Hendelser thumb|upright|1. januar: Edvard VII blir keiser av India. thumb|upright|15. februar: Den første teddybjørnen blir laget 1. januar – Edvard VII proklameres som keiser av India. 10. februar – Sveriges riksdag debatterer gifte kvinners myndighet over og rett til selv å disponere egne eiendommer. 11. februar – I forbindelse med Oxnard-streiken i 1903 er det den første gang i USAs historie, at fagforeninger dannes med medlemmer fra forskjellige raser. 13. februar – Venezuela-krisen: Etter å ha blitt enige om voldgift i Washington inngår Storbritannia, Tyskland og Italia til en avtale med Venezuela, som resulterer i Washington-protokollene. Marine-blokaden som begynte i 1902 avsluttes. 23. februar – Cuba leier ut Guantánamobukten til USA i et leieforhold som er "evigvarende". 13. mars – Etter å ha avskaffet kalifatet Sokoto i Vest-Afrika, akseptere den nye britiske administrasjonen til dets siste visir. 23. mars – Amerikanske tropper er i Honduras for å beskytte USAs konsulat og en runde rundt i Puerto Cortez under en revolusjon. 24. mars – Norge får rett til å ha sine egne konsulat i utlandet. 16. april – En av de verste jødepogromer i det nye århundret finner sted i den russiske byen Kishnev. Hendelsen gir ytterligere næring til den sionistiske bevegelsen. 4. mai – Den ledende makedonskbulgarske revolusjonære Gotse Deltsjev blir drept i en trefning med den tyrkiske hæren. 31. mai – I Sverige blir Socialdemokraternas Ungdomsförbund, (SDU) (nåværende SSU) stiftet, med Karl Gustav Ossiannilsson som første leder. Ledende krefter er Fabian Månsson, Per Albin Hansson, Gustav Möller og Rickard Sandler. Forbundet gir ut avisen Fram og slår ut de anarkistiske Ungsocialisterna som sosialdemokratenes ungdomsforening. 11. juni – Aleksander I (1876-1903), konge av Serbia fra 1889, og hans gemal Draga Maschin blir myrdet i det kongelige palasset i Beograd av sammensvorne offiserer fra hæren i Serbia. 15. juni – De armenske kirkegodset i Russland inndras av staten. Peter I, blir valgt til ny konge av Serbia 20. juni – Sverige avstår sine krav på Wismar til Mecklenburg, som Sverige 1803 pantsatte byen til for hundre år, ved en traktat som kom i stand i Stockholm. Byen blir dermed helt innlemmet i Tyskland. 7. juli – Det britiske imperiet tar over Fulani-riket. 2. august – Ilinden-Preobrazhenie-opprøret, organisert av den hemmelige makedonsk-adrianople revolusjonære organisasjon, bryter ut i de osmanske provinsene Makedonia og Adrianople. 3. august Ved et møte i London blir det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet delt i to fraksjoner. Den revisjonistiske betegnes som mensjevikene (minoritet), og den radikale betegnes som bolsjevikene (majoritet). Republikken Kruševo proklameres i det osmanske Makedonia; den blir knust 10 dager seinere. 14. september – Joseph Chamberlain går av som britisk koloniminister for offentlig å føre en kampanje for imperiepreferanse. 24. september – Edmund Barton fratrer som Australias statsminister og etterfølges av Alfred Deakin. 6. oktober – Australias høyesterett trer sammen for første gang. 10. oktober – I Manchester stiftes Women's Social and Political Union (WSPU) (betegnet som suffragettbevegelsen) av Emmeline Pankhurst og døtrene hennes Christabel og Sylvia. Bevegelsen mål er med alle middel (også ulovlige og med vold), fremtvinge kravet om kvinnelig politisk stemmerett. 22. oktober – Francis Hagerup etterfølger Otto Blehr som Norges statsminister. 3. november Området Panama adskilles fra Colombia og blir en selvstendig republikk med USA som pådriver. Giovanni Giolitti etterfølger Giuseppe Zanardelli som italiensk statsminister. 13. november – USAs anerkjenner Panamas uavhengighet. 18. november – USA og Panama undertegner Hay-Varilla-traktaten som gir USA alle rettigheter til å bygge, drive og beskytte Panamakanalen. 23. november – James Hamilton Peabody, guvernøren i Colorado, sender en statsmilits til byen Cripple Creek, for å løse opp en gruvestreik. 21. desember – Nederland vedtar en lov om arbeiderbeskyttelse. 31. desember – Landsföreningen för kvinnans politiska rösträtt blir stiftet i Sverige. Lincoln–Lee Legion blir etablert for å fremme avholdsbevegelsen i USA og at barm avgir løfte om alkoholavhold.
Valg og folkeavstemninger 16. juni – Folketingsvalg i Danmark. Stortingsvalg i Norge.
Organisasjonshendelser April – I Nederland går Det frie antirevolusjonære parti (Vrij-Antirevolutioniare Partij (VAR)) og Det kristelige historiske velgerforbund (Christelijk Historische Kiezersbond (CHK)) sammen og stifter Det kristlige historiske parti (Christelijk-Historische Partij (CHP)). 20. juni – Norges socialdemokratiske Ungdomsforbund, en forløper til Arbeidernes ungdomsfylking, stiftes. I Norge går medlemmer fra Høyre og Venstre sammen og danner Samlingspartiet.
Fødsler Måned Dag Navn Nasjonalitet Yrke eller verv Alder Fødselsår Bilde Ref.Januar4. Ramón Cruz Uclés president i Honduras (1971–1972) 82 45px 5. Kirsten Hansteen stortingsrepresentant og statsråd 71 45px 19. Stanisław Radkiewicz minister i Polen (1944–1956) 84 45px 23. Jorge Eliécer Gaitán utenriks- og arbeidsminister på 1940-tallet;borgermester i Bogotá 45 45px Februar3. Johan S. Johansen arbeidsminister (1945) og stortingsrepresentant 67 45px 5. Nikolaj Podgornyj statssjef i Sovjetunionen (1965–1977) 79 45px 9. Abdul Rahman siamesisk23px Kedah-sultanatet Malaysias første statsminister (1957–70) 87 45px 16. Franck Lavaud Haitis president (1946 og 1950) og general 83 45px Lavaud, Franck, 1903-1986 i Library of Congress22. Ain-Ervin Mere estisk major og nazist 66 45px Mere, Ain i Deutsche NationalbibliothekMars1. Helge Akre diplomat 83 45px 6. Nagako keiser Hirohitos hustru; keiserinne av Japan (1926–89) 97 45px 14. Mustafa Barzani osmansk Mosul-vilâyetet irakisk-kurdisk politisk nasjonalistleder(Kurdistans demokratiske parti) 75 45px Henry Tucker regjeringsleder i Bermuda (1968–1971) 82 45px 18. Galeazzo Ciano utenriks- (1936–43) og propagandaminister (1935–36);diplomat 40 45px April8. Dennis J. Roberts guvernør i Rhode Island (1951–59) 91 45px 20. Muhammad Fadhel osmansk Kongeriket Iraks statsminister (1953–54) 94 45px 21. Hans Hedtoft Danmarks statsminister (1947–50 og 1953–55) 51 45px 22. Gotfred Hølvold stortingsrepresentant og ordfører i Sør-Varanger 76 45px 24. grunnlegger av Falange Española 33 45px 29. Gösta Skoglund kommunikasjonsminster (1957–1965) 85 45px Mai21. Pedro Eugenio Aramburu Argentinas president (1955–58) 67 45px Ali Sastroamidjojo ned. østindisk Indonesias statsminister (1953–55 og 1956–57) 71 45px Juni6. Rafael Paasio Finlands statsminister (1966–68 og 1972) 76 45px 23. Paul Martin sr. minister i ulike poster 89 45px 25. George Orwell 23px britisk-indisk britisk forfatter av politiske romaner 46 45px 26. Iver Unsgård stortingsrepresentant og ordfører i Tydal 90 45px Juli2. Alec Douglas-Home Storbritannias statsminister (1963–64) 92 45px Olav V konge av Norge (1957–sin død) 87 45px Charles Poletti guvernør i New York (desember 1942) 99 45px 14. Carlos Prío Socarrás Cubas president (1948–52) 73 45px 22. Jan de Klerk 23px Kappkolonien Sør-Afrikas statsoverhode (april 1975) og innenriksminister (1961–66) 75 45px 26. Estes Kefauver senator og kongressrepresentant 60 45px Estes C. Kefauver i Munzinger27. Mikhail Stasinopoulos Hellas’ første president (1974–75) 99 45px Michail Stasinopoulos, judge minister politician president i PrabookAugust 3. Habib Bourguiba Tunisias president (1957–87) og statsminister (1956–57) 96 45px Habib Bourguiba i Encyclopaedia BritannicaFahri Korutürk osmansk Tyrkias 6. president (1973–80), marineoffiser og diplomat 84 45px Fahri Korutürk i Munzinger5. Nikolas av Romania prinseregent av Romania (1927–30) 74 45px 6. Virginia Foster Durr borgerrettighetsaktivist 95 45px 17. stortingsrepresentant 79 45px September3. Lothar Bolz tysk Øst-Tysklands utenriksminister (1953–1965) 83 45px Oktober4. Ernst Kaltenbrunner riksdagsmedlem og krigsforbryter 43 45px Andrej Gretsjko Sovjetunionens forsvarsminister (1967–76) 72 45px 8. Ferenc Nagy 23px østro-ungarsk23px ungarsk Ungarns 40. statsminister (1946–47) 75 45px 10. Charles av Belgia prins av Belgia 79 45px 12. Emilio de los Santos (1963) 82 45px 16. Rex Bell løytnantguvernør i Nebraska (1955–62) og skuespiller 58 45px 25. Katharine Byron første kvinnelige kongressrepresentant fra Maryland 73 45px 28. Hans J. Henriksen språkmann og regjeringsrådgiver i samiske spørsmål 73 45px November2. Edgard Potier spion 40 45px 8. Alfred Thambiayah ceylonsk tamilsk parlamentsmedlem og forretningsmann 105 45px 27. Karen Grønn-Hagen barne- og familieminister (1963) og stortingsrepresentant 79 45px 29. E. Harold Munn politiker for Prohibition Party og presidentkandidat 88 45px Desember27. Karen Grønn-Hagen stortingsrepresentant 79 45px 28. John von Neumann 23px østro-ungarsk23px ungarsk ungarsk-amerikansk matematiker somarbeidet med Manhattanprosjektet 53 45px Ukjent dato Sabri al-Asali osmansk Syrias statsminister i tre perioder fra 1954 til 1958 72/72 45px
Dødsfall Måned Dag Navn Nasjonalitet Yrke eller verv Alder Fødselsår Bilde Ref.Januar5. Spanias statsminister (1901–02) 77 45px 18. Ludvig Christian Borup jurist og politiker 66 45px L.C. Borup i Dansk Biografisk Leksikon24. Petko Karavelov Bulgarias statsminister i flere perioder mellom 1880 og 1902 59 45px Petko Karavelov i Visuotinę lietuvių enciklopedijąFebruar14. Elisabeth Franziska 23px østro-ungarsk erkehertuginne av Østerrike 72 45px 28. Laureano Figuerola finansminister (1868–69), kjent for å innføre pesetas som Spanias myntenhet 86 45px Mars2. Rafael Zaldívar El Salvadors president (1876-1885) og medisinprofessor 68/69 45px 7. István Bittó 23px østro-ungarsk23px ungarsk Transleithanias (Ungarns) statsminister (1874–75) 80 45px 21. Carlos Ezeta El Salvadors president (1890-94) 50 45px April11. Ronglu kinesisk prins, politisk og militære leder 67 45px 19. Oliver Mowat førsteminister (1872–92) og guvernør i Ontario 82 45px 22. Alexander Ramsey politiker 87 45px Mai4. Gotse Delchev revolusjonær 31 45px 13. Apolinario Mabini politisk teoretiker, statsminister og nasjonalhelt 38 45px 29. Dimitrije Cincar-Marković Serbias statsminister (1902–sin død) 53 45px Juni11. Draga av Serbia gemalinne 41 45px Aleksandar Obrenović konge av Serbia 26 45px Juli3. Harriet Lane USAs fungerende førstedame 1857 til 1861 73 45px 13. Benjamin von Kalláy 23px østro-ungarsk23px ungarsk østro-ungarsk embetsmann 63 45px 24. Karl Rudolf Jacobi finansminister (1886–88) 74 45px 27. Francisco Javier de Jesús president 81 45px August22. Robert Gascoyne-Cecil Storbritannias statsminister (1885–86, 1886–92 og 1895–1902) 73 45px 28. Hans Nysom offiser, ingeniør og politiker 57 45px September1. Bernard Lazare litteraturkritiker, journalist og anarkist 38 1865 45px Bernard Lazare i Prabook12. Duncan Gillies førsteminister i Victoria (1886–90) 69 45px 19. Gustaf Rudolf Abelin krigsminister (1867–71) 84 45px Oktober3. Peder O. Mæhre ordfører i Åsen og bonde 58 45px 7. Đorđe Cenić Serbias statsminister (1868–69) 78 45px 20. Thomas Vincent Welch politiker 53 45px November13. Yrjö Sakari Yrjö-Koskinen forfatter, historiker og politiker 72 45px 16. Shirley Waldemar Baker Tongas statsminister (1881–90) 66/67 45px 23. Olaus Olsen Eskeland stortingsrepresentant og ordfører i Hetland i 36 år 70 45px 25. Sabino Arana baskisk politiker og forfatter;grunnlegger av Det baskiske nasjonalistparti 38 45px Desember26. Giuseppe Zanardelli Kongedømmet Italias statsminister (1901–03);jurist 77 45px 28. Lars A. Humlekjær stortingsrepresentant 93 45px
Referanser
Eksterne lenker