Drew Christopher Brees (; født 15. januar 1979 i Dallas i Texas) er en sportskommentator for NBC og tidligere amerikansk fotball quarterback som spilte i National Football League (NFL) i 20 sesonger. Han spilte for New Orleans Saints gjennom størsteparten av sin karriere, og er nummer to i prosentandel fullførte pasninger, touchdownpasninger, pasningsyards i seriespill, fullførte pasninger og pasningsforsøk. Han holder også rekorden for flest kamper på rad med en touchdownpasning, som tidligere hadde tilhørt Johnny Unitas i 52 år.
Brees spilte college football ved Purdue University hvor han satte Big Ten Conference-rekorder for fullførte pasninger, pasningsforsøk og yards. Til tross for suksessen i college førte hans høyde og armstyrke til at han ikke ble draftet før i andre runde av NFLs draft i 2001, av San Diego Chargers. Til å begynne med slet Brees i NFL, før han fant suksess i og ble utpekt til Pro Bowl og Comeback Player of the Year. Han fikk en kontraktsfornyelse på ett år før han pådro seg en potensielt karriereavsluttende skade, som resulterte i at Chargers lot ham gå i free agency. Han fant umiddelbar suksess med New Orleans Saints, et lag som i løpet av 40 år kun hadde hatt syv vinnende sesonger, fem turer til sluttspillet og én seier i sluttspillet før han ankom byen. Mellom 2006 og 2020 ledet han Saints til ni turer til sluttspillet, syv divisjonstitler (inkludert fire strake fra 2017 til 2020), tre turer til NFC Championship Game og lagets første Super Bowl-seier i Super Bowl XLIV.
Etter 15 sesonger i New Orleans hadde Brees nådd 13 Pro Bowls og blitt utpekt Offensive Player of the Year to ganger. Han ledet også ligaen i pasningsyards syv ganger. Etter å ha annonsert at han skulle pensjonere seg i 2021 tok han en jobb som ekspert for NBC Sunday Night Football og Nore Dame Football on NBC.
Tidlig liv og high school Drew Christopher Brees ble født 15. januar 1979 i Dallas, Texas til advokatene Eugene Wilson "Chip" Brees II, og Mina Ruth (født Akins; døde i 2009). Bestefaren hans kjempet under Slaget om Okinawa. I en artikkel i Sports Illustrated ble det nevnt at han var oppkalt etter Dallas Cowboys' wide receiver Drew Pearson, men i et intervju i 2014 sa Brees at den historien var "just legend". Han har en lillebror, Reid (født 1981). Da Brees var syv skilte foreldrene han seg og delte foreldrett av guttene, som tilbragte tid hjemme hos begge foreldrene. Han sa senere at det var hardt etter skilsmissen; Brees og hans yngre bror Reid støttet hverandre i perioden og ble derfor svært nære. De har en yngre halvsøster, Audrey, fra farens andre ekteskap med Amy Hightower, datter til demokraten Jack English Hightower.
Brees foreldre hadde begge bakgrunn i idrett. Faren spilte basketball for Texas A&M Aggies' basketballag, og moren var en tidligere All-State i tre idretter i high school. Onkelen på morens side, Marty Akins, var en All-American startende quarterback for Texas Longhrons' college footballag fra 1972 til 1975, og hans morfar, Ray Akins, hadde tredje flest seiere som en hovedtrener ved en high school i Texas i løpet av sine tre tiår ved Gregory-Portland High School. Lillebroren Reid var outfielder for Baylor Bears' baseballag, som nådde College World Series i 2005, og bor nå i Colorado.
Brees spilte ikke tackle football før high school, og var på flag footballaget ved St. Andrew's Episcopal School, med skuespiller Ben McKenzie. I high school utmerket han seg i baseball, basketball og amerikansk fotball og vurderte å spille college baseball. Etter at Brees skadet kneet sitt i 11. klasse ble han fort droppet av rekrutterere fra college. Etter å ha komt seg fra ACL-skade i sitt juniorår ble han utpekt til Texas High School 5A Most Valuable Offensive Player i 1996, og ledet Westlake High Schools fotballag til et sesongresultat på 16–0 og delstatsmesterskapet. I high school fullførte Brees 314 av 490 pasninger (64,1%) for 5 461 yards med 50 touchdowns. I sin seniorsesong fullførte han 211 av 333 pasninger (63,4%) for 3 528 yards og 31 touchdowns. I de to sesongene Brees var starter gikk Westlake 28–0–1 og slo Abilene Cooper, med Dominic Rhodes, 55–15 i mesterskapskampen i 1996. Han ble utpekt til USA Todays All-USA high school football-lag sammen med lagkamerat i San Diego Chargers LaDainian Tomlinson. Brees hadde håp om å følge i sin far og onkels fotspor og spille for Texas Longhorns eller Texas A&M Aggies, men var ikke en ettertraktet rekrutt til tross for sine imponerende resultater.
College-karriere Brees fikk bare tilbud fra to universiteter, Purdue og Kentucky, og Brees valgte førstnevnte. Han ble uteksaminert i 2001 med en grad i industriell driftsledelse, og er medlem av Sigma Chi fraternity.
Etter en relativt begivenhetsløs freshmansesong fikk Brees sin første start som sophomore av Boilermakers' hovedtrener Joe Tiller, og kom til å spille en vesentlig rolle i Tiller og Jim Chaneys uortodokse "basketball on grass" pread offensive og tjente som offensive captain som junior og senior. Han hadde muligheten til å registrere seg for NFLs draft i 2000, men valgte heller å fullføre studiene sine. I 2000 ledet han Boilermakers til overraskende seiere over Ohio State og Michigan på vei til Boilermakers' første Big Ten Championship (delt med Michigan og Northwestern) siden 1967. Kampen mot Ohio State ble senere vist på ESPN Classic og er velkjent for Brees' fire interceptions og 64-yard touchdownpasning til Seth Morales med 1:55 igjen av kampen som sikret en viktig 31–27 seier, som fikk kommentatoren Brent Musburger til å rope "Holy Toledo!", og etter kampen ble banen stormet. Med seier over Michigan og Northwestern vant Purdue en invitasjon til Rose Bowl 2001, for første gang siden 1967, men Purdue tapte kampen med ti poeng mot Washington Huskies.
Brees var en finalist for Dave O'Brien Award for landets beste quarterback i 1999. Han vant Maxwell Award, utdelt til landets beste spiller i 2000, og NCAAs Today's Top VIII Award i 2001. Brees var også nummer fire under avstemningen for Heisman-troféet i 1999 og nummer tre i 2000. Som senior ble Brees den første spilleren på Boilermakers siden Bruce Brineman i 1989 til å bli utpekt til Academic All-America. Han ble også utpekt til Academic All-Big Ten tre ganger, ble innlemmet i Mortar Board og ble tildelt Big Ten Medal of Honor og NFF National Scholar-Athlete Award. Brees ble også tildelt Purdue's Leonard Wilson Award for Unselfishness and Dedication.
I løpet av sin collegekarriere satte Brees to NCAA-rekorder, 13 Big Ten Conference-rekorder og 19 skolerekorder ved Purdue. Da han forlot Purdue hadde han Big Ten Conference-rekorder i pasningsyards (11 792), touchdownpasninger (90), yards totalt (12 693), fullførte pasninger (1 026), og pasningsforsøk (1 678). Han tangerte en NCAA-rekord med en 99-yard pasning til Vinny Sutherland mot Northwestern 25. september 1999, og holdt rekorder for flest pasningsforsøk i en kamp med 83 i 15 år, frem til Washington States quarterback Connor Halliday slo den i oktober 2013.
I 2009 ble Brees innlemmet i Purdue's Intercollegiate Athletics Hall of Fame. I 2011 etablerte Big Ten Conference Griese–Brees Quarterback of the Year-prisen, oppkalt etter Brees og Bob Griese. Han ble utpekt til Big Tens beste quarterback for 1990-årene og rangert som #48 på dokumentaren Big Ten Icons fra 2010, som dokumenterte conferencens 50 beste idrettsutøvere.
Statistikker i college Drew Brees Passing År Lag K Ful For Pst Yards TD Int 1997 Purdue 8 19 43 44,2 232 0 1 1998 Purdue 13 361 569 63,4 3 983 39 20 1999 Purdue 12 337 554 60,8 3 909 25 12 2000 Purdue 12 309 512 60,4 3 668 26 12Totaler 45 1 026 1 678 61,1 11 792 90 45
Profesjonell karriere
San Diego Chargers (2001–2005) NFL Draft 2001 Brees suksess i college ledet til at det ble forventet at han ble plukket opp midt i eller mot slutten av første runde i NFLs draft i 2001, men der var bekymringer med tanke på hans relativt lille størrelse for en quarterback (), manglende armstyrke og en antagelse at hans suksess ikke kom til å overføres til NFL fra college football. Brees var den andre quarterbacken, bak Michael Vick fra Virginia Tech, til å bli plukket opp i draftet, da han ble valgt av San Diego Chargers som første pick i andre runde, #32 totalt. San Diego hadde originalt første pick i draftet, men byttet det til Atlanta Falcons (som draftet Vick) mot deres pick i femte runde; San Diego brukte det til å plukke opp LaDainian Tomlinson.
Tidlig karriere
I sin nykommersesong var Brees reserve for quarterback Doug Flutie, som startet alle 16 kampene i sesongen. Brees spilte sin første profesjonelle kamp 4. november 2001 mot Kansas City Chiefs i uke 8. Han tok banen for å erstatte Flutie, som hadde pådratt seg en hjernerystelse. Han avsluttet kampen med 221 pasningsyards og sin første touchdownpasning, en 20-yard pasning til Freddie Jones. Dette var den eneste kampen Brees skulle spille som nykommer.
Den 19. august 2002 ble han utpekt til starter for -sesongen over Doug Flutie. Brees startet alle 16 kampene i sesongen for Chargers, som hadde en sterk start på sesongen, 6–1, men avsluttet sesongen med 2 seiere i de 9 siste kampene og avsluttet 8–8. Han avsluttet 2002-sesongen med 3 284 pasningsyards, 17 touchdowns og 16 interceptions.
I uke 4 av 2003-sesongen hadde Brees en 23-yard touchdownpasning til LaDainian Tomlinson i et 34–31 nederlag mot Oakland Raiders. Etter en skuffende 1–7 start på sesongen ble Brees erstattet av Flutie, men fikk tilbake stillingen som starter innen uke 15. I de 11 kampene han spilte hadde han 2 108 pasningsyards, 11 touchdowns og 15 interceptions.
2004-sesongen
Brees' fremtid med Chargers var usikker etter at San Diego plukket opp NC States Philip Rivers etter NFLs draft i 2004. Han presterte bra gjennom treningsleiren og sesongoppkjøringen, og hadde i stor grad garantert stillingen sin som starter før sesongstart, mens Rivers var hans reserve.
Brees forble starter gjennom -sesongen, hvor han startet 15 kamper og ledet laget til ett resultat i seriespillet på 12–4. I uke 8 mot Oakland Raiders fullførte han 22 av 25 pasninger for 281 yards og fem touchdowns i en 42–14 seier, og fikk sin første AFC Offensive Player of the Week-tittel. Brees hadde imponerende statistikker, med en prosentandel fullførte pasninger på 654,5% for 3 159 yards med 27 touchdowns og kun syv interceptions, og en passer rating på 104,8. Chargers vant AFC West for første gang på 10 sesonger, og Brees ble utvalgt til Pro Bowl 2004. Han ble utpekt til NFL Comeback Player of the Year for 2004. I Wild Card-runden mot New York Jets hadde Brees 319 pasningsyards med to touchdowns og én interception i kampen, som endte i tap, 20–17, på overtid.
2005-sesongen
Brees ble en free agent etter 2004-sesongen, og det var ikke forventet at han skulle returnere til San Diego som allerede hadde investert store penger i Rivers. Laget gav Brees eventuelt en franchise tag, med en 1-årig kontrakt som firedoblet lønnen hans til $8 millioner for -sesongen. Ifølge kontrakten kunne Brees byttes til eller signeres med et annet lag, men Chargers skulle da få to fremtidige draft picks i første runde i retur. Han ble ikke byttet og fortsatte som lagets startende quarterback for 2005-sesongen.