Domkirken i Paderborn (tysk: Paderborner Dom, offisielt Hohe Dom St. Maria, St. Liborius, St. Kilian) er en domkirke i sentrum av den tyske byen Paderborn, og den er byens kjennemerke. Den er viet til jomfru Maria, St. Kilian og St. Liborius.
Historie Da pave Leo III møtte Karl den store i 799 stod det en kirke på stedet domkirken står i dag. Kirken ble så gjentatte ganger ødelagt i brann og gjenoppbygd. Dagens domkirke ble gjenoppbygget i romansk-gotisk stil på 1200-tallet. Den eldste delen av kirken fra denne gjenoppbyggingen er det karakteristiske vesttårnet som er 93 meter høyt. Deler av kirken stammer fra 1000- og 1100-tallet.
Under tredveårskrigen ble domkirken plyndret og ødelagt. Restaureringen begynte i 1650. Barokkstilen på 1600-tallet endret ikke den gotiske stilen i stor grad. På denne tiden fikk kirken interiør i barokk stil, men det meste ble ødelagt mot slutten av andre verdenskrig.
Arkitektur Kirken er en hallkirke, en type kirkebygning som var utbredt i Tyskland under gotikken. Den er 104 meter lang og 52 meter bred.
Krypt Krypten under kirken er 32 meter lang og 12 meter bred, og dermed en av de største i Tyskland. I krypten ligger relikviene fra St. Liborius. Mot vest ligger gravene til erkebiskopene i Paderborn.
Vindu med tre harer (Dreihasenfenster) miniatyr|left|100px|Dreihasenfenster Et av katedralens, og byens, mest gjenkjennelige trekk er Dreihasenfenster («Vindu med tre harer»). Den viser tre harer i bevegelse, arrangert i en trekant. Hver hare er vist å ha to ører, selv om bare tre ører er synlige totalt. Den originale utskjæringen fra 1500-tallet finnes i klosterets indre gårdsplass, og har blitt duplisert på en rekke bygninger og en rekke butikker i hele sentrum.
Referanser
Kategori:Katolske kirker i Tyskland Kategori:Katedraler i Tyskland Kategori:Byggverk i Nordrhein-Westfalen