thumb|Messefeiring i et katolsk presteseminar thumb|Langfredagsliturgi i Stift Heiligenkreuz Liturgi, fra gresk leitourgia (λειτουργία), «offentlig arbeid», er den i vestlige språk vanligste betegnelse for gudstjeneste og religiøse seremonier.
Ordets opprinnelse Ordet er en kombinasjon av leitos (offentlig) og ergo (å gjøre). Den tidligste bruken av ordet var i forbindelse med en særskatt som ble pålagt de rikeste borgerne i Athen, og som måtte finansiere et prosjekt til det bedre for hele byen.
Gudstjenesteliturgi I Septuaginta har ordet fått dagens betydning, rituelle religiøse handlinger, både i jødisk og kristen kontekst. Den eldre betydningen falt bort i senantikken eller tidlig middelalder.
Liturgi brukes også for å betegne spesielle former for religiøse handlinger, for eksempel «ortodoks liturgi» som betegnelse på ritualene i Den ortodokse kirke.
Forskrifter for liturgien i Den norske kirke finnes i Gudstjenestebok for Den norske kirke.
Litteratur Baldovin, John F., SJ (2008) Reforming the Liturgy: a Response to the Critics. The Liturgical Press Bowker, John, ed. (1997) Oxford Dictionary of World Religions. Oxford University Press. . Bugnini, Annibale, (1990) The Reform of the Liturgy 1948–1975. The Liturgical Press Dix, Dom Gregory (1945) The Shape of the Liturgy Donghi, Antonio, (2009) Words and Gestures in the Liturgy. The Liturgical Press Johnson, Lawrence J., (2009) Worship in the Early Church: an Anthology of Historical Sources. The Liturgical Press Jones, Cheslyn, Geoffrey Wainwright, and Edward Yarnold, eds. (1978) The Study of Liturgy. London: SPCK. Marini, Piero, (2007) A Challenging Reform: Realizing the Vision of the Liturgical Renewal. The Liturgical Press Scotland, N. A. D. (1989). Eucharistic Consecration in the First Four Centuries and Its Implications for Liturgical Reform, in series, Latimer Studies'', 31. Latimer House. "What Do Quakers Believe?" . Quaker Information Center, Philadelphia, PA, 2004.
Eksterne lenker Den katolske messe og liturgiske ritualer
Kategori:Greske ord og uttrykk