Den demokratiske republikk São Tomé og Príncipe er en øystat i Guineabukta vest for det afrikanske fastlandet. Landet, som er det nest minste i Afrika, består av to vulkanske øyer, São Tomé og Príncipe, som ligger omtrent 140 km fra hverandre. Hovedstaden er byen São Tomé. Landet var portugisisk koloni fra slutten av 1400-tallet til 1975.
Navn Landet har navn etter de to øyene. São Tomé er oppkalt etter apostelen Tomas fordi portugiserne oppdaget øya på denne helgenens festdag, 21. desember, i 1471.Everett-Heath 2005, s. 469. Portugiserne kalte først naboøya Santo Antaõ.Seibert 2006, s. 23. Den ble senere omdøpt til Príncipe til ære for prins Johan, som senere ble kong Johan III (regjerte 1521–1557). «Príncipe» er portugisisk for «prins». Prinsen fikk en tidel av inntektene fra øyas sukkerproduksjon.
Statens offisielle navn er República Democrática de São Tomé e Príncipe. På bokmål er statens formelle navn Den demokratiske republikk São Tomé og Príncipe, mens kortnavnet er São Tomé og Príncipe.«Statsnavn og hovedsteder – S», Utenriksdepartementet. Lest 11. mai 2016.«Navn på stater», Språkrådet. Lest 11. mai 2016.
Naturgeografi mini|right|De to øyene er en del av øyrekken som strekker seg diagonalt ut i Guineabukta som fortsettelse av den vulkanske Kamerunlinjen på det afrikanske fastlandet. mini|Ekvator går over den lille øya Rólas sør for São Tomé.
Landet omfatter de to øyene São Tomé og Príncipe i Atlanterhavet sør for Nigeria, utenfor kysten av Ekvatorial-Guinea og Gabon i Sentral-Afrika. De to øyene ligger mellom Bioko og Annobón, som begge tilhører Ekvatorial-Guinea. Ekvatorlinjen går 2 km sør for São Tomé over den lille øya Rólas.Harris 2009, s. 809. I tillegg til de to hovedøyene finnes det 16 småøyer. Ved São Tomé ligger Santana, Sete Pedras og, lengst sør, Rólas. Bombom, Caroço, Bjoné de Jockey og Pedras Tinhosas med Tinhosa Grande og Tinhosa Pequena ligger ved Príncipe.Fancisco og Agostinho 2011, s. 15.
São Tomé og Príncipe er en fortsettelse av den vulkanske Kamerunlinjen på det afrikanske fastlandet. En kjede av øyer strekker seg videre fra Kamerunfjellet på fastlandet og ut i havet i sørvestlig retning til Bioko og videre til Príncipe, São Tomé og til slutt Annobón. Príncipe og São Tomé er oseanisk øyer, det vil si vulkaner som stiger bratt opp fra havbunnen, og er omgitt av dypt hav. Øyene ble dannet fra midten til slutten av tertiær. Príncipe er 31 millioner år gammel, mens São Tomé 15,7 millioner år.Harris 2009, s. 808.
Øyene er bratte, med en flatere lavlandssone. I sør og vest er det høye fjell av vulkansk opprinnelse, mens landskapet flater ut på nordenden.Hodges og Newitt 1988, s. 2. Fjellene er sterkt erodert. Jorda, med basalt og fonolitt, er relativ fruktbar. Pico de São Tomé, på São Tomé, er landets høyeste punkt med 2024 moh. Andre fjell på øya er Pico Ana de Chaves på 1635 meter, Pinheiro på 1612 meter og Calvaro på 1600 meter.Hodges og Newitt 1988, s. 5 Fjellene er kraftig erodert med dype daler. Her og der står det igjen vulkansk plugger sør på São Tomé, blant annet Cão Grande og Cão Pequeno. Cão Grande når en høyde på 663 meter.Henriques og Neto 2015. Høyeste punkt på Príncipe er Pico de Príncipe på 948 moh., mens Mencorne når en høyde på 925 meter.Hodges og Newitt 1988, s. 6.
Klima
Øyene ligger i det våte tropiske beltet. Temperaturen varierer fra et minimum på 18–21 °C til et maksimum på 30–33 °C. På grunn av fjellene og den sørvestlige vinden faller det mest nedbør sør og sørvest på øyene.Christy 2001. Nord på São Tomé er klimaet tørrere på det savanneliknende landskapet.Fancisco og Agostinho 2011, s. 16. På São Tomé faller det mm nedbør i nordøst og mm i sørvest.
Årstidene styres av skiftningene i den intertropiske konvergenssonen. Det er to regntider, sammenfallende med jevndøgn i mars og september.Hodges og Newitt 1988, s. 7. Mellom disse ligger vindmånedene fra mai til august og hetemånedene fra desember til februar. Den lange tørre årstiden er mest markant i nord og øst og kan i sørvest være fraværende enkelte år.
Bosettingsmønsteret har påvirket klima og vegetasjon.Hodges og Newitt 1988, s. 10. Dette skjedde først da sukkerplantasjene ble anlagt og skogen nord på øya ble ryddet. Her har områder blitt uttørket, slik at det bare vokser gras og baobabtrær.
Plante- og dyreliv mini|Tykknebbpirol (Oriolus crassirostris) er en av São Tomés endemiske fuglearter. Øyene ligger i en biodiversitetshotspot og sammen med de andre øyene i Guineabukta er São Tomé og Príncipe preget av høy endemisme. Det spesielle plante- og dyrelivet gjør at øyene sammenliknes med Galápagosøyene og Hawaiiøyene.«Islands of São Tomé and Príncipe of the coast of Equatorial Guinea», World Wildlife Fund. Lest 11. mai 2016.
Før europeerne kom, var trolig hele São Tomé skogdekt. De første europeerne merket seg særlig de store oca-trærne.Hodges og Newitt 1988, s. 13. I den første koloniseringsperioden ble skogen ryddet for å skaffe jord til sukkerplantasjene. Senere ble skogen i lavlandet ryddet til kakaoplantasjer og fjellskogen ble hugget for å gi plass til kaffeplantasjer. Imidlertid ble en del av de store trærne spart, for å skaffe skygge til kaffebuskene og kakaotrærne.Hodges og Newitt 1988, s. 14. Lavlandsskog er bevart i sørvest og sentralt på øya. På São Tomé er det bevart 240 km² med urskog, mens Príncipe har rundt 40 km².
Det finnes mange endemiske arter på øyene, på grunn av deres relativ isolerte beliggenhet. Det er registrert mellom 100 og 200 endmeiske plantearter. Det finnes også flere titalls endemiske krypdyr, insekter og fugler. Derimot er det kun registrert tre endemiske pattedyrarter – to flaggermusarter, og én spissmusart (Myonycteris brachycephala, Chaerephon tomensis, Crocidura thomensis), og et par endemiske amfibier (frosker). Harris 2009, s. 810.
Demografi Ved folketellingen i 2012 hadde landet en befolkning på .Resultados Nacionais do IV Recenseamento Geral da População e da Habitação 2012, Instituto Nacional de Estatística, 2013, s. 20. Langt de fleste av innbyggerne bor på São Tomé. Príncipe hadde i 2012 en befolkning på .Resultados Nacionais do IV Recenseamento Geral da População e da Habitação 2012, Instituto Nacional de Estatística, 2013, s. 21.
Folkegrupper mini|Barn på São Tomé. Landet har en kreolsk befolkning med grupper av ulikt opphav. Den største gruppen kalles forros (ofte forklart som å komme fra forro, «fri mann», men også forklart som å stamme fra carta de alforria, «fribrev»Seibert 2013, s. 59.) og består av kreolske etterkommerne etter portugisiske kolonister og afrikanske slaver. Gruppen har vært katolsk og hatt portugisisk som språk. Inntil 1850 eide medlemmer av denne gruppen det meste av jorda, og dominerte både kirken og lokalpolitikken, men tapte deretter kontroll over landeiendom i forbindelse med etablering av nye plantasjer og ble før uavhengigheten fortrengt av portugisere i styre og stell.
Etter at slaveriet ble opphevet i 1875 rekrutterte portugiserne kontraktsarbeidere for å arbeide på plantasjene, fram til 1920 på betingelser som lignet mye på slaveri.Newitt 2003, s. 39. Kontraktsarbeidere ble hentet fra Angola og Mosambik og etterhvert også Kapp Verde. Dette var utgangspunktet for gruppen som kalles serviçais, som i 1920 utgjorde 60 % av folketallet. Gruppens andel av befolkningen var falt til omkring 22 % i 1974. Etterkommere av kontraktsarbeidere kalles tongas.
Angolares er en liten gruppe som bor sør ved São João-bukta sørøst på São Tomé. Gruppen er ment å være etterkommere etter angolanere som overlevde da et slaveskip forliste i 1544, men dette er fiksjon fordi angolarene har sitt opphav i rømte slaver.Seibert 2006, s. 42–43.Disney 2009, s. 114.Seibert 2013, s. 65. Tradisjonelt har gruppen livnært seg av fiske.
Språk Ved folketellingen i 2012 talte 98,4 % portugisisk.Resultados Nacionais do IV Recenseamento Geral da População e da Habitação 2012, Instituto Nacional de Estatística, 2013, s. 49–53. I tillegg finnes det flere portugisiskbaserte kreolspråk. I 2012 talte 36,2 % saotomesisk (forro), 6,6 % talte angolar og 1 % lunguyè (principense).
8,5 % kunne i 2012 kappverdekreolsk, 6,8 % fransk og 4,9 % engelsk.
Religion mini|Katedralen Nossa Senhora da Graça i São Tomé. Befolkningen har tradisjonelt for det meste vært katolikker. Ved siden av katolisisme har elementer av afrikansk religion overlevd og skapt synkretiske uttrykk der tro på hekseri og seerevne er utbredt.Seibert 2006, s. 50.
Ved folketellingen i 2012 tilhørte 55,7 % av befolkningen Den katolske kirke.Resultados Nacionais do IV Recenseamento Geral da População e da Habitação 2012, Instituto Nacional de Estatística, 2013, s. 39–40. 4 % var adventister, 3,4 % tilhørte Assembléia de Deus, 2,9 % tilhørte Den nyapostoliske kirke, 2,3 % tilhørte Maná-kirken, 2 % Igreja Universal do Reino de Deus og 0,8 % Deus é Amor. 1,2 % var Jehovas vitner. 5 % oppga å tilhøre andre trossamfunn og 21,2 % oppga å ikke ha noen religion.
Historie Øyene i Guineabukta ble kolonisert av Portugal sist på 1400-tallet. São Tomé og Príncipe opplevde to koloniseringsperioder og to kortvarige velstandsperioder basert på plantasjeøkonomi: den første på 1500-tallet basert på sukkerproduksjon, den andre sist på 1800-tallet basert på kakaoproduksjon. Begge perioder ble fulgt av nedgangstider.Seibert 2006, s. 2 og 7. I mellomtiden var landet dominert av den lokale kreolske samfunnsgruppen. Den siste koloniseringen førte til at denne gruppen ble fordrevet fra jorda de hadde kontrollert.
Første kolonisering mini|Monument over de portugisiske sjøfarerne som oppdaget øyene. De to øyene var ubebodde da portugiserne fant dem i 1470-årene. Trolig ble São Tomé oppdaget 21. desember 1471 av João de Santarém og Pedro Escobar, mens Príncipe ble oppdaget 17. januar 1472. Annobón lengst ute i Guineabukta ble oppdaget 1. januar 1471. Fernando Póo nærmest fastlandet ble oppdaget i 1472, som den eneste befolkede av øyene.
Da Portugal etablerte kontakt med Kongo-riket i 1482 fikk São Tomé strategisk betydning. Portugiserne håpet å etablere en nybyggerkoloni som kunne produsere sukker, forsyne fortet São Jorge da Mina på Gullkysten med matvarer og ellers være en trygg havn for skip på veg til og fra India. Det siste ble det ikke noe av, siden øyene lå utenfor de viktigste skipsrutene.Seibert 2013, s. 57. Etter at egnede avlinger var introdusert, kunne kolonien i 1510-årene forsyne São Jorge da Mina med matvarer.Seibert 2013, s. 61.
For å få etablert en koloni utstedte kronen i 1485 privilegier til en donatário. Forholdene var imidlertid vanskelige, siden europeiske vekster ikke trivdes i klimaet og det heller ikke fantes tropiske nyttevekster. Malaria var utbredt. Koloniseringsforsøk i 1486 og 1490 mislyktes. Den første varige bosettingen ble grunnlagt i 1493 av Álvaro da Caminha.Seibert 2006, s. 24.
I 1500 ble det gitt privilegier for kolonisering av Príncipe. São Tomé gikk tilbake til kronen i 1522, mens Príncipe forble under Carneiro-familien til 1753.Seibert 2013, s. 58. Fram til 1586 var kronen representert på São Tomé ved en kaptein-general, deretter av en guvernør.Seibert 2006, s. 33.
De første årene var det vanskelig å holde kolonien i live. Dødeligheten blant europeerne var høy. Mange av nybyggerne var fanger som ble forvist til øyene. I 1490 deporterte kong Johan II flere hundre tvangsdøpte barn av jødiske familier til øyene.Disney 2009, s. 110. I tillegg til portugisere, deltok spaniere, franskmenn og genovesere i koloniseringen. Blant de første nybyggerne var det også hvite slaver og minst én fri svart.Seibert 2006, s. 25. De fleste nybyggerne var deporterte fanger.
mini|São Sebastião-fortet ved byen São Tomé er fra 1575.