se tekst i artikkel

Deuterocampta er slekt av biller i delgruppen (underfamilien) Chrysomelinae.

Utseende Middelsstore, bredt ovale, halvblanke, gjerne gule eller røde og svarte bladbiller. Antennene er litt fortykket mot spissen, knapt halvparten så lange som kroppen. Pronotum er rundet, mye bredere enn langt, ved roten så bredt som dekkvingene.

Levevis Slekten kan finnes på mange ulike planter. Arten Deuterocampta quadrijuga er innført til Australia i et forsøk på biologisk kontroll av den innførte planten Heliotropium amplexicaule.

Utbredelse Slekten er naturlig utbredt i den neotropiske økosonen.

Systematisk inndeling

orden biller (Coleoptera) underorden Polyphaga overfamilie Chrysomeloidea Latreille, 1802 (=Phytophaga) familien bladbiller (Chrysomelidae Latreille, 1802) underfamilien Bladbiller, Chrysomelinae Latreille, 1802 stammen Chrysomelini Latreille, 1802 slekten Deuterocampta Chevrolat, 1837 Deuterocampta achardi Bechyné, 1944 Deuterocampta aeneolucens Stål, 1860 Deuterocampta atromaculata (Stål, 1859) Deuterocampta crucigera (Sahlberg, 1823) Deuterocampta cruxnigra Stål, 1859 Deuterocampta discicollis Jacoby Deuterocampta duodecimmaculata Stål, 1859 Deuterocampta fallax Bechyné, 1950 Deuterocampta flavicans (Stål, 1860) Deuterocampta fulvipennis Jacoby Deuterocampta humeralis Bechyné, 1944 Deuterocampta leucomelaena (Perty, 1832) Deuterocampta modesta Jacoby Deuterocampta nigromarginata Jacoby Deuterocampta pustulicollis Stål, 1859 Deuterocampta quadrijuga (Stål, 1859) Deuterocampta saeva (Stål, 1859) Deuterocampta saundersi Cobbold, 1878 Deuterocampta scenica (Balý, 1859) Deuterocampta sedula Stål, 1859 Deuterocampta semistriata (Fabricius, 1775) Deuterocampta stauroptera (Wiedemann, 1821) Deuterocampta steinheili Jacoby Deuterocampta undulata Bechyné, 1950 Deuterocampta vinculata (Germar, 1824) Deuterocampta vittulosa Bechyné, 1944

Eksterne lenker Atlas of Living Australia - Deuterocampta Besøkt 8.6. 2019 Bilde av Deuterocampta quadrijuga Bilder av noen arter

Kategori:Bladbiller Kategori:Biller formelt beskrevet i 1837