Niqqud (eller nikkud, hebraisk: ) er et vokalpunkt-system som er brukt i hebraisk skriftspråk. For ikke å endre på den opprinnelige konsonantteksten, så ble vokalene utviklet slik at de ble skrevet som prikker og streker, over, under og midt i konsonantene.
Eksempel på bibeltekst med og uten vokalpunkter (1. Mos. 1:1) Fil:Masoret2.jpg
Opprinnelig hadde ikke hebraisk skriftspråk vokaler. Man brukte matres lectionis for å indikere vokaler. Etter hver fant man ut at matres lectionis ikke var tilstrekkelig. Det ble derfor satt i gang arbeid med å utvikle systemer for å få vokaler inn i skriftspråket. I tidlig middelalder ble det utviklet flere typer vokalpunkt-systemer, men den mest utbredte (og som blir brukt i dag) ble utviklet av Masoretene i Tiberias. I tillegg til vokalpunktene ble det også utviklet et komplisert system av symboler som skulle tjene som tegnsetting og som ville hjelpe leseren til en mer korrekt uttale.
Vokalpunktene Tabellen nedenfor bruker konsonantene , , eller , der de måtte passe inn, for å demonstrere hvor niqqud plasseres i forhold til konsonantene. Hebraisk leses fra høyre mot venstre, og vokalen leses etter konsonanten den hører til. Der andre konsonanter brukes, så er de en del av vokalen (enkelte vokaler har en bestemt konsonant som hører til). Uttalen kan variere, men tabellen nedenfor viser den uttalen som de fleste israelere bruker.
Merk at enkelte nettlesere ikke viser plasseringen av vokalpunktene korrekt i forhold til konsonantene. SymbolTiberianskStandard . Translitert ə (IPA ), eller ikke i det hele tatt (stum). , mer vanlig shva. Offisielt translitert ə (IPA ) eller ikke i det hele tatt (stum), men mer vanlig translitert e, eller redusert til en spostrof ' eller ikke skrevet i det hele tatt. . Translitert ĕ (IPA ). , mer vanlig chataf segol. Translitert e (IPA ). . Translitert ă (IPA ). , mer vanlig chataf pátach. Translitert a (IPA ). . Translitert ŏ (IPA ). , mer vanlig chataf kamatz. Translitert o (IPA ). . Translitert i (IPA ) eller í (IPA ). , mer vanlig chirik. Translitert i (IPA ). Også kalt i israelsk litteratur for å hindre forveksling. . Translitert î (IPA ). , mer vanlig chirik malei, eller hiriq jod. Translitert i (IPA ). . Translitert ē (IPA ). , mer vanlig tzeirei. Translitert e (IPA ). . Translitert ê (IPA ). , mer vanlig tzeirei malei, eller tsere jod. Translitert e (IPA ), men mer vanlig ei (IPA ). . Translitert e (IPA ) eller é (IPA ). , mer vanlig segol. Translitert e (IPA ). . Translitert ệ (IPA ). , mer vanlig segol malei, eller segol jod. Translitert e (IPA ), men sammen med י er det mer vanlig med ei (IPA ). . Translitert a (IPA ) eller á (IPA ). , mer vanlig pátach. Translitert a (IPA ). . Translitert ậ (IPA ). , mer vanlig pátach malei. Translitert a (IPA ). . Translitert ā (IPA ). , mer vanlig kamatz gadol, enkelte ganger bare kalt qamats. Kan også bli merket med en liten vertikal strek (kalt metheg) til venstre for seg, for å skille den fra qamats qatan. Translitert a (IPA ). . Translitert â (IPA ). , mer vanlig kamatz malei, eller qamats he. Translitert a (IPA ). . Translitert o (IPA ). , mer vanlig kamatz katan, eller qamats hatuf (må ikke forveksles med hataf qamats). Translitert o (IPA ). Vanligvis kalt i israelsk litteratur for å hindre forveksling. . Translitert ō (IPA ). , mer vanlig cholam. Translitert o (IPA ). Vanligvis kalt i israelsk litteratur for å hindre forveksling. Holam plasseres over konsonanten i venstre hjørne. . Translitert ô (IPA ). , mer vanlig cholam malei. Translitert o (IPA ). Holam plasseres på vanlig måte, øverst til venstre for den tilhørende konsonanten, og havner dermed direkte over en etterfølgende waw. . Translitert u (IPA ) eller ú (IPA ). , mer vanlig kubutz. Translitert u (IPA ). Vanligvis kalt šuruq i israelsk litteratur for å hindre forveksling. . Translitert û (IPA ). , mer vanlig shuruk. Translitert u (IPA ). Shuruq står sammen med konsonanten waw. Shuruq skrives akkurat likt som en dagesh. . Egentlig ikke en vokal. Den dobler konsonanten eller gjør den hardere. En konsonant med dagesh kan i tillegg merkes med en niqqud-vokal. , mer vanlig dagesh. For de fleste konsonantene så skrives dagesh midt inne i konsonanten. For konsonanter som ikke har et åpent område i midten, så skrives dagesh vanligvis ved siden av konsonanten, slik som med jod. En dagesh som blir brukt for å gjøre en konsonant hardere (gjelder bokstavene ), men som ikke dobler konsonanten, er kjent som dagesh qal, mens den som dobler en konsonant er kjent som dagesh hazaq. Guttural-konsonantene () og bokstaven resh () tar ikke dagesh. Merk at bokstaven he () kan forekomme med en mappiq (som skrives på samme måte som en dagesh) ved slutten av et ord for å indikere at bokstaven ikke skal fungere som en mater lectionis.Šin-punkt. Regnes ikke som en vokal. Den indikerer at skal transliteres š (IPA ).Sjin-punkt. Den indikerer at skal transliteres š (IPA ), men mer vanlig translitert sj, eller sh på engelsk. Punktet plasseres til høyre over konsonanten (men ikke utenfor).Śin-punkt. Regnes ikke som en vokal. Den indikerer at skal transliteres ś (IPA ).Sin-punkt. Den indikerer at skal transliteres s (IPA ). Punktet plasseres til venstre over konsonanten (men ikke utenfor).Rafé. Regnes ikke som en vokal. Brukes som en "anti-dagesh", for å vise at bokstavene er myke og ikke harde, eller (noen ganger) at en konsonant er enkel, og ikke dobbel.Ikke stort brukt i det hele tatt. Fortsatt sporadisk sett i Jiddisch for å skjelne /p/ fra /f/. Det er også blitt brukt for å indikere at en bokstav som eller er stum.
Kategori:Hebraisk alfabet
de:Hebräisches Alphabet#Masoretische Vokalisation