Troll er en norsk forskningsstasjon i Dronning Maud Land i Antarktis som driftes av Norsk Polarinstitutt. Stasjonen ble i januar-februar 1990 etablert av den norske Antarktis-ekspedisjonen av 1989/1990 1275 moh på nunataken Jutulsessen, 250 km fra kysten. Stasjonen er Norges eneste og var i starten kun åpen for sommerdrift.
I juni 2003 vedtok Miljøverndepartementet at stasjonen skulle opprustes til helårsstasjon. I februar 2005 ble helårsstasjonen og den nye flystripen, Troll Airfield, åpnet av dronning Sonja. Hun ble dermed den første norske dronning som besøkte det norske bilandet i Antarktis.
Etter en befaring av Statsbygg i 2020 ble det besluttet å bygge en ny stasjon. Denne skal etter planen stå ferdig i 2030.
Norges helårs tilstedeværelse gjennom stasjonen er viktig for Norges territorielle krav i Antarktis, et viktig bidrag til internasjonal kunnskapsutvikling, satellittvirksomhet som TrollSat og som bidrag til Antarktistraktaten.
Stasjonen er et neksus for innsamling av data til Troll observasjonsnettverk (TONe) gjennom hele året. Stasjonen har i sommersesongen også en rekke tilreisende forskere innefor en rekke forskjellige akademiske disipliner. Forskningsområdene som omfattes inkluderer meteorologi, stråling, dyreliv, glasiologi, atmosfære, seismologi og ionosfære og romvær.
Den første stasjonen (1990-2005) Den første Trollstasjonen ble satt opp av den norske Antarktis-ekspedisjonen av 1989/1990 og var en konstruksjon på 96 m² som hadde plass til 8 beboere. Det ble også bygget et anneks på 22 m² for å huse en generator. Byggingen av stasjonen var kun en del av ekspedisjonens formål. Innvendig var det et større rom for kjøkken/spisesal, fire soverom med etasjesenger, kontor, lager, WC, baderom og badestue. Stasjonen ble kun brukt i sommersesongen, fra november til februar da vinterbruk ikke ville kunne la seg gjennomføre på en trygg måte.
Transport av folk og utstyr skjedde med kystvaktskipet KV «Andenes» fra Norge 29. november 1989 via Sør-Amerika til iskanten i Antarktis hvor hun ankom 11. januar 1990. Deretter ble over 100 tonn med utstyr inkludert byggematerialer flydd opp med to helikoptre til en midlertidig lagringsplass på ishyllen ved posisjon 72°10'S, 4°40'Ø, noe som varte til 14. januar. En karavane dro så for å rekognosere området man hadde sett for seg å bygge stasjonen på. Den siste delen av transport av byggematerialene tok 2 dager og skjedde med to beltevogner og to helikoptre over en rute på 303 km inn på kontinentet opp til den utvalgte byggeplassen ved 72°0'7"S, 2°32'3"Ø som var 1275 moh.
De ytre delene av bygningsarbeidet på stasjonen tok 3 dager og sto ferdig 1. februar 1990, mens man ble ferdig med det innvendige 17. februar 1990 samme dag som ekspedisjonen returnerte. I motsetning til en del andre antarktiske forkningsstasjoner ble denne bygget på grunnfjell og ikke på is. Fundamentet besto av aluminiums-pæler og en ramme av aluminiums-bjelker. På dette ble det montert sammen ferdiglagde elementer for yttervegger, gulv og tak med stålplater som ytterflate på en ramme av planker og med polyuretan isolering. Innervegger var også ferdiglagde elementer som var isolert med rockwool.
Stasjonen fikk en oppgradering i 1999/2000 og besto da av 5 bygninger.
Helårsstasjon (2005-) Til Norsk Polarinstitutts 75-årsjubileum bevilget Miljøverndepartementet midler til å oppgradere Troll til en helårsstasjon. 700 tonn utstyr inkludert byggemateriell ble fraktet med skip til iskanten og deretter med beltekjøretøy til stasjonsområdet. Arbeidet med oppføringen av den nye stasjonen fant sted i perioden desember 2004 til februar 2005 og ble utført av AF-gruppen på vegne av Statsbygg. Hovedbygningen ble satt sammen av modulbyggesett bestående av 35 standardcontainere og 115 tonn stålfundament totalt 350 tonn. Eksisterende stasjonsbygg ble innkorporert og hovedbygningen ble etter utvidelsen på 400m² og hadde plass til 16 beboere. Det nye hovedbygget hadde åtte soverom med etasjesenger, trimrom, badstue, et stort kjøkken, kommunikasjonssentral og kontorplasser. Den tåler temperaturer ned til -60°C og vindhastigheter opp til 60 meter i sekundet. Det ble i tillegg bygget en ny nødstasjon, en ny garasjebygning, nytt aggregathus med to dieselaggregater som redundant energiforsyning og utstyr for issmelting som utnytter overskuddsvarme fra aggregatene.
Total bygningsmasse var på 4540 m² per 2020 og inkluderte foruten hovedbygningen med tilhørende konteinere, garasje, verksted, to kraftstasjoner, en rekke med 25 konteinere kalt "Blåbo" som fungerer som sommerhybler, med to rom i hver konteiner for totalt 50 soverom, en rekke med 25 konteinere for lagring av utstyr og en miljøstasjon som begge går under navnet "Blåmyra". Bygningmassen var på 2970 m² for alle bygninger når man så bort i fra lagringskonteinere som utgjorde 1570 m². I periferien finnes også en nødstasjon, satellittstasjoner som TrollSat, observatorier for blant annet seismikk og atmosfæren og siden februar 2024 en basestasjon for mobiltelefoni. Blåbo ble opprettet i 2012 og huser beboere kun i sommersesongen, den var ikke tilknyttet vann og avløp. Stasjonen hadde per 2020 plass til 100 personer til sammen i Blåbo og i hovedbygningen, men siden tekniske installasjoner som sanitæranlegg var dimensjonert for 30 personer ble det huset færre, normalt mellom 30-50 personer. Stasjonen hadde en utendørs badestamp som kan sees på bilder.
Det har vært gjordt et prøveprosjekt med solceller installert på taket i 2016 på stusselige 7,3 kW, hvor formålet har vært å skaffe seg erfaringer. I 2025 ble også den første av totalt to permanente vindturbiner satt opp.
Det er normalt kun rundt seks personer som overvintrer, hvor de fleste er service-personell. Eksempel på yrkesgrupper som har overvintret er: Rørlegger, elektriker, mekaniker, kokk, lege og forskningstekniker. Det et ikke forskningsaktivitet i vintersesongen som tilsvarer omtrent 8 måneder eller 2/3 av året.
Beliggenhet og klima Stasjonen ligger i Dronning Maud Land som ble annektert av Norge 14. januar 1939 på initiativ fra polforsker Adolf Hoel. Tilstedeværelsen her gjennom stasjonen er viktig for Norges territorielle krav i Antarktis. Den tidligere Norway Station lå også i nærheten. Antarktisekspedisjonen av 1989/1990 ønsket å anlegge stasjonen på grunnfjell så man hadde sett seg ut en område i fjellkjeden Fimbulheimen basert på flyfoto. Kystnære stasjoner slik som Norway Station hadde en tendens til å bli innesnødd etter noen år, men med denne lokasjonen unngikk man det problemet. Det var et stort område med blåis i nærheten som også var egnet for å anlegge en flystripe.
Klimaet er varmere langs kystområdene enn på Antarktisplatået, logistikken er også enklere på en kystnær lokasjon, følgelig er de fleste forskningsstasjoner i Antarktis lokalisert nær kystlinjen. Gjennomsnittstemperaturen på stasjonen er -25 °C. Temperaturen kan nærme seg 0 °C på det varmeste og kan bli ned mot -50 °C om vinteren. De lave temperaturene fører til tørr luft med lav absolutt luftfuktighet. Beliggenheten sør for polarsirkelen gir stasjonen midnattssol om sommeren (fra ca. 9. november til 1. februar) og polarnatt om vinteren (fra ca. 15. mai til 27. juli).
Logistikk Mesteparten av forsyninger er levert en gang per år før sommersesongen starter med et konteinerskip med kraner for selvlossing, som losser disse ved iskanten på Fimbulisen. Man antar at skipet tar med seg tomme konteinere, avfall og lignende fra tidligere sesong. F.o.m. 2009 sesongen er det skipet «Mary Arctica» som har blitt brukt, siden 2023 kjent som «Silver Mary». Skipet har isforsterket skrog, kapasitet på 572 TEU og kranene har en maks radius på 29,8 meter. Beltevogener står for transporten til og fra stasjonen. Personell, personlig bagasje og ymse varer ankommer som oftest via Troll Airfield.
Forskning Det er utplassert mye utstyr som foretar kontinuerlig registrering av datapunkter til vitenskapelige formål. Mange observatorier er tilkoblet stasjonen og kan levere data automatisk, men noen målinger foretas og registreres manuelt. Disse dataene blir så levert via satellittsamband. Mange av målingene er del i Troll observasjonsnettverk (TONe).
Observatorier og tjenester som er en del av Troll observasjonsnettverk (TONe) er: Skyobservatorium (ICO) - driftes av Norsk Polarinstitutt Atmosfærekjemiobservatorium (ACO) - driftes av Klima- og miljøforskningsinstituttet NILU Ionosfæreobservatorium (IO) - driftes av Universitetet i Oslo Infralyd Array (IA) - driftes av NORSAR Seismisk Array (SA) - driftes av NORSAR Fimbul isbremobservatorium (FIO) - driftes av Norsk Polarinstitutt Multidisiplinært havriggobservatorium (MOMO) - driftes av Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Bergen Sjøfuglobservatorium (SMO) - driftes av Norsk Polarinstitutt Remotely Piloted Aircraft Systems (RPAS) - driftes av NORCE Norwegian Research Center AS og Norsk Polarinstitutt Data tjenester (DATA) - driftes av Norsk Polarinstitutt
En god del forskning er også gjordt av tilreisende forskere i sommersesongen. Forskningsområdene som omfattes inkluderer meteorologi, stråling, dyreliv, glasiologi, atmosfære, seismologi og ionosfære og romvær. Det legges også opp til internasjonalt samarbeid.
Klima- og miljøforskningsinstituttet NILU har siden 2007 driftet et atmosfærisk observatorium. Dette ble først satt opp nær stasjonen men ble i 2014 flyttet til Trollhaugen en kilometer øst for stasjonen. Dette foretar vitenskapelige målinger av blant annet aerosoler, miljøgifter, bakkenær ozon og kvikksølv, stratosfærisk ozon og UV-stråling.
Meteorologisk institutt foretar innsamling av værdata både på stasjonsområdet og på Troll Airfield. Målinger inkluderer temperatur, relativ fuktighet, lufttrykk, vind hastighet og retning, nedbør, skydekke og skyhøyde med mere. Målinger rapporteres tre ganger daglig om vinteren og hver tredje time om sommeren. De fleste målingene er automatiske, men nedbørsmålinger må gjøres manuelt da nedbøren er i form av snø eller deposisjon. Det er også utplassert tre webkameraer som tar bilde hver time.
NORSAR har siden 2012 hatt utplassert et seismometer på Nonshøgda som var rund i formen og fikk navnet "Lille Trille". Fra 2025/2026 sesongen ble mye nytt utstyr installert, et seismometer array, et infralyd array i tillegg til et magnetometer og et barometer.
Universitetet i Oslo foretar målinger av ionosfæren og romvær. De har siden sesongen 2017/2018 montert et instrument som kontinuerlig måler scintillasjoner og elektrontetthet i ionosfæren. De har også siden 2018/2019 sesongen satt opp et kamera som tar et panoramabilde av himmelhvelvingen for observasjon av sørlyset.
Universitetet i Bergen har utplassert et multidisiplinært observatorium som er forankret til havbunnen i havområdet Kong Håkon VII Hav.
Norsk polarinstitutt har utplassert utstyr for automatisk måling av stråling i form av sollys og infrarød stråling
Fra 2026/2027 sesongen vil NORCE tilby en tjeneste med fjernstyrte droner. Disse vil ha en rekkevidde på 800 km og kan være luftbåren i inntil 8 timer. Tilgjengelighet vil avhenge av vindforhold. Dronene har vanlig kamera, infrarødt kamera, radar og en rekke sensorer.
19. januar 2008 la statsminister Jens Stoltenberg ned grunnsteinen til Norsk romsenters Galileostasjon, som skal overvåke kvaliteten på signalene i Galileo. Stasjonen på Troll blir den sørligste av de 30 stasjonene i EUs overvåkingssystem.
Ornitologer fra Norsk polarinstitutt forsker på bestander av fugl i ved nunataken Svarthamaren ca. 100 km øst for stasjonen, hvor Tor (forskningsstasjon) blir brukt som base. Her finnes det blant annet verdens største koloni av antarktispetreller samt snøpetreller og sørjo.
Glasiologer fra Norsk polarinstitutt forsker på isbreer i området. Det gjøres også automatiske målinger av bevegelser i Fimbulisen.
Notable besøk
Åpning av ny stasjon i 2005