Arvid Carlsson (født 25. januar 1923 i Uppsala i Sverige, død 29. juni 2018 i Göteborg) var en svensk lege (farmakolog) og professor ved Göteborgs universitet (1959–89) som i 2000 mottok nobelprisen i fysiologi eller medisin. Han mottok prisen for sine oppdagelser om signalstoffer i nervesystemet. Blant annet studerte han transmitterstoffene dopamin og serotonin. Han delte prisen med amerikanerne Paul Greengard og Eric R. Kandel.
Liv og virke Carlsson vokste opp i Lund og ble i 1951 både med.lic. og med.dr. ved Lunds universitet. Han ble ansatt der som ekstraordinære dosent i farmakologi. I 1959 ble han kalt til Göteborgs universitet som professor i farmakologi, og han hadde denne stillingen fram til sin pensjonering i 1989. Carlsson var fra 1976 medlem av Kungliga Vetenskapsakademien. Opp til høy alder var han aktiv som forsker og foreleser samt styremedlem i flere forskningsforetak.
Forskning Carlsson mottok nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2000 for oppdagelser knyttet til signalstoffer i nervesystemet. Blant annet studerte han transmitterstoffene dopamin og serotonin. Han delte prisen med amerikanerne Paul Greengard og Eric R. Kandel.
Signalene fra en nervecelle til en annen overføres ved hjelp av ulike signalsubstanser. Signaloverføringer skjer i spesielle kontaktpunkter, synapser. En enkelt nervecelle kan ha tusenvis av kontaktpunkter med andre nerveceller. Arvid Carlsson oppdaget at dopamin er en slik signalsubstans i hjernen og at dopamin har stor betydning for kontrollen av våre bevegelser. Hans forskning ledet i sin tur til innsikten i at Parkinsons sykdom forårsakes av dopaminbrist i visse deler av hjernen og at man kunne få frem et effektivt legemiddel (L-dopa) mot denne sykdommen.
Paul Greengard oppdaget hvordan dopamin og en rekke andre signalsubstanser utøver sine effekter i nervesystemet. Signalsubstansene påvirker først en reseptor på cellens overflate. Dette utløser en rekke reaksjoner som påvirker visse «nøkkelproteiner», som igjen regulerer ulik cellulære funksjoner. Proteinenes form og funksjon forandres ved at fosfatgrupper tilføres (fosforylering) eller tas bort (defosforylering). Gjennom denne mekanismen kan signalsubstansene overføre sine budskap mellom nerveceller.
Eric Kandel oppdaget siden hvordan synapsenes effektivitet kan forandres og med hvilke molekylære mekanismer dette skjer. Han viste at synapsenes funksjon er sentrale for læring og hukommelse. For funnet av en form for korttidsminne spiller proteinfosforyleringen i synapsen en viktig rolle. For at et langtidsminne skal oppstå, kreves dessuten nydanning av proteiner som blant annet fører til at synapsens for og funksjon forandres.
Han ble tildelt Wolfprisen i 1979 og Björkénska prisen i 1981.
Referanser
Eksterne lenker
History of Parkinson's Disease
Kategori:Svenske leger Kategori:Svenske nobelprisvinnere Kategori:Nobelprisvinnere (fysiologi eller medisin) Kategori:Alumni fra Lunds universitet Kategori:Personer fra Uppsala Kategori:Personer fra Lund