Rettskrivningen av 1981 var en rettskrivning for norsk bokmål, og resultat av et langvarig arbeid med å reformere den samnorskpregede offisielle rettskrivningen som hadde eksistert siden rettskrivningen av 1938.
I 1964 ble Vogt-komitéen (også kalt «språkfredskomitéen»Ernst Håkon Jahr: «Språkutviklingen etter 1814», Vårt eget språk bind 1 (s. 133), Aschehoug, ISBN 82-03-15108-6) nedsatt for å gjennomgå hele språksituasjonen i Norge.
Norsk språkråd utarbeidet et forslag til ny rettskrivning for bokmål, som Stortinget vedtok enstemmig i 1981.
Hovedpunktene i 1981-reformen var:Ernst Håkon Jahr: «Språkutviklingen etter 1814», Vårt eget språk bind 1 (s. 132) Alle hunkjønnsord kunne ha endelsen -en («jenten» i stedet for «jenta»). Alle intetkjønnsord kunne ha endelsen -ene («husene» i stedet for «husa»). Antall obligatoriske hunkjønnsord ble kraftig redusert, og kunne uansett få endelsen ''-en. Verb som «leve» kunne bøyes «levet - har levet» mot før «levde - har levd». Ordformene «frem», «syd», «dukke», «bro», «mave», «sen», «ravn», «mel», «muld» ble sidestilt med «fram», «sør», «dokke», «bru», «mage», «sein», «ramn», «mjøl» og «mold».
Men «snø», «språk», «farge», «nemnd», «hage» og «etter» forble enerådende. Det var ikke tillatt med «sne», «sprog», «farve», «nevnd», «have» eller «efter».Ernst Håkon Jahr: «Språkutviklingen etter 1814», Vårt eget språk bind 1 (s. 206)
Noen riksmålsformer ble fjernet fra bokmål, som «efter» i sammensatte ord.Efter og sne Rettskrivningen av 1981 innebar et reelt brudd med samnorskpolitikken. Som resultat av reformen stilnet språkstriden, og det fant sted en nivellering i bokmål og riksmål. Gjennom rettskrivningen av 1986 ble riksmål tilnærmet bokmål. Som resultat har både radikalt bokmål og den tradisjonelle formen for riksmål gått tilbake, mens moderat (riksmålsnært) bokmål har styrket sin stilling. Bokmål ble ytterligere tilnærmet riksmål gjennom rettskrivningen av 2005.
Referanser
Kategori:Norske rettskrivninger