 tallet og som mottrekk ble fellesbønnen styrket og Ave Maria ble gjentatt tre ganger. De som deltok i bønnen kunne få avlat. Noen klostre innførte denne også om morgenen (prim, kl 06). slik at det ble ringt to ganger daglig.