Julijonas Steponavičius (født 18. oktober 1911 i Miciūnai ved Gervėčiai i Guvernementet Vilna i keiserdømmet Russland, død 18. juni 1991 i Vilnius i Litauen) var en litauisk katolsk prelat erkebiskop av Vilnius. Liv og virke Bakgrunn Julijonas Steponavičius ble født inn i en familie som bodde nord i Grodnodistriktet, som da hovedsakelig var bebodd av litauere. Han gikk på Vytautas-høyskolen i Vilnius fra 1921 til 1930. Fra 1930 til 1936 studerte han ved presteseminaret i Vilnius og ved Universitetet i Vilnius. I 1936 skrev han sin masteroppgave om Vytautas Magnus på polsk og ble magister i teologi.
Prest Den 21. juni 1936 ble han presteviet av erkebiskopen av Wilno (Vilnius), Romuald Jałbrzykowski, i St. Stanislaus-katedralen.
Hjelpebiskop i Panevėžys (og administrator i Vilnius) Den 22. mai 1955 ble Julijonas Steponavičius av pave Pius XII utnevnt til hjelpebiskop i Panevėžys og titulærbiskop av Antarados. Den 11. september samme år ordinerte biskopen av Panevėžys, Kazimieras Paltarokas, ham til biskop. Fra 8. desember 1957 var han også apostolisk administrator i Vilnius.
Etter å ha tiltrådt i 1958, befant han seg i konflikt med myndighetene og KGB. Etter å ha nektet å adlyde kravene fra de kommunistiske partiorganisasjoner om å forby prester å gi religionsundervisning til barna, organisere retretter, ha ungdomsdeltagelse i kirkelige aktiviteter (ministranttjeneste ved den hellige messe, deltagelse i prosesjoner, og i kor), fortsatt å oppmuntre kristne til å være tro mot evangeliet, og ha ordinert prester, ble den 18. januar 1961 deportert til Žagarė. Tallrike troende, til tross for alle hindringer, dro til avsidesliggende Žagarė for å besøke sin biskop, selv om de visste at biskopen og hans gjester ble grundig avlyttet i den 34 m² lille, insektfylte leiligheten hans. KGB hadde postet sine ansatte i leiligheten ovenpå.Marius Dyglys: Neišdildomi arkivyskupo Julijono Steponavičiaus pėdsakai. I: XXI amžius, 28. januar 2011.
Mens han var i i sitt indre eksil, støttet han den litauiske katolske undergrunnskirkes virke, og likeså den katolske komite for beskyttelse av de troendes rettigheter, og presteviet uteksaminerte fra det underjordiske presteseminaret, og ga tillatelse til å opprette Bevegelsen til Eukaristiens venner.
Erkebiskop av Vilnius Det var kun takket være den politiske endring i Sovjetunionen at pave Johannes Paul II kunne utnevne Julijonas Steponavičius til erkebiskop av Vilnius den 10. mars 1989, og da hadde han allerede overskredet den vanlige aldersgrense for biskoper. Død Han døde i embedet den 16. juni 1991 i Vilnius. Hans grav er i Vilnius-katedralen.
I desember samme år, etter slutten av sovjetstyret og full litauisk uavhengighet var gjenopprettet, ble hans etterfølger, erkebiskop Audrys Juozas Bačkis, utnevnt.
Saligkåringsprosess Den 17. januar 2017 autoriserte Vatikanet starten av en saligkåringsprosess. Denne tillatelsen ble signert av kardinalprefekt Angelo Amato.
Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593 Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601 Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620 Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637 Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653 Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672 Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677 Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690 Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707 Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724 Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749 Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758 Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767 Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775 Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817 Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827 Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829 Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841 Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848 Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859 Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883 Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883 Biskop Kasper Felicjan Cyrtowt (1841-1913) *1897 Erkebiskop Wincenty Kluczynski (1847-1917) *1910 Biskop Pranciškus Karevičius (Karewicz), M.I.C. (1861-1945) *1914 Biskop Kazimieras Paltarokas (1875-1958) *1926 Wekebiskop Julijonas Steponavičius (1911-1991) *1955catholic-hierarchy.org step, lest 13. april 2024
Litteratur Jonas Boruta SJ: Arkivyskupas Julijonas Steponavičius (1911–1936–1955–1991). I: Lietuvių katalikų mokslo akademijos metraštism årg. 19, s. 616. Marius Dyglys (red.): XX a. Lietuvos Katalikų Bažnyčios kelio simbolis – Vilniaus arkivyskupas Julijonas Steponavičius, 1911–1991 m. Arx Baltica, Kaunas 2011 (Minneskrift til 100. fødselsdag, til 75-års prestevielsesjubileum, 50-årsdag for habs deporyasjon, og 20. dødsdag). Arūnas Streikus: Bažnyčia tremtyje: vyskupas Julijonas Steponavičius. 100-osioms gimimo ir 20-osioms mirties metinėms paminėti. I: Lietuvių katalikų mokslo akademijos metraštis. årg. 35, s. 11–28. Viktoras Petkus: Vilniaus vyskupai Lietuvos istorijoje. Petro Ofsetas, Vilnius 2002, ISBN 9955-534-08-7, deri side 739–756: Julijonas Steponavičius: (1911 X 18 – 1989 II 7 – 1991 VI 18). Marius Dyglys: Neišdildomi arkivyskupo Julijono Steponavičiaus pėdsakai. I: XXI amžius, 28. januar 2011, s. 9 og 12 (online ).
Referanser
Eksterne lenker Romano Scalfi, Vladimir Kolupaev, STEPANOVIČUS JULIONAS in Confessori della fede - Chiesa cattolica Russia cristiana
Kategori:Litauiske katolske biskoper Kategori:Linjen Rebiba Kategori:Personer fra Astravjetski rajon