thumb|Kunstners skildring av en schizofren hallusinasjon.
Hallusinasjoner er sanseopplevelser som ikke samsvarer med eksterne sanseinntrykk, og som derfor ikke andre har. Begrepet har opprinnelig blitt brukt om en sinnstilstand hos mennesker, men på 2020-tallet har det også blitt tatt i bruk om feilinformasjon produsert av kunstig intelligens (KI).
Hos mennesker
Symptomer og behandling Hallusinasjoner kan forekomme på alle sanser: syn, hørsel, lukt, smak og følesanse, og kan oppfattes som virkelige for de som opplever dem. Man kan høre lyder og stemmer, uten at lyder når ørene, eller man kan se personer eller gjenstander som ikke er det.
Ved grensen mellom søvn og våken tilstand kan mange i kortere tid oppleve meget livaktige hallusinasjoner, som kalles hypnagog hallusinasjon. Fetveit, Arne; Bjorvatn, Bjørn (2007): «Søvnforstyrrelser ved psykiske lidelser», Tidsskrift for Norsk psykologforening, 44 (4), s. 394-402. Arkivert fra originalen 9. april 2016.
Hallusinasjoner er vanlige ved psykotiske lidelser, men kan også opptre under påvirkning av enkelte psykoaktive stoffer. Til en viss grad kan milde hallusinasjoner også forekomme som et normalfenomen. For eksempel kan man uten grunn synes å høre sitt eget navn, eller synes å høre telefonen ringe. Hallusinasjoner kan også forekomme ved mangel av vitamin B, eksempel ved mangelsykdommen pellagra.«Forandringer i følelsene» , Psykiskelidelser.noLysne, Vegard (25. oktober 2011): «Niacin, vitamin B3» , Frisk og funksjonell Hallusinasjoner kan skje hvor hjernen er under voldsom belastning, som ved høy feber (især hos barn) og ekstrem søvnmangel.Eriksson& Nakken: «Epileptiske syndromer hos barn», Tidsskrift for Den norske legeforeningen
En type hallusinasjon går ut på å høre stemmer. Å høre stemmer går ut på at en resonerende tankeprosess (at en snakker til seg selv inne i hodet) av en eller annen grunn blir omgjort til noe en opplever å høre. Det er verdt å nevne at hvis en psykotisk hører på en person som snakker et annet språk enn personen selv på en måte som virker særdeles besynderlig og usannsynlig, så vil det være ganske sannsynlig at personen faktisk har hørt det da denne underbeviste tankeprosessen ikke har funnet sted.
Hallusinasjoner kan behandles med antipsykotika.«Behandling av hallusinasjoner med antipsykotiske legemidler», pressemeldingen 28. april 2022 for ph.d.-grad ved Universitetet i BergenAndreassen, Ole A. (revidert 23. august 2024): «L5.2 Antipsykotika», Norsk legemiddelhåndbok
Utbredelse I 1991 gjorde Allen Y. Tien, som del av programmet Program for epidemiologisk nedslagsfelt (The Epidemiologic Catchment Area Program, ECAE), en undersøkelse av 18 572 tilfeldige personer i fem amerikanske byer over 5 år. I undersøkelsen ekskluderte Tien rusmiddelbruk og søvntilstander. Resultatene viste at 13 % rapporterte hallusinering i form av berøring, lyd eller syn minst en gang i livet. Videre fant en ut at 1,5 %–3,2 % har hørt lyder minst en gang i livet.
I New Zealand ble det gjort en liknende undersøkelse, med tilsvarende resultat: på 13 % krysset av på hallusinering, og 3,2 % på hørselshallusinering. Ifølge en undersøkelse kalt Sledwick-undersøkelsen av 1881, hadde 3,2 % opplevd hørselshallusinering og 8,4 % visuell hallusinering.
Det har vært gjort tester blant studenter, men resultatene sprikte mellom 71 %, 45 % og 13,2 %, basert på undersøkelsesmetode. Ved å spørre om en kunne se personen, når en hørte noen snakke, svarte 13,2 % at personen ikke var tilstede, noe som gjorde at en konkluderte med at 13,2 % hører stemmer minst én gang i livet.
Fotnoter
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Psykiatri