Jennifer Anne Doudna (født 1964) er en amerikansk biokjemiker. Doudnas forskning har bidratt til store gjennombrudd innen genmanipulasjon.
For dette arbeidet ble hun i 2018 tildelt Kavliprisen i nanovitenskap, sammen med Emmanuelle Charpentier og Virginijus Šikšnys. To år etter mottok hun og Charpentier Nobelprisen i kjemi. Tidsskriftet Time utnevnte i 2015 dem som to av verdens mest innflytelserike personer.
Liv og virke Bakgrunn Jennifer Doudna er datter av Dorothy Jane (født Williams) og Martin Kirk Doudna. Faren hadde doktorgrad i engelsk litteratur fra University of Michigan, og den hjemmeværende moren en mastergrad i pedagogikk. Da Doudna var syv år flyttet familien til Hawaii slik at faren kunne tiltre i undervisningsstilling i amerikansk litteratur ved University of Hawaii at Hilo. Doudnas mor tok nok en mastergrad, nå i asiatisk historie, og underviste i historie ved et college. Doudna fikk en stor del av sin oppvekst i Hilo på Hawaii.
Doudna tok i 1985 eksamen i kjemi ved Pomona College i Claremont i California og disputerte i biokjemi på Harvard University.
Karriere Hun ble professor i molekylærbiologi og biokjemi ved Yale University i 2000 og ble i 2002 professor for de samme felter ved University of California, Berkeley, der hun forsker fremfor alt på tre områder: CRISPR-systemet, RNA-interferens og MikroRNA.
Doudna har jobbet med å utvikle CRISPR-teknologien, som kan brukes til å forandre genmateriale ned til molekylnivå.Jennifer A. Doudna and Samuel H. Sternberg. A Crack in Creation: Gene Editing and the Unthinkable Power to Control Evolution. Houghton Mifflin Harcourt, 2017. Denne teknologien har blitt kalt for genredigering, siden den er mer direkte inngripende i DNA-materialet enn andre former for genmanipulasjon. Hun har vært professor i biokjemi og molekylærbiologi ved University of California, Berkeley siden 2002.
I 2020 ble hun sammen med Emmanuelle Charpentier tildelt Nobelprisen i kjemi. De to hadde i noen år samarbeidet om det de ble hedret for med prisen. Charpentier var i sin tid gruppeleder ved Molecular Infection Medicine Sweden (MIMS) i Umeå, og samarbeidet med Doudna som arbeidet ved UC Berkeley. De oppdaget mekanismene bakom CRISPR/Cas9-systemet,CRISPR Therapeutics, About us Läst 2015-04-09 noe som førte til utviklingen av et verktøy – ofte kalt en «genteknisk saks» – som gir forskere mulighet til å redigere og endre organismers DNA.
Referanser
Kategori:Kjemikere fra USA Kategori:Biologer fra USA Kategori:Biokjemikere Kategori:Nobelprisvinnere (kjemi) Kategori:Personer fra Washington, D.C. Kategori:Personer fra Hilo