«Dancing in the Street» er en sang skrevet av Marvin Gaye, William «Mickey» Stevenson og Ivory Joe Hunter. Låten var inspirert av LeRoi Jones, poet og aktivist. Låten ble inspirert av synet av folk som kjølte seg ned med vann fra hydranter på gaten i Detroit. Den ble opprinnelig utgitt av Martha and the Vandellas i 1964, og er senere utgitt av mange andre artister.

Versjoner

Martha and the Vandellas Martha and the Vandellas ga ut singelen i 1964 og «Dancing in the Street» ble også utgitt på deres album Dance Party i 1965. De ga den ut som singel på nytt i 1969. Det fortelles at Gaye så Martha Reeves i Motown studioet (der hun blant annet arbeidet som sekretær) og Gaye foreslo at Reeves skulle gjøre en prøveinnspilling. Låten ble innspilt på 10 minutter.

Låten er en av Motowns mest kjente og Martha and the Vandellas signaturmelodi.

Den nådde nummer to på Billboard Hot 100 og nummer 28 på UK Singles Chart (OCC), men utgivelsen i 1969 plasserte seg som nummer 4 på denne listen. Billboard kåret sangen til nr. 29 på listen over «100 Greatest Girl Group Songs of All Time» og den ble rangert som nummer 40 på Rolling Stones liste over de 500 største sangene. «Dancing in the Street» av Martha and The Vandellas ble innlemmet i Grammy Hall of Fame i 1999. I 2006 ble det kunngjort at Martha and the Vandellas versjon ville være et av 50 lydopptak bevart av Library of Congress til National Recording Registry.

The Kinks The Kinks spilte inn «Dancing in the Street» for deres andre studioalbum Kinda Kinks i 1965. Kritikeren var ikke så begeistret for versjonen, de mente den var kjedelig. I sin bok Ready For a Brand New Beat: How 'Dancing In The Street' Became the Anthem for a Changing America, uttaler Mark Kurlansky at sangen ikke inneholdt noen spesiell tolkning eller en distinkt rytmisk groove.

Albumet nådde nummer 3 i Storbritannia, og nummer 60 i USA.

The Mamas and the Papas I 1966 spilte the Mamas and the Papas inn sin versjon av sangen på albumet The Mamas and the Papas. Cass Elliot sang, mens de andre medlemmene gjorde bakgrunns harmonier. Denne versjonen inneholdt en instrumental seksjon. Sangens avslutning er humoristisk, hvor Elliot og Denny Doherty har en dialog hvor de ramser opp byer i USA. Den ble også gitt ut som singel.

Denne versjonen nådde nummer 73 på Billboard Hot 100 listen.

I 1969 sang Elliot sangen på hennes TV-program, The Mama Cass Television Program.

Tages Den svenske gruppen Tages begynte å spille «Dancing in the Street» på sine konserter enten i desember 1965 eller januar 1966. Versjonen ble godt mottatt av publikum og de tok den med på deres neste album Tages 2 i 1966 og den kom også ut som singel. Versjonen mangler messing-instrumenter så elektrisk orgel og piano må ta på seg den jobben.

Singelen nådde en 15. plass på svenske Tio i Topp.

Grateful Dead Rockebandet Grateful Dead begynte å fremføre «Dancing in the Street» på konserter i 1966, og frem til 1971 før sangen ble skrinlagt i flere år. Sangen ble igjen spilt i en ny periode fra 1976 til 1987 og konsertopptak fra begge periodene er gitt ut. Gruppen spilte inn sangen på albumet Terrapin Station i 1977 og den ble gitt ut som singel. Bassisten Phil Lesh har beskrevet «Dancing in the Street» som den første låten Grateful Dead laget en improvisasjon, jam-sesjon konsertversjon av, noe som skulle bli en Grateful Dead-signatur også for andre låter.

Van Halen Van Halen ga ut «Dancing in the Street» som den andre singelen fra deres album Diver Down i 1982.

Deres versjon ble ingen stor kommersiell suksess, men nådde topp 40 på den amerikanske Billboard Hot 100-listen, nummer 3 på Billboard Mainstream Rock Tracks og ble en topp 15-hit på Canadian Singles Chart.

Mick Jagger og David Bowie Mick Jagger og David Bowie laget en duett-versjon av sangen som ble utgitt som singel i 1985. Sangen var opprinnelig ment å spilles på veldedighetskonserten Live Aid i 1985. Jagger skulle opptre på JFK Stadium Philadelphia, Pennsylvania og Bowie på Wembley Stadium i London, men den tidens teknikk ville gitt et halvt sekunds forsinkelse noe som gjorde direktesending umulig. I stedet ble sangen spilt i en video som ble vist to ganger under konserten. Singelen ble spilt inn spontant i et platestudio. Bowie-Jagger-versjonen gikk til topps på salgslisten etter fremføringen under Live Aid og visning av videoen på amerikanske kinoer.

Sangen var nummer 1 i UK Singles Chart i fire uker. Det var den eneste nummer en Jagger hadde i hjemlandet som soloartist og den siste britiske nummer en for Bowie. I USA nådde den nummer syv og i flere land som i Irland, Nederland, Spania, Finland, Canada og Australia havnet den som nummer 1. På VG-lista i Norge ble den nummer 3 og lå 7 uker på listen.

Myra Sangen er brukt i Disney-filmen Friminutt: Skolefri (2001). På albumet med filmmusikken er det to versjoner av «Dancing in the Street»: Martha and the Vandellas sin originalversjon og en ny versjon med Myra som ble laget spesielt for filmen.

Andre versjoner Det er en lang rekke andre artister som har spilt inn sangen, her er et utvalg: The Walker Brothers (1965), Little Richard (1971), Carpenters (2001), Kim Weston (2006), Phil Collins (2010), Garou (2019), The Struts (2019) og Cilla Black (2021, innspilt i 1965).

Referanser

Kategori:Singler fra 1964 Kategori:Singler fra 1965 Kategori:Singler fra 1966 Kategori:Singler fra 1985