Mao Ayuth (khmer: ម៉ៅ អាយុទ្ធ; født 8. juli 1944 i Srey Santhor-distriktet i provinsen Kampong Cham i det da japanskstyrte franske protektorat Kambodsja i Indokina, død 15. april 2021 i Phnom Penh i Kambodsja) var en kambodsjansk filmprodusent og politiker.
Han var en av de få filmregissører som overlevde Røde Khmer-regimets forsøk på å utslette tradisjonell kambodsjansk kultur og dens forfektere. Han var ved siden av Dy Saveth, Yvon Hem og Bun Yim med på å knytte sammen den kmnbodsjanske films gullalder på 1960- og 1970-tallet med den nye tids film etter Røde Khmers tid.
Liv og virke Bakgrunn Mao Ayuth fullførte utdannelse som filmmanusskribent i 1965, og begynte som assistent i Kambodsjas nasjonale fjernsyn. Der ble han etterhvert programdirektør. I 1970-årene flyttet han til Frankrike for å studere filmproduksjon etter å ha mottatt studiestipend fra Office de Radiodiffusion Télévision Française.
Tidlig virke I Frankrike begynte Mao Ayuth arbeidet med det som skulle bli hans første film, Beth Phnek Hek Troung («Lukk mine øyne, åpne mitt hjerte»). Filmen følger en kambodsjansk mann som vender hjem fra Frankrike etter at hans bror var blitt myrdet, og forelsker seg i broerns enke. Filmen ble lansert i 1975 og var den siste som ble vist på kinoer i hjemlandet innen Røde Khmer kom til makten. Bare én kopi av filmen ble produsert, og den gikk tapt da Røde Khmer inntok Phnom Penh den 17. april 1975.
Røde Khmer-tiden Under Røde Khmer klarte Mao Ayuth å hemmeligholde sin fortid som filmprodusent; han lot som om han bare var en bryllupsfotograf. Han livlærte seg som bonde, fisker og arbeider.
Senere virke Etter 1979 ble Mao Ayuth tatt inn igjen i den politiske varmen, og skapte et eget departement for kinofilm i den kambodsjanske statsadministrasjonen, sammen med Ieu Pannakar. Han ville gjerne tilbake til å produsere film, men manglende økonomisk støtte i årene etter Røde Khmers fall gjorde at han ikke fikk lansert sin neste film før i 1988. Chet Chong Cham («Jeg vil huske», 1989) fulgte en mann som forsøkte å overleve under Røde Khmer, og den slo godt an i landet.
Etter en tid som direktør for Kambodsjas nasjonale fjernsyn ble Mao Ayuth i 1993 utnevnt til statssekretær i Informasjonsministeriet. Han fikk her lagt til rette for produksjon av filmer, musikkvideoer, fjernsynsprogram, romaner og dikt. For en tid var han også president for Sambandet for fjernsynsstasjoner i Kambodsja.
Mao Ayuths mest populære film var Ne Sat Kror Per («Krokodillen», 2005), om en mann som drar ut for å jakte på den mytiske Krokodillekongen etter at hans familie har blitt drept av krokodiller. Filmen var en økonomisk suksess Han siste film var det historiske dramaet Loung Preah Sdech Korn, som kom ut i 2016.
Frem til sin død arbeidet Mao Ayuth på en statsfinansiert fjernsynsserie om statsminister Hun Sen, som har styrt Kambodsja siden 1984.
Mao Ayuth var gift med So Samony og de fikk fire døtre og én sønn. Han bodde i Phnom Penh.
Mao Ayuth døde 15. april 2021 på Det khmer–sovjetiske vennskapshospital i Phnom Penh i en alder av 76 år. En talspersonfor Informasjonsministeriet bekjentgjorde at dødsårsaken var covid-19.
Referanser
Kategori:Kambodsjanske politikere Kategori:Regissører Kategori:Personer fra Kampong Cham Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Kambodsja