se egen seksjon
Gyldenslekta (Centaurium) er ei planteslekt i søterotfamilien.
Artene er ett-, to- eller flerårige urter med opprett eller utoverliggende vekst. Bladene er motsatte og sittende, og noen har en rosett ved basis. De femtallige blomstene er samlet i en bred, forgrenet kvast eller halvskjerm. Kronbladene er rosa, purpur eller gule, og begerflikene har kjøl. Pollenknappene blir etterhvert spiralsnodde, og griffelen er lang og trådformet med to arr. Frukten er en avlang kapsel med to kammer.
Slekta omfattet tidligere langt flere arter, men var da polyfyletisk. For å skape en naturlig gruppe ble mange arter i 2004 flyttet til slektene Zeltnera, Gyrandra og Schenkia. Gyldenslekta omfatter nå 25 arter, og i tillegg finnes det fire naturlige hybrider. De fleste vokser i middelhavsområdet og tilstøtende deler av Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia, men noen finnes i andre verdensdeler, for eksempel i Mexico og Sør-Amerika. Flere arter er forvillet i Nord- og Sør-Amerika og Australia.
I Norge forekommer to arter, tusengylden (C. littorale) og dverggylden (C. pulchellum). Begge vokser på strandenger i de sørligste delene av landet. I Sverige og Danmark finnes det også en tredje art, skjermgylden (C. erythraea).
Artene i gyldenslekta inneholder bitterstoffer i likhet med mange andre arter i søterotfamilien. De er blitt brukt til medisinske formål og i stedet for humle til ølbrygging. I Norge er de sjeldne i motsetning til den langt mer effektive arten søterot, så det har vært lite tradisjonell bruk. Dialektnavnet koldegras viser likevel til bruk mot feber.
Det vitenskapelige navnet kommer av kentauren Kheiron som visstnok oppdaget at disse plantene hadde medisinske egenskaper. Navnet ble på latin omtolket til Centaurium, som er sammensatt av centum, «hundre» og aurum, «gull». På blant annet norsk og tysk har man multiplisert med ti så navnet er blitt tusengylden. Artsdatabanken staver navnet på slekta med d, selv om offisiell rettskriving har vært gyllen helt siden rettskrivingsreformen i 1917.
Arter Følgende arter og hybrider er anerkjent i Plants of the World Online fra Kew Science: Centaurium ameghinoi (Speg.) Druce – sørlige Argentina Centaurium × aschersonianum (Seemen) Hegi – Mellom-Europa, naturlig hybrid mellom tusengylden og dverggylden Centaurium barrelieroides Pau – Marokko Centaurium bianoris (Sennen) Sennen – Balearene Centaurium cachanlahuen (Molina) B.L.Rob. – Peru, sørlige Sør-Amerika Centaurium capense Broome – Mexico (Baja California Sur, Socorro-øya) Centaurium centaurioides (Roxb.) S.R.Rao & Hemadri – Det indiske subkontinent Centaurium chloodes (Brot.) Samp. – Frankrike, Den iberiske halvøy Centaurium × cicekii Yild. & Yaprak – sørlige Tyrkia, naturlig hybrid Centaurium cochinchinense (Spreng.) Druce – Vietnam Centaurium compar (R.Br.) Druce – Etiopia skjermgylden (C. erythraea) Rafn – Azorene, Nord-Afrika, Europa, Vest- og Sentral-Asia Centaurium favargeri Zeltner – Frankrike, Spania Centaurium flexuosum (Maire) J.-P.Lebrun & Marais – Tsjad (Tibesti) Centaurium intermedium (Wheldon) Druce – Storbritannia Centaurium × jolivetinum (P.Fourn.) P.Fourn. – Vest-Europa, naturlig hybrid Centaurium × litardierei Ronniger ex Litard. – Korsika, Sardinia, naturlig hybrid tusengylden (C. littorale) (Turner) Gilmour – Europa, Sentral-Asia Centaurium mairei Zeltner – Makaronesia, Nord-Afrika, Vest-Asia Centaurium malzacianum Maire – Sinaihalvøya, nordvestlige Saudi-Arabia Centaurium maritimum (L.) Fritsch – Makaronesia, middelhavsområdet, Europas atlanterhavskyst Centaurium minutissimum Maire – Tsjad (Tibesti) Centaurium portense (Hoffmanns. & Link) Butcher – vestlige og sørvestlige Europa dverggylden (C. pulchellum) (Sw.) Druce – Eurasia, Nord-Afrika, Afrikas horn Centaurium quadrifolium (L.) G.López & C.E.Jarvis – sentrale Spania Centaurium rigualii Esteve – sørlige Spania Centaurium scilloides (L. fil.) Samp. – Azorene, Europas atlanterhavskyst Centaurium serpentinicola Carlström – øyene øst i Egeerhavet, sørlige Tyrkia, Kypros Centaurium tenuiflorum (Hoffmanns. & Link) Fritsch – fra Vest-Europa og middelhavsområdet til Tsjad, Sokotra og Balutsjistan
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Søterotfamilien Kategori:Medisinplanter