Robert Winchelsey (eller Winchelsea; født ca. 1245, død 11. mai 1313 i Otford i Kent) var en engelsk katolsk teolog og erkebiskop av Canterbury.
Liv og virke Bakgrunn Robert Winchelsey vokste formodentlig opp i Old Winchelsea i Sussex, men stammet enten ifølge kronikøren fra Hagnaby fra Pevensey i Sussex , eller ifølge William Thorne fra River i Kent. Lite er kjent om hans familie,Kathleen Edwards: The social origins and provenance of the English bishops during the reign of Edward II. I: Transactions of the Royal Historical Society, 9 (1959), s. 67. foruten at han hadde broren Henry Winchelsey og nevøen John Winchelsey, som også ble geistlige.
Han studerte muligens de fri kunster i Canterbury, og var senere student i Paris og Oxford, og underviste senere ved begge læresteder. I Paris ble han rektor, og i Oxford kansler Han var påvirket av Thomas Aquinas; han studerte muligens under ham, men i alle fall satte han seg inn i hans teologi og ble med dette skolastisk teolog.Denton "Winchelsey, Robert" Oxford Dictionary of National Biography
Erkebiskop av Canterbury Winchelsey hadde forskjellige beneficier i England.Greenway "Prebendaries: Oxgate" Fasti Ecclesiae Anglicanae 1066–1300: Volume 1: St. Paul's, LondonGreenway "Archdeacons: Essex" Fasti Ecclesiae Anglicanae 1066–1300: Volume 1: St. Paul's, London Han var kansler ved Oxford University da han ble valgt til erkebiskop av Canterbury etter John Peckham tidlig i 1293.Fryde, et al. Handbook of British Chronology s. 233 Til forskjell fra det som var vanlig, hadde verken paven eller kongen noen hånd med i valget. Den 1. april forlot Winchelsey England og dro til Roma for å få pavens godkjennelse. Han ble ikke bispeviet umiddelbar, grunnet den pavelige sedisvakans; men etter pavevalget ledet den nyvalgte pave Celestin V en seremoni i Aquila den 12. september 1294Greenway "Canterbury: Archbishops" Fasti Ecclesiae Anglicanae 1066–1300: Volume 2: Monastic Cathedrals (Northern and Southern Provinces) der Robert Winchelsey ble bispeviet av kardinal Bianchi.
Selv om han opprinnelig hadde en støtte i kong Edvard I, ble Winchelsey senere en kraftig motstander av kongen.Michael Prestwich: Edward I. University of California Press, Berkeley 1988. ISBN 0-520-06266-3, s. 540. Med paven i ryggen motstod erkebiskopen kong Edvards forsøk på å skattlegge kleresiet.Michael Prestwich: Edward I. University of California Press, Berkeley 1988. ISBN 0-520-06266-3, s. 415. Winchelsey var også en motstander av kongens skattmester, biskop Walter Langton av Lichfield, og en rekke andre biskoper og geistlige. Ved én anledning irettesatte han en abbed så strengt at abbeden fikk hjerteinfarkt og døde.Michael Prestwich: Edward I. University of California Press, Berkeley 1988. ISBN 0-520-06266-3, s. 413.
Winchelsey hevdet energisk sin autoritet over sine hjelpebiskoper og suffraganbiskoper, og stred også mot pave Bonifatius VIII. I 1301 ble han ekskommunisert av en pavelig legat; året etter ble han imidlertid frikjent og løst fra bannet.
Etter valget av en tidligere kongelig klerk til pave Clemens V i 1305, kunne kongen få paven til å frata erkebiskopen tittelen; Winchelsey dro da i landflyktighet. Etter at Edvard II, Edvard Is sønn, arvet tronen, fikk den nye kongen paven til å gjenutnevne Winchelsey til erkebiskop. Winchelsey dro straks tilbake til England, men sluttet seg nesten umiddelbart til kongens motstandere, og var den eneste biskopen som protesterte mot tilbakekomsten av kongens favoritt, Piers Gaveston.
Erkebiskop Winchelsey døde den 11. mai 1313 i Otford i Kent.
Selv om mirakler ble påstått å ha skjedd ved hans grav, var et forsøk på å få ham erklært helgen mislykket.
Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er: kardinal Gerardo Bianchi (1220-1302) Erkebiskop Robert of Winchelsey (? -1313) *1294www.catholic-hierarchy.org winchr.html, lest 10. mai 2023
Referanser
Litteratur
Kategori:Engelske katolske biskoper Kategori:Katolske erkebiskoper av Canterbury Kategori:Personer fra distriktet Rother i East Sussex Kategori:Linjen Bianchi (ekstinkt)