Wales er et land som utgjør en del av Storbritannia. Det består av en halvøy sørvest i Storbritannia. Wales har et areal på ca. km² og en befolkning på 3 063 456 (2011), den høyeste befolkningen i landets historie. Hovedstaden heter Cardiff. Den britiske tronarvingen har tittelen fyrste av Wales (engelsk: Prince of Wales), men han har ingen politisk rolle i Wales.
Etymologi
Wales De engelske ordene «Wales» og «Welsh» stammer fra det samme vestgermanske ordet Walh (entall) Walha (flertall) - velsk, som har en betydning i retning av «annerledes» (på samme måte som områdene Vallonia, Valakia på Kontinentet har fått via gammelkirkeslavisk.John Davies: A History of Wales, side 71 London: Penguin. ISBN 0-14-014581-8.Albert Henry, Histoire des mots Wallons et Wallonie, Institut Jules Destrée, Coll. «Notre histoire», Mont-sur-Marchienne, 1990, 3. utgave. (første gang utgitt 1965), fotnote 13 s. 86. Henry skrev det samme om Valakia.
Angelsakserne snakket gammelengelsk og benyttet uttrykket Wælisc når de omtalte de keltiske britonerne og omtalte deres landområder som Wēalas. Historisk har en ikke i Storbritannia begrenset bruken av disse ordene til det området vi i dag kaller Wales eller walisere, men til alt angelsakserne kunne forbinde med britonerne, herunder andre områder på De britiske øyer, som Cornwall) og germanske områder som ble forbundet med de keltiske britonerne som Walworth i grevskapet Durham og Walton i West Yorkshire), samt gjenstander forbundet med ikke-germanske europeere, slik som walnut («valnøtt»).
Cymru Dagens walisiske navn for walisere er Cymry og Cymru er det walisiske navnet for Wales. Disse ordene, som begge uttales kəm.rɨ, stammer fra det brittonske ordet combrogi, som betyr «felles landsmenn».Davies (1994) s. 69 Bruken av ordet Cymry som en beskrivelse av en selv, stammer fra tiden etter at romerne hadde trukket seg ut og beskriver forholdet mellom waliserne og de brytonsk-talende folkene i det nordlige England og det sørlige Skottland, folkene av Yr Hen Ogledd («Det gamle nord»). Det legger vekt på forestillingen om at waliserne og «mennene fra nord» var et folk, som skilte seg ut fra andre folk. Denne betegnelsen ble illustrerende nok ikke benyttet om folk fra Cornwall eller Bretagne, til tross for at disse hadde samme kulturelle og språklige bakgrunn som både waliserne og «mennene fra nord». Ordet ble tatt i bruk som en selvbeskrivelse sannsynligvis før 800-tallet. Det er referert til dette i hyllingsdiktet til Cadwallon ap Cadfan av Gwynedd (Moliant Cadwallon av Afan Ferddig), ca. 633.Davies (1994) s. 71, diktet har følgende linje: 'Ar wynep Kymry Cadwallawn was'. I walisisk litteratur ble ordet Cymry benyttet gjennom middelalderen for å beskrive waliserne, mens også det eldre ordet Brythoniaid fortsatt ble brukt for å beskrive enhver britoner, inklusive waliserne, og dette var vanlig i litteraturen fram til rundt 1100. Deretter fortsatte bruken av ordet Cymry som er henvisning til waliserne. Fram til rundt 1560 ble ordet stavet Kymry eller Cymry, uavhengig av om det ble vist til landet eller folket.
De latinske formene Cambrian, Cambric og Cambria overlevde som mindre brukte alternative former Wales, walisisk og walisere. Eksempler på dette er Cambrian Mountains (som dekker det meste av Wales og ga navn til den geologiske perioden kambrium), avisen Cambrian News, samt virksomheter som Cambrian Airways, Cambrian Railways, Cambrian Archaeological Association og Royal Cambrian Academy of Art. Utenfor Wales eksisterer den beslektede formen Cumbria i Nordvest-England, som var en del av Yr Hen Ogledd. Denne formen opptrer også i blant i litterære sammenhenger, hvor den mest kjent er kanskje den pseudohistoriske Historia regum Britanniae av Geoffrey av Monmouth, hvor den fiktive personen Kamber er framstilt som konge av Cymru.
Historie
Wales har ikke vært selvstendig siden 1282, da landet ble erobret av den engelske kongen. Wales har vært del av Storbritannia siden 1707 og ble styrt direkte fra London inntil 1999. Den keltiske egenarten er blitt beholdt og har ifra 1800-tallet dannet grunnlag for en nasjonalistisk bevegelse, Plaid Cymru, som i 1974 fikk to representanter i det britiske parlamentet.
Styresett mini|Senedd, den walisiske nasjonalforsamlingens bygning, tegnet av Richard Rogers og åpnet på festdagen for David av Wales, 1. mars 2006 mini|start=7:09|end=58:10|Mark Drakeford, førsteminister i Wales, i en av den walisiske regjeringens daglige covid-19 pressekonferanser. mini|Carwyn Jones, førsteminister av Wales fra 2009 til 2018 Nasjonalforsamlingen for Wales utgjør dagens styresmakt, men den har bare begrenset myndighet, delegert fra det britiske parlamentet.
Wales er et land som er en del av Storbritannia.The UK and its countries: facts and figures statistics.gov.uk., besøkt 23. juni 2014ISO 3166-2 NEWSLETTER, 2011, s.27, besøkt 23. juni 2014 Konstitusjonelt sett er Storbritannia de jure en enhetsstat med sin folkevalgte forsamling og regjering i Westminster. I Underhuset er Wales representert med 40 parlamentsmedlemmer (av totalt 650) valgt inn fra valgkretser i Wales. Etter valget 2017 har Labour Party 28 av disse plassene, Plaid Cymru fire og de konservative åtte plasser. Wales har en egen minister («Secretary of State for Wales») i den britiske regjeringen og denne er ansvarlig for saker som er særlig knyttet til Wales. Wales Office (engelsk) eller Swyddfa Cymru (walisisk) er et departement i regjeringen med ansvar for gjennomføring av selvstyre i Wales og «reserverte» (ikke-delegerte) saker som angår Wales. Departementet ble opprettet i 1999 og har kontorer i London og Cardiff.
Det ble avholdt folkeavstemninger i Wales og Skottland i 1997 som bestemte at det skulle etableres en form for selvstyre i begge land. I Wales begynte denne devolusjonsprosessen med en lov av 1998 («Government of Wales Act 1998», som etablerte Nasjonalforsamlingen for Wales (walisisk: Cynulliad Cenedlaethol Cymru). Fullmakter som tidligere lå hos Wales-ministeren ble overført til de nye walisiske myndighetene 1. juli 1999, og den walisiske nasjonalforsamlingen fikk ansvaret for disponeringen av den britiske regjeringens bevilgninger for de walisiske områdene. Loven fra 1998 ble supplert med en ny lov i 2006 (Government of Wales Act 2006) som utvidet nasjonalforsamlingens myndighet ved at det fikk lovgivningsmyndighet tilsvarende Skottlands parlament og Den nordirske forsamling. Den walisiske nasjonalforsamlingen har 60 medlemmer, kalt Assembly Members (walisisk: Aelodau y Cynulliad). Medlemmene er valgt for fire år gjennom et blandet, proporsjonalt system. 40 av medlemmene representerer geografiske valgkretser hvor de er valgt gjennom flertallsvalg i en-mannskretser. De resterende 20 representantene blir valgt fra fem regioner hvor hver av dem representerer mellom syv og ni valgkretser, beregnet ved D'Hondts metode for forholdstallsvalg. Nasjonalforsamlingen velger en førsteminister, som velger medlemmer av den walisiske regjeringen.
Med hensyn til det lokale styret, er Wales delt inn i 22 distrikter, eller hovedområder («principal areas»Part 1, Local Government (Wales) Act 1994) som er en enhetlig myndighet med lokalt selvstyre. De 22 hovedområdene i Wales har forskjellige benevnelser – 9 grevskap (counties), 3 byer (cities) og 10 grevskapsdistrikter (county boroughs) – men alle har samme status. Hovedområdene ble opprettet 1. april 1996.
De åtte grevskapene som fantes mellom 1974 og 1996 kalles nå bevarte grevskap, og har visse seremonielle funksjoner. Hovedområdene er ansvarlige for alle lokale offentlige tjenester, herunder utdanning, sosiale tjenester, miljø og veier.
+Kart over Wales hovedområdernoframe|500px|link= Blaenau Gwent † Bridgend (Pen-y-bont ar Ogwr) † Caerphilly (Caerffili) † Cardiff (Caerdydd) * Carmarthenshire (Sir Gaerfyrddin) Ceredigion Conwy † Denbighshire (Sir Ddinbych) Flintshire (Sir y Fflint) Gwynedd Anglesey (Ynys Môn) Merthyr Tydfil (Merthyr Tudful) † Monmouthshire (Sir Fynwy) Neath Port Talbot (Castell-nedd Port Talbot) † Newport (Casnewydd) * Pembrokeshire (Sir Benfro) Powys Rhondda Cynon Taf † Swansea (Abertawe) * Torfaen (Tor-faen) † Vale of Glamorgan (Bro Morgannwg) † Wrexham (Wrecsam) † Hovedområdene er counties, med mindre det er markert * for byer (cities) eller † (for County Boroughs). Walisiske benevnelser er i parentes der hvor de er annerledes enn engelsk.
NB: Wales har seks byer med bystatus (cities). I tillegg til Cardiff, Newport og Swansea, er dette Bangor, St Asaph og St Davids.
Geografi mini|Relieffkart over Wales: Wales er et hovedsakelig fjelland på den vestlige siden av det sentrale, sørlige Storbritannia. Det er rundt 270 km fra nord til sør, og rundt 100 km øst-vest.
Wales grenser til England i øst og mot sjøen i de andre retningene: Irskesjøen mot nord og vest, St. George's Channel og Det keltiske havet mot sørvest og Bristolkanalen mot sør.Celtic Sea , spørsmål i Underhuset, 16. desember 1974, besøkt 23. juni 2014 Wales har en kystlinje på km, inkludert fastlandet, Anglesey og Holyhead. Wales har over 50 øyer utenfor fastlandet, den største av disse er Anglesey i nordvest.
Den første grensen mellom Wales og England var sonal, bortsett fra området rundt elven Wye som var den første anerkjente grensen.Davies (2008) side 75 Offas dike hadde til hensikt å skape en tidlig, tydelig grense, men dette ble forpurret av Gruffudd ap Llewellyn, som inntok områder på den andre siden av diket. The Act of Union fra 1536 etablerte en lineær grense som strakk seg fra munningen av elven Dee til munningen av Wye. Men selv etter denne lovgivningen var deler av grensedragningen uklar og ble endret fram til Welsh Sunday Closing act of 1881, som påla de lokale virksomheter å bestemme hvilket land de var underordnet, og om de ville følge walisisk eller engelsk lovgivning.
Mye av Wales varierte natur er kupert, med fjell og åser, særlig i de nordlige og sentrale regionene. Fjellene ble dannet under den siste istiden. Det høyeste fjellområdet i Wales er Snowdonia (walisisk: Eryri), hvor fem topper er over moh. Den høyeste av disse er Snowdon (walisisk: Yr Wyddfa) på moh. De 14 walisiske fjellene, eller 15 dersom en inkluderer Garnedd Uchaf - ofte utelatt på grunn av dets lave primærfaktor - med en høyde over blir ofte kalt Welsh 3000s og ligger innenfor en lite område i nordvest.
Wales har tre nasjonalparker: Snowdonia, Brecon Beacons og Pembrokeshire Coast. Landet har Area of Outstanding Natural Beauty. Disse områdene er blant andre Anglesey, Clwydianåsene, Gowerhalvøya og Wyedalen.
Økonomi I Wales brukes britiske pund, forkortet GBP.
Demografi
Språk mini|Fordelingen av de som hevdet å kunne snakke walisisk fra folketellingen i 2011 I en bok fra 1707, Archaeologia Britannica, påviser Edward Lhuyd, bestyrer av Ashmolean Museum, likheten mellom de to keltiske språkgruppene: brittonsk eller P–keltisk (bretonsk, kornisk og walisisk), og goidelsk eller Q–keltisk (irsk, manx og skotsk-gælisk). Han hevdet at brittonsk stammet opprinnelige fra Gallia (dagens Frankrike), og at goidelsk stammet opprinnelig fra Den iberiske halvøy. Lhuyd konkluderte med at ettersom språkene hadde keltisk bakgrunn, måtte alle de som snakket disse språkene være keltere. Ifølge nyere hypoteser, som også er gjeldende i dag, er brittonske og goidelske språk, kjent under fellesnavnet øykeltiske språk, utviklet sammen for en tid, adskilt fra kontinentalkeltiske språk. Fra 1700-tallet ble folkene fra Bretagne, Cornwall, Irland, Man, Skottland og Wales kjent som keltere, og ansett som dagens keltiske nasjoner.Davies (1994) side 54 left|mini|Biskop William Morgan, som oversatte den første fullstendige versjonen av Bibelen til walisisk i 1588 Oversettelsen av Bibelen til walisisk bidro til å opprettholde walisisk i dagliglivet. Det nye testamente ble oversatt av William Salesbury i 1567, etterfulgt av en fullstendig bibeloversettelse av William Morgan i 1588.