Caprellidea Senticaudata Corophiidea Gammaridea Amphilochiadea? Hyperiidea Ingolfiellidea
Amfipoder (Amphipoda, gresk amphi og podos - flere/dobbel fot) er en artsrik orden av storkrepser.
De fleste artene er flattrykte fra sidene, og flertallet lever i saltvann (marine), men de er også vanlige i ferskvann eller i terrestriske miljøer (på landjorden). Noen få arter lever i symbiose med maneter. De mest tallrike underordenene er Senticaudata og Gammaridea, mens de drøyt 230 artene i underorden Hyperiidea (hyperide amfipoder) normalt har en kroppsbygning som avviker, eksempelvis manetloppe som lever i norske farvann. Underordenen Caprellidea omfatter blant annet hvallus og spøkelseskreps, som også har et klart avvikende utseende. Det finnes totalt minst 9725 arter av tanglopper, hvorav minst 500 arter lever i farvannene rundt Norge og 6 arter i norsk ferskvann.
Amfipodene er små krepsdyr, typisk kroppsstørrelse er 2–60 mm, men noen arter helt opp til 140 mm. Det finnes også sjeldnere dypvannskjemper som kan bli opptil 30 cm. Tangloppene er flattrykte fra siden og mangler ryggskjold, slik som lopper (derav navnet). Kroppen er delt i tre om lag like store deler - hodet, hovedkroppen og halepartiet, som ofte er leddet. Mange arter kan gjøre små hopp gjennom å slå med halen, derav navnet. De skilles fra isopoder som er dorsoventralt flattrykte, det vil si flate ovenfra og ned, og amfipoder svømmer derfor ofte sidelengs. Det vitenskapelige navnet «Amfipoda» (av gresk amphi – flere (forskjellige/dobbel/mange, og podos – bein) viser til at beina er inndelt i svømmebein og gangbein slik som hos reker, og noen arter har også frambein med gripeanordninger eller «klør». Bakkroppen kan ha gangbein og ofte hoppebein.Frank Emil Moen og Erling Svensen, Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna, 6. utgave 2014, side 256. Gjellene sitter på innsiden av grunnledet til brystføttene. Hannene er ofte noe større enn hunnene, som på sin side har en rugepose for egg under buken.
Artsbestemmelse kan være svært komplisert og kreve bruk av mikroskop eller genetikk.
Levevis
De fleste av artene lever i havet og spiser mest dødt organisk materiale på ulike dyp. Det store flertallet arter er bunndyr (bentiske), de kryper gjerne på hydroider eller tang. Noen arter er frittflytende i vannsøylen (pelagiske), mens et fåtall er parasitter på andre dyr. Flere arter i slekten Gammarus lever blant tang i fjæra og på strender, og noen arter lever blant strandet tang på strandvoller. Tanglopper er viktig føde for fisk, ikke minst marflo som gir grunnlag for flere ferskvannsfisk.
De marine amfipodene kan deles i to grupper, de pelagiske (frittsvømmende) og de bentiske (lever på bunnen). De pelagiske amfipodene er viktige som næring for sjøfugl, fisk og sjøpattedyr, og de er en viktig komponent i dyreplanktonet. Den mest vanlige gruppa i planktonet er hyperiinene.
Hvis en sammenligner med andre krepsdyrgrupper som hoppekreps og isopoder, er det forholdsvis få parasittiske amfipoder. De mest kjente parasittene er hvallus (familien Cyamidae), som lever som ektoparasitter på hvaler.Interactive Parasitology – Parasitic Amphipoda Besøkt 22. februar 2014.
Utbredelse
Omtrent 20 % av amfipodene lever i ferskvann, eller andre vannforekomster utenom havet. De er mest tallrike i kjølige og tempererte strøk. Spesielt mange lever underjordisk, eller i gamle tempererte innsjøer; i tropene er de derimot sjeldne. De underjordiske artene er spesielt tallrike i Mellom- og Sør-Europa, Nord-Amerika og Australia. Høye konsentrasjoner av endemiske arter oppe i dagen finnes i Sør-Europa, Bajkalsjøen, Svartehavet, Det kaspiske hav, Sør-Australia (med Tasmania) og det sørøstre USA.
I våre nordlige farvann lever tre underordener - Gammaroidea, Hyperiidea, og Caprellidea - men det klare flertallet av arter i norske farvann tilhører undergruppen Gammarina. Pelekreps eller pelelus kan gjøre skade på treverk i havet. En fremmed art - Gammarus tigrinus - er i ferd med å trenge inn i nordlige farvann i Østersjøen og Nordsjøen hvor den kan fortrenge andre arter.
Alle terrestriske amfipoder tilhører familien Talitridae, og de finnes kun i beskyttede, fuktige habitater. De lever i strølag og jord, og i Fiordland på New Zealand finnes de også i mose oppe i trekronene. Terrestriske amfipoder finnes på de sørlige landmassene, noe som tyder på at de kommer fra det gamle superkontinentet Gondwana. De er utbredt i New Zealand og Australia, de subantarktiske øyene, øyene i Stillehavet, Japan, Sørøst-Asia, Afrika, India og Mellom-Amerika. Med ufrivillig menneskelig hjelp har arter fra Australia og New Zealand, som Arcitalitrus sylvaticus, spredt seg til Nord-Amerika, De britiske øyer og deler av Europa.
Taksonomi Taksonomien til krepsdyrene er komplisert og under regelmessig revisjon ettersom ny innsikt vinnes. En vanlig oppdeling anerkjenner seks ulike klasser, der storkrepser (Malacostraca) er den mest artsrike gruppen. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin og DavisDavis, George E., Martin, Joel W.: An Updated Classification of the Recent Crustacea , Natural History Museum of Los Angeles County 2001, side 1-132, som følgende oversikt følger ned til nivået orden, mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger Catalogue of LifeBisby F.A., Roskov Y.R., Orrell T.M., Nicolson D., Paglinawan L.E., Bailly N., Kirk P.M., Bourgoin T., Baillargeon G., Ouvrard D. (red.): «Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2011 Annual Checklist» - Species 2000. Reading, Storbritannia., men stort sett WoRMS-databasen.Amphipoda - WoRMS. Besøkt 25. januar 2014.
Rekke: krepsdyr (Crustacea) - arter KLASSE storkrepser (Malacostraca) - + arter Latreille, 1802 Underklasse «ekte storkreps» Eumalacostraca - + arter Grobben, 1892 Overorden posereker (Peracarida) Calman, 1904 Orden amfipoder (Amphipoda) - minst 9.725 arter, 1.900 i ferskvann Latreille, 1816 Incertae sedis: Slekt Derjugiana Gurjanova, 1962 Derjugiana insolita Gurjanova, 1962 Familie Iciliidae Dana, 1849 Slekt Icilius Dana, 1849 Slekt Paraneohela Oldevig, 1959 Familie Pseudingolfiellidae Lowry & Myers, 2012 Slekt Pseudingolfiella Noodt, 1965 Familie Regaliidae Lowry, 2006 Slekt Regalia K.H. Barnard, 1930 Familie Sanchoidae Lowry, 2006 Slekt Chosroes Stebbing, 1888 Slekt Sancho Stebbing, 1897 - Australia Familie Seborgiidae Holsinger, 1980 Slekt Relictoseborgia G. Karaman, 1982 Slekt Seborgia Bousfield, 1970 Familie Sinurothoidae Ren, 1999 Slekt Sinurothoe Ren, 1999 Ikke anerkjent slekt Fresnillo J.L. Barnard, 1969 ( = Ocosingo J.L. Barnard, 1964) Ikke anerkjent slekt Metaceradocus Chevreux, 1925 ( = Hornellia (Metaceradocus) Chevreux, 1925 = Chattonella B.Biecheler, 1936) Tidligere underorden Caprellidea Tidligere underorden Corophiidea Underorden Gammaridea - 4 overfamilier, 59 familier, arter Latreille, 1802 Incerta sedis Familie Acanthonotozomatidae Stebbing, 1906 Familie Acanthonotozomellidae Coleman & Barnard, 1991 Familie Alicellidae Lowry & De Broyer, 2008 Familie Amathillopsidae Pirlot, 1934 Familie Ampeliscidae Krøyer, 1842 Familie Amphilochidae Boeck, 1871 Familie Argissidae Walker, 1904 Familie Atylidae Lilljeborg, 1865 Familie Bateidae Stebbing, 1906 Familie Bolttsiidae Barnard & Karaman, 1987 Familie Cheidae Thurston, 1982 Familie Cheluridae Allman, 1847 Familie Colomastigidae Stebbing, 1899 Familie Condukiidae Barnard & Drummond, 1982 Familie Cressidae Stebbing, 1899 Familie Cyproideidae J.L. Barnard, 1974 Familie Dexaminidae Leach, 1814 = Lepechinellidae Schellenberg, 1926 Familie Didymocheliidae Bellan-Santini & Ledoyer, 1987 Familie Dikwidae Coleman & Barnard, 1991 Familie Epimeriidae Boeck, 1871 = Paramphitoidae Familie Exoedicerotidae Barnard & Drummond, 1982 Familie Haustoriidae Stebbing, 1906 Familie Hyperiopsidae Bovallius, 1886 Familie Ipanemidae Barnard & Thomas, 1988 Familie Iphimediidae Boeck, 1871 = tidligere overfamilie Iphimedioidea Familie Lafystiidae Sars, 1893 Familie Laphystiopsidae Stebbing, 1899 Familie Leucothoidae Dana, 1852 Familie Maxillipiidae Ledoyer, 1973 Familie Megaluropidae Thomas & Barnard, 1986 = Megaluropodidae Bousfield, 1982 Familie Melphidippidae Stebbing, 1899 Familie Miramarassidae Lowry, 2006 Familie Nihotungidae J.L. Barnard, 1972 Familie Ochlesidae Stebbing, 1910 = Odiidae Coleman & Barnard, 1991 Familie Oedicerotidae Lilljeborg, 1865 Familie Pagetinidae K.H. Barnard, 1931 Familie Paracalliopiidae Barnard & Karaman, 1982 Familie Pardaliscidae Boeck, 1871 Familie Phoxocephalidae Sars, 1891 Familie Phoxocephalopsidae Barnard & Drummond, 1982 Familie Platyischnopidae Barnard & Drummond, 1979 Familie Pleustidae Buchholz, 1874 Familie Podosiridae Lowry & Myers, 2012 Familie Pseudamphilochidae Schellenberg, 1931 Familie Sebidae Walker, 1908 Familie Sicafodiidae Just, 2004 Familie Stegocephalidae Dana, 1855 Familie Stenothoidae Boeck, 1871 Familie Stilipedidae Holmes, 1908 Familie Synopiidae Dana, 1853 = Tironidae = Cardenioidae Barnard & Karaman, 1987 Familie Thurstonellidae Lowry & Zeidler, 2008 = Clarenciidae Barnard & Karaman, 1987 Familie Urohaustoriidae Barnard & Drummond, 1982 Familie Urothoidae Bousfield, 1978 Familie Valettiidae Stebbing, 1888 Familie Valettiopsidae Lowry & De Broyer, 2008 Familie Vicmusiidae Just, 1990 Familie Vitjazianidae Birstein & M. Vinogradov, 1955 Familie Zobrachoidae Barnard & Drummond, 1982 Overfamilie Eusiroidea Bousfield, 1979 Familie Eusiridae Stebbing, 1888 Overfamilie Liljeborgioidea Stebbing, 1899 Familie Liljeborgiidae Stebbing, 1899 Overfamilie Lysianassoidea Dana, 1849 Familie Acidostomatidae Stoddart & Lowry, 2012 Familie Amaryllididae Lowry & Stoddart, 2002 Familie Aristiidae Lowry & Stoddart, 1997 Familie Cebocaridae Lowry & Stoddart, 2011 Familie Cyclocaridae Lowry & Stoddart, 2011 Familie Cyphocarididae Lowry & Stoddart, 1997 Familie Endevouridae Lowry & Stoddart, 1997 Familie Eurytheneidae Stoddart & Lowry, 2004 Familie Hirondelleidae Lowry & Stoddart, 2010 Familie Izinkalidae Lowry & Stoddart, 2010 Familie Kergueleniidae Lowry & Stoddart, 2010 Familie Lepidepecreellidae Stoddart & Lowry, 2010 Familie Lysianassidae Dana, 1849 Familie Lysianassoidea incertae sedis Familie Opisidae Lowry & Stoddart, 1995 Familie Pachynidae Lowry & Stoddart, 2012 Familie Podoprionidae Lowry & Stoddart, 1996 Familie Scopelocheiridae Lowry & Stoddart, 1997 Familie Sophrosynidae Lowry & Stoddart, 2010 Familie Thoriellidae Lowry & Stoddart, 2011 Familie Trischizostomatidae Lilljeborg, 1865 Familie Uristidae Hurley, 1963 Familie Wandinidae Lowry & Stoddart, 1990 Overfamilie Pontoporeioidea Dana, 1853 Familie Pontoporeiidae Dana, 1853 Familie Priscillinidae d'Udekem d'Acoz, 2006 Underorden Senticaudata - 22 overfamilier, 95 familier, minst arter Lowry & Myers, 2013 Infraorden Bogidiellida Parvorden Bogidiellidira Overfamilie Bogidielloidea Hertzog, 1936 Familie Artesiidae Holsinger, 1980 Familie Bogidiellidae Hertzog, 1936 Familie Salentinellidae Bousfield, 1977 Infraorden Carangoliopsida Parvorden Carangoliopsidira Overfamilie Carangoliopsoidea Bousfield, 1977 Familie Carangoliopsidae Bousfield, 1977 Familie Kairosidae Lowry & Myers, 2013 Infraorden Corophiida Parvorden Caprellidira Overfamilie Aetiopedesoidea Myers & Lowry, 2003 Familie Aetiopedesidae Myers & Lowry, 2003 Familie Paragammaropsidae Myers & Lowry, 2003 Overfamilie Caprelloidea Leach, 1814 - 293 arter Spøkelseskreps (Caprellidae) Leach, 1814 = Pariambidae Laubitz, 1993 - 150 arter Familie Caprogammaridae Kudrjaschov & Vassilenko, 1966 - 2 arter Hvallusfamilien (Cyamidae) Rafinesque, 1815 - 31 arter Familie Dulichiidae Laubitz, 1983 - 29 arter Familie Podoceridae Leach, 1814 - 81 arter Overfamilie Isaeoidea Dana, 1852 Familie Isaeidae Dana, 1852 Overfamilie Microprotopoidea Myers & Lowry, 2003 Familie Microprotopidae Myers & Lowry, 2003 Familie Neomegamphopidae Myers, 1981