Saint Vincent og Grenadinene

Saint Vincent og Grenadinene er en stat som består av 32 øyer i Karibia nord for Grenada, sør for Saint Lucia og vest for Barbados. Landet utgjøres av hovedøya Saint Vincent og den nordlige delen av øygruppa Grenadinene, som er delt mellom Saint Vincent og Grenadinene og Grenada. Samla areal er på 389 km². Landets hovedstad er Kingstown.

Viktige importvarer er diverse råvarer og en del ferdigvarer, næringsmidler, maskiner og kjemikalier. Viktige eksportvarer er blant annet bananer. Viktige handelspartnere er Trinidad og Tobago, USA og Storbritannia.

Navn Landets navn er en kombinasjon av navnet på hovedøya, Saint Vincent, og navnet på den tilhørende gruppen av mindre øyer, Grenadinene.

Det har vært antatt at hovedøya fikk navnet Saint Vincent av Kristoffer Columbus, som man mente kom over øya på festdagen for helgenen Vincent av Zaragoza den 22. januar 1498.Everett-Heath, John: «Saint Vincent and the Grenadines» i Concise Dictionary of World Place-Names, Oxford: Oxford University Press, 2005, s. 460. Imidlertid var Columbus i Spania på denne datoen.«Saint Vincent and the Grenadines», Encyclopædia Britannica Online. Lest 2. september 2016. Han besøkte heller aldri Saint Vincent. Hairoun er det karibiske navnet for øya Saint Vincent.«Saint Vincent and the Grenadines», i Carol R. Ember og Melvin Ember (red): Countries and Their Cultures, bind 4, New York: Macmillan Reference USA, 2001, s. 1900–1906.

Grenadinene har navn etter øya Grenada. Spanjolene kalte småøyene nord for Grenada diminutivt Los Granadillos, som ble til fransk og engelsk Grenadines.Martin, John Angus: «Grenada (names)», i A-Z of Grenada Heritage, Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 101.

Betegnelsen Saint Vincent har historisk også omfattet de mindre øyene. Ved selvstendigheten i 1979 antok staten navnet Saint Vincent og Grenadinene.

På bokmål kalles staten Saint Vincent og Grenadinene eller St. Vincent og Grenadinene.«Navn på stater», Språkrådet. Lest 2. september 2016.«Statsnavn og hovedsteder - S», Regjeringen.no. Lest 2. september 2016.

Naturgeografi mini|venstre|Utsyn over et parti av kysten på hovedøya Saint Vincent. Saint Vincent og Grenadinene ligger i Windwardøyene sør i De små Antiller i den østlige delen av Karibia.

Landet består av ei stor øy, Saint Vincent, og den nordre delen av Grenadinene (den sørlige tilhører nabolandet Grenada). Saint Vincent-stredet skiller hovedøya Saint Vincent fra naboøya Saint Lucia i nord. Hovedøya ligger 32 km sørvest for Saint Lucia, mens avstanden til Barbados i øst er 160 km.

Øya Saint Vincent er 30 km lang og er 18 km på det bredeste. Skogdekte fjell som ligger i retning nord-sør preger øya. Mange elver og bekker strømmer fra det fjellrike indre av øya og ut mot kysten. Disse svulmer opp etter nedbør. Ingen av dem er farbare.

Fra øya Saint Vincent strekker landet seg sørover over Grenadinene til Martinique-stredet. Havstykket mellom Saint Vincent og den første av Grenadinene kalles Bequia-stredet. De største av landets øyer i Grenadinene er Bequia, Canouan, Mayreau, Mustique, Palm (Prune), Petit Saint Vincent og Union. Den sørligste øya er Petit Saint Vincent, like ved Petite Martinique, som tilhører Grenada. Mens hovedøya er fjellrik og får mye nedbør, er Grenadinene lavere og tørrere.«Biodiversity» , National Parks, Rivers and Beaches Authority. Lest 4. september 2016.

Av et landareal på 389,3 km², utgjør hovedøya Saint Vincent 344 km² og øyene i Grenadinene til sammen 45,3 km².«St Vincent and The Grenadines», The Commonwealth. Lest 2. september 2016. Landet har en økonomisk sone på km². Sokkelen utgjør et område på km².St. Vincent & the Grenadines Coral Reef Report Card 2016, The Nature Conservancy.

mini|Tobago Cays. Utenfor kysten av Saint Vincent og Grenadinene ligger det områder med korallrev. Til sammen utgjør dette 168 km². Her lever 413 arter fisk og fire arter havskilpadder. Videre finnes 28 km² med sjøgrasområder og 0,7 km² med mangrove. I tillegg til noen områder utenfor øya Saint Vincent, er det viktige sjøgrasfelter ved Tobago Cays, Union, Bequia, Mustique og Canouan. Det største området med mangrove finnes ved Ashton Harbor på Union, men det finnes også steder med mangrove på hovedøya, Isle A Quatre, Mustique, Canouan og Tobago Cays.

Til sammen 35 områder er per 2016 vernet av hensyn til naturen.«Protected Areas» , National Parks, Rivers and Beaches Authority. Lest 4. september 2016. Tobago Cays Marine Park er det største marine verneområdet med et 52 km² stort område som omfatter korallrev så vel som områder med sjøgras. Dette området er viktig oppvekstområde for fisk, skalldyr og suppeskilpadde. Union-Palm Island Marine Conservation Area utgjør 12,9 km², mens Canouan Marine Reserve verner et område på 11,8 km². Andre vernede områder er South Coast Marine Conservation Area, Bequia Marine Conservation Area, Isle a Quatre Marine Reserve, Mustique Marine Conservation Area, Petit St. Vincent Wildlife Reserve. La Soufrière National Park står sammen med Grenadinene på UNESCOs tentative verdensarvliste.«The La Soufrière National Park», UNESCO World Heritage Centre. Lest 4. september 2016.«Grenadines Island Group», UNESCO World Heritage Centre. Lest 4. september 2016.

Geologi mini|Etter utbruddet fra vulkanen La Soufrière i 1902. Øya Saint Vincent ligger på den karibiske kontinentalplaten i subduksjonssonen der den karibiske platen møter den søramerikanske kontinentalplaten.Robertson, Richard E.A.: «Antilles, Geology», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 31.

Saint Vincent og Grenadinene er bygd opp av mange vulkanske bergtyper, akkurat som øyene i nærheten.

Hovedøya Saint Vincent er vulkansk. Den aktive stratovulkanen La Soufrière på nordenden av hovedøya er den yngste av øyas vulkaner, og den eneste som det anses sannsynlig vil kunne få utbrudd igjen.«St. Vincent - Volcanism» , University of the West Indies Seismic Research Centre. Lest 2. september 2016. Det første historisk dokumenterte utbruddet fra La Soufrière fant sted i 1718.«General Information», Global Volcanism Program, Smithsonian Institution. Lest 2. september 2016. Vulkanen hadde et stort utbrudd i 1812 og et nytt i 1902.«Eruptive History», Global Volcanism Program, Smithsonian Institution. Lest 2. september 2016. Utbruddet i 1902 ødela store deler av nordenden av øya. 1600 mennesker omkom. La Soufrière hadde utbrudd i 1979, men ingen mennesker mistet livet.Robertson, Richard E.A.: «Antilles, Geology», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 33–34.

Jordsmonnet er svært fruktbart og egner seg til dyrking av mange slags frukt og grønnsaker.

Fjell mini|Vulkanen La Soufrière på hovedøya Saint Vincent. Vulkanen La Soufrière nord på Saint Vincent er landets høyeste punkt med to topper på 1234 og 1178 meter. Det indre av hovedøya preges av fjell som deler øya på langs i retning nord-sør. Vestsiden av øya er oppbrutt i mange daler, mens landskapet på østsiden skråner svakere og flater mer gradvis ut.

Sør for La Soufrière ligger to fjell, Richmond Peak på 1074 meter i vest og Mount Brisbane på 932 meter i øst. Dette er restene etter det eroderte krateret eller kalderaen Morne Garu. Videre i retning sør ligger Hermitage. Deretter kommer Grand Bonhomme på 970 meter og Petit Bonhomme på 747 meter. Lengst i sør ligger fjellet Mount St. Andrews på 736 meter.«St. Vincent» , University of the West Indies Seismic Research Centre. Lest 2. september 2016.

Klima Klimaet er tropisk marint. Månedene fra januar til mai er den tørre årstiden, mens det fra juni til desember er mest nedbør. Det faller mer nedbør i høyere strøk enn i lavlandet. I fjellene midt på øya kommer det mm nedbør om året. Ved kysten faller det fra til mm nedbør om året. Det faller mest nedbør på østsiden av hovedøya.

I hovedstaden Kingstown varierer temperaturen mellom 18 og 32 °C.

Saint Vincent og Grenadinene ligger i et område med nordøstlig passatvind. Landet kan rammes av orkaner. Ødeleggende orkaner rammet i 1780, 1898 og 1955. I 1980 rammet orkanen Allen, i 1986 Andrea og i 2004 Ivan.

Plante- og dyreliv mini|Kongeamazon (Amazona guildingii) er nasjonalfugl. Det finnes rundt hektar tropisk skog, inkludert opprinnelig regnskog så vel som sekundærregnskog, palmelunder, dvergskog og mangrove.

Plantelivet omfatter arter blomsterplanter. 16 av disse er endemiske. Det er fire endemiske arter blant de totalt 163 bregneartene. En av disse er trebregnen Cyathea tenera som vokser høyt oppe i regnskogen.

Dyrelivet omfatter 17 pattedyrarter, hvorav 12 er flaggermus. Blant de 190 fugleartene er to endemiske: nasjonalfuglen, papegøyearten kongeamazon (Amazona guildingii) og crescendoparula (Catharopeza bishopi). Videre finnes to endemiske underarter, rødstrupesolitærtrost (Myadestes genibarbis) og hussmett (Troglodytes aedon). 14 fuglearter er endemiske i regionen.

Det er fem endemiske arter blant de 21 reptilartene. Det gjelder tre øglearter som bare finnes på Bequia og Mustique (anolene Anolis griseus og Anolis trinitatus, gekkoen Sphaerodactylus kirbyi ) og én som bare finnes på Union (gekkoen Gonatodes daudini). Den femte endemiske reptilarten er snoken Chironius vincenti. Fire amfibiearter finnes, inkludert den endemiske Eleuthrodactylus shrevei eller Sankt Vincent-frosk. Blant krypdyrene er to arter introduserte, invaderende arter, mens det samme gjelder to amfibier. Insektartene går opp i et antall av . Det finnes 220 arter edderkoppdyr og 25 arter tusenbein. På land finnes det 35 arter krepsdyr og 75 arter bløtdyr.

I havet omkring øyene lever det 450 arter fisk, samt tolv arter hval og delfiner. De fire havskilpaddeartene som finnes er glattkarett (Caretta caretta), havlærskilpadde (Dermochelys coraica), suppeskilpadde (Chelonia mydas) og karett (Eretmochelys imbricata). Korallartene går opp i et antall av 30 og det finnes 11 arter sjøgras. I havet lever det 800 bløtdyrarter.

Miljøtrusler Kystområdene er truet av utbygging, forurensning, sedimentering, overfiske, korallbleking og ødeleggelse som følge av storm.

Mangroven har flere steder blitt fjernet på grunn av anlegg av småbåthavner og annen utbygging. Omfattende korallbleking fant sted i 2005 og 2010. Havet rundt øyene invaderes av drakefisk (Pterois volitans). I 1983 ble sjøpiggsvinarten Diadema antillarum rammet av sykdom. Bestanden i hele Karibia ble redusert til 5 % av det opprinnelige.Petit, Jérôme og Guillaume Prudent (2010): Climate Change and Biodiversity in the European Union Overseas Entities, Gland/Brussel: International Union for Conservation of Nature, s. 54. ISBN 9782831713151.

Demografi

Ved folketellingen i 2012 hadde landet et folketall på .St. Vincent and the Grenadines. Population and Housing Census Report 2012 , Statistical Office, Ministry of Finance, Planning and Economic Development, s. 10.

Landet opplevde stor befolkningsvekst i 1940- og 1950-årene. I 1970-årene startet en ny periode med befolkningsvekst.St. Vincent and the Grenadines. Population and Housing Census Report 2012 , Statistical Office, Ministry of Finance, Planning and Economic Development, s. 12.

Kvinneoverskuddet på 76 menn per 100 kvinner i 1921 var snudd til et mannsoverskudd på 105 menn per 100 kvinner i 2012.St. Vincent and the Grenadines. Population and Housing Census Report 2012 , Statistical Office, Ministry of Finance, Planning and Economic Development, s. 14.

I 2012 bodde 90,6 % av befolkningen på hovedøya Saint Vincent, mens 9,4 % bodde på øyene i Grenadinene. Over halvparten av befolkningen (53,2 %) bodde i 2012 sør på øya, i hovedstaden Kingstown med forsteder, Calliaqua og Marriaqua.St. Vincent and the Grenadines. Population and Housing Census Report 2012 , Statistical Office, Ministry of Finance, Planning and Economic Development, s. 15.

Folkegrupper