Metanomus er en slekt av biller som hører til familien smellere (Elateridae).
Utseende Middelsstore (ca. 10 millimeter), avlange, blanke, gulbrune smellere. Oversiden er fint, kort hårete. Hodet er kort og bredt, med små fasettøyne. Antennene er lange og trådformede. Brystskjoldet (pronotum) er rundet, omtrent så langt som bredt, sidekantene litt innsvungne bak, med skrått utstikkende bakhjørner. Dekkvingene er langsmale, omtrent så brede som brystskjoldet, med tydelige lengdestriper.
Larvene er sylindriske, glatte med en voksaktige overflate og spredte hår, gjerne rød- eller gulaktige. Hodet er noe flatt med fremoverstrakte kjever. Det bakerste leddet har vanligvis et par kraftige utvekster av varierende form. Beina er ganske korte.
Levevis Smellernes larver lever i jorda eller i død ved. Hva de spiser kan variere – noen arter synes å være hovedsakelig planteetere, og enkelte kan være brysomme skadedyr, andre er rovdyr. Mange arter bruker flere år på larveutviklingen. De voksne billene flyr godt og treffes ofte flygende, på blomster eller i vegetasjonen.
Utbredelse Slekten er utbredt i nordlige skoger i den palearktiske sone (to arter) og Nord-Amerika (tre arter).
Systematisk inndeling
Ordenen biller, Coleoptera Underordenen Polyphaga Overfamilien smellere, Elateroidea Familien smellere, Elateridae Underfamilien tannsmellere, Dendrometrinae Gistel, 1856 Stammen Prosternini Gistel, 1856 - noe ganger regnet som en egen underfamilie, Prosterninae Slekten Metanomus Buysson, 1887 Metanomus badrinathensis (Vats & Chauhan, 1992) Metanomus grouvellei (Buysson, 1900) - Frankrike og Italia Metanomus indiana (Garg & Saini, 1996) Metanomus infuscatus (Eschscholtz, 1829) - Mellom-Europa østover til Øst-Asia Metanomus insidiosus <small>(LeConte, 1853) - Nord-Amerika
Eksterne lenker Fauna Europaea Web service, utbredelsesdatabse over europeiske insekter Besøkt 28.11. 2019 bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter, Besøkt 28.11. 2019
Kategori:Smellere Kategori:Biller formelt beskrevet i 1887 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Henri du Buysson