Sotpraktbille (Melanophila acuminata) er en art praktbiller som lever og formerer seg i trær som er drept under skogbrann. Den er en sårbar art som er sjelden i Norge.
Utbredelse Sotpraktbille lever og legger egg i soleksponerte, nylig brente, stående, døde eller døende trær. Larven utvikles mellom barken og veden og nær bunnen av stammen eller på stammens synlige røtter. Den foretrekker furu, men kan også ta opphold i gran og bjørk.
Det har blitt funnet larver av billen i ubrente stokker av gran i Canada.
Billens opprinnelige utbredelsesområde er den holarktiske sone, et samlebegrep for økosonene kalt den palearktiske sone og nearktis. Den finnes altså over det meste av Nord-Amerika, hele Europa, Asia nord for India, og i den nordligste delen av Afrika.
I Norge er sotpraktbille vurdert som «sårbar» på Norsk rødliste for arter 2021. Årsaken er at det antas at den har forekommer over et svært begrenset areal og at forekomstene er kraftig spredt. Habitatet er i nedgang og siden branner naturlig forekommer ujevnt varierer populasjonene veldig i størrelse.
Galleri
Brannspesialister Sotpraktbillen er en art som tilhører en gruppe organismer man kaller «brannspesialister» eller «pyrofile». Det er minst 8 arter insekter i Norge som går under denne etiketten.
Slike insekter er raske til å finne områder ødelagt av brann, ofte mens det fortsatt brenner, slik at de oppnår en konkurransefordel. En av de første observasjonene av dette fenomenet ble beskrevet i 1885 av den amerikanske entomologen Lucius Edgar Ricksecker, som fant hundrevis av sotpraktbiller og M. consputa som svermet på et lite område av forbrent douglasgran. I forbindelse med en annen observasjon fra 1964 ble det bemerket at det største antallet svermet i løpet av de første 2 dagene, og ble raskt borte når brannen var slukket.
Sotpraktbillen har høy toleranse for temperatur, har antenner som er spesielt følsomme for et fenol i røyken av brennende ved. En sammenligning med to andre arter som ikke er i gruppen av «brannspesialister» ble det vist at følsomheten for stoffet guaiacol var over 100 ganger sterkere.
Det har blitt antatt og repertert mange ganger at et organ på bakkroppen som er følsomt for infrarød stråling kunne hjelpe denne billen med å finne branner mange kilometer unna. Etter nærmere undersøkelser er anslagene mye mer forsiktige, og det antas at disse organene er til hjelp i forbindelse med navigasjon etter ankomst.
Referanser Melanophila acuminata (DeGeer, 1774) i GBIF Secretariat (2023). GBIF Backbone Taxonomy. Sjekklistens datasett oppsøkt på GBIF.org 14. februar 2024. Store norske leksikon (2005-2007): holarktiske region - dyregeografi i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 14. februar 2024. Ødegaard F, Hanssen O, Laugsand AE og Olberg S (24.11.2021). Biller: Vurdering av sotpraktbille Melanophila acuminata for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.
Eksterne lenker
Kategori:Praktbiller