Christine Teusch (1888-1968) var en tysk lærer og politiker (Zentrum og CDU). Hun var fra 1947 til 1954 kultusminister Nordrhein-Westfalen.
Bakgrunn Hun ble født inn i en veletablert og velstående kjøpmannsfamilie i Köln. Etter tvillingsøstrene kom deres bror Josef til verden i 1893. Familien levde strengt katolsk, og var opptatt av den nylig avsluttede kulturkampf som Bismarck førte mot den katolske kirke. Hennes far eide en bandasjefabrikk i arbeiderkvarteret Köln-Ehrenfeld, men omkom under en brannulykke i Paris i 1902. Christine bodde med bare korte avbrekk, sammen med sin tvillingsøster Käthe, i Schirmerstrasse 29 i Köln-Ehrenfeldt, helt til sin død. Hun ble ugift og barnløs.
Begge søstrene utdannet seg til lærere, og var dessuten blant de første kvinner i landet som kvalifiserte seg til å ta rektorstilling. Søsteren Käthe fortsatte som lærer helt til hun ble pensjonert.
Den katolske kvinnebevegelsen Cathrine Teusch hadde tett forbindelse med den katolske kvinnebevegelsen, og ble i 1915 leder av den katolske kvinnelige lærerforening i Köln. Fra 1923 til 1965 var hun leder av det tyske nasjonalforbund for katolske foreninger til beskyttelse av unge piker (Deutsche Nationalverbands der Katholische Mädchenschutzvereine) og bidro i den forbindelse til å profesjonalisere den katolske sosialhjelpen.
Teusch arbeidet som lærer inntil 1917, da hun ble ansatt i en underavdeling av det VII armekorps i Essen. Der fikk hun ansvaret for å kontrollere arbeidet i Krupp-fabrikkene, og for å bedre kvinnenes arbeidsplasser i rustningsindustrien generelt.
Politiker under Weimarrepublikken I 1918 ble hun medlem av det konservative partiet Zentrum. Hun var medlem av Nasjonalforsamlingen i Weimar i 1919, ble innvalgt til Riksdagen, og satt der som medlem til 1933. I Riksdagen var hun medlem av sosialkomiteen og ble dessuten sekretær i Riksdagens presidentskap. Hun ble regnet å tilhøre venstresiden i Zentrum, der hennes nærmeste allierte var Joseph Wirth (1879–1956) og Wilhelm Marx (1863–1946).
Under nasjonalsosialismen I 1933 ble Teusch igjen lærer, men gikk i 1936 frivillig i førtidspensjon. Hennes engasjement i det katolske foreningsliv førte til at hun gjentatte ganger ble avhørt av Gestapo. Mot krigens slutt ble hun satt i «beskyttende internering» («Schutzhaft») i Neheim-Hüsten.
Etter andre verdenskrig Etter andre verdenskrig ble hun straks med i arbeidet for å gjenreise det tyske samfunnet og demokratiet. Ubelastede og erfarne politikere var mangelvare, og «Weimar-kvinnene», kvinner som hadde vært aktive politikere under Weimarrepublikken, var særlig populære hos okkupasjonsmaktene.
Tilbake i Köln deltok hun i etableringen av CDU, og gikk inn ledelsen på stadig høyere nivå. Hun var fra 1945 til 1947 medlem av Köln Stadtverordnetenversammlung (bystyret) og dessuten medlem av den første landdagen i Nordrhein-Westfalen. I landdagen var hun fra 1946 leder av kulturkomiteen. Med støtte fra ministerpresident Karl Arnold ble hun i 1947 valgt til kultusminister i Nordrhein-Westfalen, som den første kvinnelige minister i en «flatestat» (tysk: «Flachenland», det vil si delstat som ikke er bystat) i Forbundsrepublikken Tyskland, og sto i stillingen til 1954. Hun deltok under Haag-kongressen i 1948.
Ettermæle Hun regnes av Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.
Se også
Det tyske demokratiets pionerer.
Referanser
Kategori:Personer fra Köln Kategori:Zentrum-politikere Kategori:CDU-politikere
Kategori:Medlemmer av Nasjonalforsamlingen i Weimar Kategori:Medlemmer av Riksdagen (Weimarrepublikken)