Henricus Lamiroy, eller Henri, Hendrik (født 29. august 1883 i Heurne i Belgia, død 10. mai 1952 i Brugge), var den 23. biskop av Brugge. Liv og virke Bakgrunn Hendrik Lamiroy fullførte sin videregående utdanning ved Sint-Amandscollege i Kortrijk. Fra 1904 til 1909 fullførte han studiene som forberedelse til prestedømmet, først filosofi i Leuven, deretter teologiske studier ved presteseminaret i Brugge, og så atter i Leuven. Han tok både doktorgrad og mastergrad i teologiske disipliner. Prest Han ble presteviet den 13. desember 1909.
Lamiroy ble direktør for Leo XIII-seminaret i 1927. I september 1928 ble han prest for St. Martin i Ieper. Koadjutorbiskop av Brugge Året etter, med støtte fra den apostoliske nuntius og katolske politikere, og uten den åttito år gamle biskop Gustavus Josephus Waffelaerts viten, ble han den 6. august 1929 utnevnt til koadjutorbiskop av Brugge. Han ble bispeviet den 14. oktober 1929 av biskop Waffelaert; medkonsekrerende var biskop Honoré-Joseph Coppieters av Gent, og titulærbiskop Paulin Ladeuze (rektor ved det katolske universitet i Leuven).
Biskop av Brugge Biskop Lamiroy var den 23. biskopen av bispedømmet Brugge fra 1931 til sin død i 1952. Han kunne tilregnes de såkalte 'kirkefyrster' av type, det vil si biskoper som ledet presteskapet og troende på autoritær manér.
Politisk var han fjern fra de sivile myndigheter, men støttet Det katolske parti fordi det fremstod som eneste garant for forsvaret av kristne verdier. Han var derfor motstander av partier som flamsk-nasjonalistene' og REX. Under valg nølte han ikke med å minne de troende om deres «tunge samvittighetsplikt» for å stemme «på den eneste listen godkjent av den åndelige autoritet».
Av alle de belgiske biskoper i sin tid var han den mest engasjerte i utviklingen av Katholieke Actie (Katolsk Aksjon), og han forfulgte dette med sin egen separate organisasjon innenfor sitt bispedømme. Han sørget for heltidsprester for hver gren av Katolsk Aksjon. Hvis det fantes initiativer som fant sted på belgisk eller flamsk nivå som truet med å unnslippe ham i en viss forstand (spesielt den kristne arbeiderbevegelse ønsket å gå sine egne veier), motarbeidet han dem. Publikasjoner De essentia SS Missae Sacrificis, doktorarbeid, 1919. Etude sur Pascal, 1928 Collectio epistolarum pastoralium, instructionum, statutorum, etc, auctorita H. Lamiroy edita, Brugge, 1931-1936, 1937-1947, 1948-1952.
Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er: Biskop Johannes Wolfgang von Bodman (1651–1691) Biskop Marquard Rudolf von Rodt (1644–1704) *bispeviet 1690 Biskop Alexander Sigismund von der Pfalz-Neuburg (1663–1737) *1691 Biskop Johann Jakob von Mayr (1677–1749) *1719 Biskop Joseph Ignaz Philipp von Hessen-Darmstadt (1699–1768) *1741 Erkebiskop Klemens Wenzeslaus von Sachsen (1739–1812) *1766 Erkebiskop Max Franz von Havsburg-Lothringen (1756–1801) *1785 Biskop Kaspar Max Droste zu Vischering (1770–1846) *1795 Biskop Clemens August Droste zu Vischering (1773–1845) *1827 Biskop Josef Ludwig Alois von Hommer (1760-1826) *1824 Biskop Nicolas-Alexis Ondernard (1756-1831) *1828 Biskop Jean-Joseph Delplancq (1767-1834) *1829 Kardinal Engelbert Sterckx (1792-1867) *1832 Biskop Jean Joseph Faict (1813-1894) *1864 Kardinal Pierre-Lambert Goossens (1827-1906) *1883 Erkebiskop Gustave-Joseph Waffelaert (1847-1931) *1895 Biskop Henricus Lamiroy (1883-1952) *1929catholic-hierarchy.org lami, lest 25. mai 2024
Referanser
Kategori:Belgiske katolske biskoper Kategori:Linjen von Bodman Kategori:Personer fra distriktet Oudenaarde