Elisabeth Lund Engebretsen (født 1973) er en norsk sosialantropolog og kjønnsforsker, som er professor ved Institutt for medie- og samfunnsvitenskap (IMS) ved Universitetet i Stavanger. Hennes forskningsområder er kjønns- og seksualitetsmangfold, feministisk og queerteori, sosialantropologi og etnografi, sosiale bevegelser og aktivisme, med særlig fokus på Kina og Norden. Hun har vært Visiting Senior Fellow ved Department of Gender Studies ved London School of Economics. Engebretsen er aktiv i Miljøpartiet De Grønne og var sentralstyremedlem i Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold fra 2018 til 2020.
Karriere Engebretsen ble cand.mag. i kinesisk og sosialantropologi ved Universitetet i Oslo i 1997 og tok mastergrader i kjønnsforskning (2000) og sosialantropologi (2003), og ph.d. i antropologi ved London School of Economics and Political Science (2008). Hun studerte kinesisk i flere perioder i Kina, ved Sichuanuniversitetet (1995–1996) og Xiamenuniversitetet (1998–1999). Til doktorgraden utførte Engebretsen feltarbeid i Beijing i 22 måneder (2004–2006). Doktorgradsavhandlingen har tittelen Love in a big city: Sexuality, kinship and citizenship amongst lala (lesbian) women in Beijing og ble veiledet av professorene og .
Engebretsen har hatt postdoktoropphold ved Duke University, forelest ved McGill University, vært forsker ved Helsinki Collegium for Advanced Studies ved Helsingfors universitet, International Institute for Asian Studies i Leiden og Shandonguniversitetet, og førstelektor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Hun ble førsteamanuensis ved Senter for kjønnsstudier ved Universitetet i Stavanger i 2018 og fikk opprykk til professor i kjønnsforskning i 2022. Hun har også vært tilknyttet Amsterdam Research Center for Gender and Sexuality.
Engebretsens første monografi, Queer women in urban China: An ethnography (2014) ble tildelt Ruth Benedict Prize honorable mention i 2014 av Association for Queer Anthropology, en seksjon i American Anthropological Association.
Engebretsen ledet prosjektet Transforming Identities: Exploring changes, tensions and visions in the Nordic region through the prism of identity politics, med støtte fra de nordiske forskningsrådenes felleskomité for humaniora og samfunnsvitenskap (NOS-HS) og Nordisk ministerråd. Hun var også forsker i det skandinaviske forskerprosjektet A Nordic Queer Revolution (2019–2022), støttet med midler fra det svenske Vetenskapsrådet.
I 2022 publiserte hun et kapittel om antikjønnbevegelsen i Norge i en vitenskapelig antologi om populisme redigert av hennes kollega Hande Eslen-Ziya og Alberta Giorgi, som var det første vitenskapelige arbeidet som tematiserte denne bevegelsens virksomhet i Norge. Kapittelet beskrev grupper som Women’s Declaration International (WDI), LLH2019 og Matriarken som del av «en sammensatt trussel mot demokratiet» som «utgjør et reaksjonært populistisk backlash mot grunnleggende menneskerettsprinsipper». Hun er bidragsyter til boken (Un)Silencing Academia in Times of Epistemic Conflicts om digital vold mot akademikere, også redigert av Eslen-Ziya og Giorgi, med fokus bl.a. på antigenderbevegelser.
Engebretsen stiftet den nasjonale Skeive Forskningsgruppen i 2020 og ledet den frem til januar 2025. Gruppen arbeider for å styrke samarbeid mellom forskere på skeive temaer i lys av det nåværende geopolitiske landskapet med antikjønnpolitikk og angrep på demokratiet. Hun er fra 2024 leder for forskergruppen Populisme, antikjønn og demokrati ved UiS, og tok over etter sin kollega Hande Eslen-Ziya. Hun er i perioden 2025–2027 dessuten leder for nasjonal forskerskole i tverrvitenskapelig kjønnsforskning.
Politisk arbeid Hun er aktiv i Miljøpartiet De Grønne, tidligere i Arendal, siden 2024 i Rogaland, blant annet som styremedlem i MDG i Arendal og senere vara for fylkesstyret i Rogaland. Hun var sentralstyremedlem i Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold fra 2018 til 2020.
Referanser
Kategori:Norske antropologer Kategori:Professorer ved Universitetet i Stavanger