Alberto Giacometti (1901–1966) var en sveitsisk billedhugger, maler, tegner og grafiker. Han regnes blant de toneangivende europeiske kunstnere i den 20. århundre, og har inspirert mange billedhuggere.
Han var utdannet i Genève og i Italia, og bodde fra 1922 i Paris. Her hadde han omgang med kunstnere som Joan Miró, Max Ernst, Pablo Picasso og Balthus, og forfattere som Samuel Beckett, Jean-Paul Sartre, Paul Eluard and André Breton. Giacometti skrev og tegnet for Bretons tidsskrift Le Surréalisme au Service de la Révolution.
Kunstnerisk arbeidet han seg gjennom afrikansk kunst, kubisme og surrealisme inntil han i 1935 ble ekskludert fra surrealistbevegelsen fordi han brukte levende modeller.
I perioden etter 1935 utviklet han de karakteristiske tynne, utstrakte menneske-skulpturene som han er mest kjent for. Dette var motivert av et ønske om å se hvor langt han kunne gå i å fjerne leiren, samtidig som skulpturene fortsatt skulle ligne på mennesker. De forenklede figurene ble langstrakte og tynne, samtidig som de er skisseaktig grove og uten detaljer. Det viktigste for ham var å gjengi inntrykket av et menneske, ikke billedlikheten.
Giacometti laget ofte grupper av skulpturer som står ensomme sammen. Skulpturene kan sees som et uttrykk for menneskets isolasjon og ensomhet. Mange mente at de lange, magre figurene lignet på fangene i konsentrasjonsleirene under den 2. verdenskrig.
Referanser
Litteratur Alberto Giacometti, Nicolas de Stael – en sårbar balanse. Astrup Fearnley museet for moderne kunst, 1997. (Utstillingskatalog Rostad, Aase. «Alberto Giacometti, en ny måte å se på». I: Kunst for alle, nr 6, 2001 Stueland, Espen. Aero, essays. Tiden forlag, 2000 Holm, Arne E. «Form, et forsøk på grammatikk». I: Bonytt, nr 6, 1951. (Om: Giacometti; Picasso; Belling, Rudolf; Hepworth, Barbara)
Eksterne lenker scultura-italiana.com bilder av 47 av hans skulpturer
Kategori:Sveitsiske billedhuggere Kategori:Personer fra kanton Graubünden Kategori:Personer fra Genève