Es-Skhūl (arabisk: السخول; barn eller ung geit) eller Skhulgrotten er en grotte med kulturminner fra forhistorisk tid som befinner seg omkring 20 km sør for byen Haifa i Israel, og omkring 3 km fra Middelhavet. Sammen med den nærliggende Tabun-grotten, Jamal-grotten og grotten i El Wad, er Skhul del av verdensarvstedet Nahal Me'arot naturreservat
Utgravninger ble foretatt av Dorothy Garrod sommeren 1928 og avdekket bevis på en sen epipaleolitisk natufisk kultur, karakterisert av nærværet av tallrike steinredskaper (mikrolitter), menneskelige begravelser og verktøy for grunnstein. Skhul representer også et område hvor neanderthalere kan ha levd for mellom 200,000 og 45,000 år siden ago, parallelt med mennesker for 100,000 år siden.Olson, S. Mapping Human History. Houghton Mifflin, New York (2003). p. 74–75. Grotten har også lag fra midten av paleolitikum.
Menneskefunnene i es-Skhul, sammen med funn fra grottene Nahal Me'arot (Wadi el-Mughara) og Mugharet el-Zuttiyeh, ble i 1939 klassifisert av Arthur Keith og Theodore D. McCown som palaeoanthropus palestinensis, en etterkommer av homo heidelbergensis.The Palaeolithic Origins of Human Burial, Paul Pettitt, 2013, p. 59Human Adaptation in the Asian Palaeolithic: Hominin Dispersal and Behaviour during the Late Quaternary, Ryan J. Rabett, 2012, p. 90The stone age of Mount Carmel : report of the Joint Expedition of the British School of Archaeology in Jerusalem and the American School of Prehistoric Research, 1929–1934, p. 18
Referanser
Kategori:Haifa-distriktet Kategori:Verdensarven i Israel Kategori:Landformer i Israel Kategori:Neandertalere Kategori:Arkaisk homo sapiens