thumb|right|Hodet til Odyssevs, fra en marmorgruppe som viste Odyssevs som blinder kyklopen Polyfemos, fra 100-tallet f.Kr. og funnet i Tiberius' villa ved Sperlonga. Odyssevs (gresk: Ὀδυσσεύς), også kjent under det latinske navnet Ulysses (latin: Ulyssēs), var den antikke greske kongen av Ithaka (øyene vest for det greske fastland), og en av heltene i Homers episke dikt Odysseen. Han har også en viktig rolle i Homers Iliaden, og i andre tekster i Episk syklus.
Som konge av Ithaka, gift med den trofaste Penelope, far til Telemakhos, og sønn av Laertes og Antiklea, var Odyssevs kjent for sin list og rådsnarhet, og har således fått det litterære tilnavnet mētis, «den listige». Han er mest kjent for de ti begivenhetsrike årene han trengte for å seile hjem etter å ha deltatt i den ti år lange krigen mot Troja, hvor han overlistet trojanerne ved å gjemme de greske soldatene i en stor hest bygget i tømmer.
Navn, etymologi og tilnavn thumb|Odyssevs var konge på Ithaka som er den midtre øya. Den større Kefallinia ligger umiddelbart til dens vestlige side. Den lille øya øverst til høyre er Atokos (Satellittfoto fra NASA). Hans navn har flere varianter: Olysseus (), Oulixeus (), Oulixes ()Oppslagsord: hos Liddell, Henry George; Scott, Robert (1940): A Greek-English Lexicon. og han var kjent som på latin eller i romersk mytologi.
Etymologien av navnet er omtvistet. Ifølge ett syn er navnet Odyssevs avledet fra verbet odussomai (ὀδύσσομαι), i betydningen «å bli vred mot», «hat», noe som antyder at navnet kunne bli gjengitt som «den som er vred/hater».Oppslagsord: ὀδύσσομαι i Liddell & Scott (1940): A Greek-English Lexicon Powell, Barry B. (2007): Writing and the Origins of Greek Literature. Cambridge University Press. ISBN 9780521036313. ss. 142ff Silver, Morris (1992): Taking ancient mythology economically. BRILL. ISBN 9789004097063. s. 173-174 Schönborn, Hans-Bernhard (1976): Die Pastophoren im Kult der ägyptischen Götter. Meisenheim am Glan: Hain. ISBN 9783445013637. s. 49 Et alternativt syn er at navnet er av en av ikke-gresk opprinnelse, og antagelig heller ikke indoeuropeisk, men med ukjent etymologi.Dihle, Albrecht (1994): Griechische Literaturgeschichte. Psychology Press. ISBN 9780415086202. s. 19.
I Iliaden og Odysseen er det flere litterære epiteter (beskrivende tilnavn) for å karakterisere Odyssevs. I Odysseen 19 hvor Odyssevs' tidlige barndom er beskrevet, ble Autolykos bedt av ammen Eurykleia om å gi gutten navn. Eurykleia forsøkte å forlede ham til å gi gutten navnet Polyaretos, i betydningen «ham som har blitt bedt mye for».Homer 19.403f På gresk kan imidlertid Polyaretos også bli forstått i den motsatte mening: «mye forbannet». Autolykos synes å forstå denne tilleggsmeningen av navnet og ga således sin dattersønn navnet Odyssevs. Han har også farsnavnet Laërtiadês (gresk: Λαερτιάδης), sønn av Laertes. Da Odyssevs møtte kyklopen Polyfemos kalte han seg Utis (eller oudeis), som betyr «ingen», men det er også en fiffig sammendragning av navnet Odyssevs.
Odyssevs' navn og fortellinger ble også lagt til og tilpasset etruskisk mytologi under navnet Uthuze.
Slekt thumb|Odyssevs og Penelope, maleri av Johann Tischbein, 1802. Det er fortalt svært lite om Odyssevs' bakgrunn, annet enn at hans bestefar på farssiden, eller muligens ste-bestefar, er Arkesios, sønn av Kefalos og sønnesønn av Aiolos, og hans bestefar på morssiden var Autolykos, sønn av Hermes og Khione. I henhold til Odysseen var hans far LaertesHomer knytter ikke Laertes som en av argonautene. og hans mor var Antiklea, skjønt det eksisterer en ikke-homersk tradisjonSkolia (kommentar) om Sofokles' Aias, 1988, bemerket i Karl Kerenyi (1959): The Heroes of the Greeks, s. 77. som hevder at Sisyfos var hans virkelige far, men det tjener som en fornærmelse overfor Odyssevs' karakter. Ryktet gikk at Laertes kjøpte Odyssevs fra den medvitende kongen,Filoktetes men hans sanne slekt ble alltid avslørt mot slutten av skuespillene.«Et såkalt ‘homerisk’ drikkebeger viser en dårlig skjult Sisyphos i sengekammeret til sin verts datter, erkeskurken sitter på sengen og piken med hennes spindel.» Kerenyi, eo. loc.. Odyssevs skal ha hatt en yngre søster, Ktimene, som dro til Same for å bli gift, og er nevnt av svinerøkteren Eumaios som hun vokste opp sammen med i Bok XV av Odysseen.«Women in Homer's Odyssey» . Records.viu.ca. 16. september 1997. Ithaka, en øy langs den joniske nordvestlige kystlinjen av Hellas, er en av flere øyer som kan ha utgjort riket til Odyssevs' familie, men den sanne utstrekning av Kefalos' rike og de faktiske identitetene av de øyer som er nevnt i Homers tekster er ukjente.
«Grusomme Odyssevs» Homers Iliaden og Odysseen framstiller Odyssevs som en kulturhelt, men romerne, som mente at de selv var etterkommere av den trojanske helten Aineias, betraktet ham utelukkende som en slyngelaktig forfalsker eller bedrager. I Vergils Æneiden er han jevnlig referert til som «grusomme Odyssevs» (latin dirus Ulixes) eller «svikefull Odyssevs» (pellacis, fandi fictor). Turnus i Æneiden ix gir Aineias bilder av krevende, likeframme romerske dyder, erklærer at «Du skal ikke finne sønnene til Atreus her, heller ikke jukset til den slu Ulysses å frykte». Mens grekerne beundret Odyssevs' kløkt og lureri, var disse kvalitetene ikke innbydende for romerne, som hadde iboende en ubøyelig æresfølelse. I Evripides' tragedie Ifigenia i Aulis (405 f.Kr.) fortelles det at etter å ha overbevist Agamemnon om å samtykke til å ofre sin datter Ifigenia for å formilde gudinnen Artemis, lettet Odyssevs dette offeret ved å fortelle hennes mor Klytaimnestra at piken skulle bli gift til Akilles. Hans forsøk på å omgå sin hellige ed for å forsvare Menelaos og Helena krenket de romerske oppfatningene om plikt; de mange strategiske grep og lureri som han benyttet for å få viljen sin, fornærmet de romerske følelsene om ære.
Før den trojanske krig thumb|Helena, «den vakreste kvinne i verden», skulptur av Antoine Étex (1859). Odyssevs' liv er plassert i de mørke århundrene i gresk historie, en gang på 1200-tallet f.Kr., og sagnene om Odyssevs og Trojakrigen ble formidlet muntlig av omreisende skalder og sangere i flere århundrer før de ble skrevet ned og fant sin form i eposene Iliaden og Odysseen, bestående av henholdsvis 16 000 og 12 000 linjer. Disse diktene har sannsynligvis en historisk kjerne på samme måte som fortiden lever videre i andre heltedikt.Finley, M. I. (1980): Grekerne i antikken. Et møte med mennesker og kultur. Universitetsforlaget. Kapittel 2: «De mørke århundrer og de homerske dikt», s. 20-27 Derimot handler Iliaden om kun noen få dager av den ti år lange beleiringen av Troja som ender med Hektors død. Odysseen beskriver den ti år lange reisen fra Troja til Odyssevs hjemsted på Ithaka, preget av storslåtte eventyr og fantastiske skipperskrøner som er blitt samlet i ett verk.
Homers verker, i den grad det er en eller flere forfattere, ble antagelig nedskrevet en gang fra slutten av 800- til begynnelsen av 600-tallet f.Kr. Først på 400-tallet fikk grekerne sans for historie i moderne forståelse av begrepet, men da var den mytiske fortiden allerede for fjern. Hva som fortelles om Odyssevs' liv før Trojakrigen er hovedsakelig fra mytografene Pseudo-Apollodorus (100-tallet f.Kr.) og Hyginus (ca. 64 f.Kr. –17 e.Kr.) som begge kommer etter Homer med adskillige århundrer. To historier er særskilt velkjente:
Odyssevs var opprinnelig en av Helenas friere. Han forsøkte å hjelpe hennes far Tyndareos med å avgjøre hvem som skulle få gifte seg med datteren; til gjengjeld støttet Tyndareos Odyssevs i hans frieri til Penelope. Odyssevs og alle de andre frierne ga sitt ord på å forsvare Helenas ekteskap med den vinnende frieren, Menelaos, kongen av Sparta. Da Helena ble bortført, tilkalte Menelaos de andre frierne for å innfri deres eder, og for å få hjelp til å skaffe henne tilbake, et forsøk som førte til mobiliseringen av den trojanske krigen. Odyssevs forsøkte å unngå det med å simulere galskap, da et orakel hadde forutsett en langvarig hjemreise for ham om han dro ut i krigen. Han spente et esel og en okse til plogen (da de hadde ulik lengde, forhindret det å pløye hensiktsmessig) og begynte å så sine marker med salt. Palamedes, på vegne av Menelaos' bror Agamemnon, forsøkte å motbevise Odyssevs' galskap, og plasserte Telemakhos, Odyssevs' unge sønn, foran plogen. Odyssevs vred plogen vekk fra sønnen, og avslørte således sitt lureri.Hyginus: Fabulæ 95. Cf. Apollodorus: Epitome 3.7. Odyssevs beholdt et nag mot Palamedes under hele krigen for å ha avslørt hans list og for å ha dratt ham vekk hjemmefra.
Odyssevs og de andre sendebudene til Agamemnon reiste deretter til øya Skiros for å rekruttere Akilles, ettersom en spådom hadde sagt at Troja ikke kunne bli erobret uten ham. De fleste redegjørelser forteller at Akilles' mor Thetis forkledde den unge krigeren som en kvinne for å skjule ham fra sendebudene, ettersom et orakel hadde fortalt at Akilles verken ville leve et langt, fredelig liv eller oppnå evig ære om han døde ung. Den lure Odyssevs oppdaget hvem av kvinnene foran ham som var Akilles, da kun én av dem var interessert i å undersøke våpnene som var skjult blant en rekke kostbare gaver for døtrene til deres vert. Odyssevs sørget deretter for at et krigshorn ble blåst, og øyeblikkelig grep Akilles et våpen og avslørte seg selv. Da måtte han følge Agamemnons innkalling, og dra med de andre grekerne i krigen.«Hyginus 96». Theoi.com.
I Trojakrigen Iliaden Se hovedartikkel, Iliaden
Odyssevs var en av de mest kjente greske krigerne under Trojakrigen. Ved siden av Nestor og Idomeneus var han blant de mest tiltrodde rådgivere. Han kjempet alltid for den akajernes sak,Hos Homer er akajerne hovedsakelig et kollektivt samlenavn på de grekere som beleiret Troja. særlig når det ble stilt spørsmål ved kongen, som i et tilfelle da Thersites hevet røsten mot ham. Da Agamemnon, i den hensikt å sette akajernes moral på prøve, fortalte om sin hensikt å forlate Troja, var det Odyssevs som gjeninnførte orden i grekernes leir.Bok 2. Senere, etter at mange av heltene hadde forlatt slagmarken på grunn av skader, blant dem også Odyssevs og Agamemnon, overtalte Odyssevs igjen Agamemnon om ikke å trekke seg tilbake. Sammen med to andre sendebud, ble han valgt i det mislykkete forsøket på å overtale Akilles til å vende tilbake til kampen.Bok 9.
Da Hektor foreslo tvekamp, var Odyssevs en av akajerne som motvillig meldte seg frivillig for å møte ham. Ajax den store, sønn av Telamon, var imidlertid den frivillige som til sist kjempet mot Hektor. Odyssevs støttet Diomedes, en annen av de fremste krigerne til akajerne, under et suksessfullt angrep om natten for å drepe Rhesos, konge av Trakia og alliert av Troja, ettersom det hadde blitt spådd at om hans hester drakk fra elven Skamandros kunne Troja ikke bli erobret.Bok 10.
thumb|Ajax frakter den døde Akilles: Attisk svartfigur lekythos, ca. 510 f.Kr., fra Sicilia (Staatliche Antikensammlungen, München) Etter at Patroklos hadde blitt drept, var det Odyssevs som rådet Akilles til å la akajerne få spise og hvile framfor å følge hans rasende vilje om å vende tilbake til slagmarken for øyeblikkelig å drepe trojanere. Til sist ga Akilles seg motvillig.
I løpet av lekene under begravelsen for Patroklos ble Odyssevs involvert i en brytekamp med Ajax, foruten også et kappløp. Med hjelp av gudinnen Athene, som favoriserte ham, og til tross for Apollon hjalp de andre konkurrentene, vant han løpet og klarte uavgjort i brytekampen, til alles overraskelse.Bok 23.