«Liekinheitin» (norsk oversettelse: Flammekaster) er en sang av den finske fiolinisten Linda Lampenius og den finske singer-songwriteren . Sangen ble komponert av Lampenius og Parkkonen sammen med Antti Riihimäki, Lauri Halavaara og Vilma Alina Lähteenmäki, og ble utgitt 16. januar 2026 gjennom Universal Music Oy og PME Records. Sangen ble Finlands bidrag i Eurovision Song Contest 2026 etter å ha vunnet den finske nasjonale finalen Uuden Musiikin Kilpailu 2026.

Ved utgivelsen fikk «Liekinheitin» generelt positive anmeldelser fra musikkritikere og andre artister, som roste Parkkonens vokalprestasjon, fiolinarrangementene og sangens egnethet for Eurovision Song Contest. Samtidig fikk låten også noe kritikk for teksttemaene og en opplevd mangel på en sterk melodisk hook.

«Liekinheitin» ble en kommersiell suksess i Finland og nådde førsteplass på den offisielle finske singellisten.

Bakgrunn og komposisjon «Liekinheitin» ble skrevet av Linda Lampenius og Pete Parkkonen, sammen med Antti Riihimäki, Lauri Halavaara og Vilma Alina Lähteenmäki. Sangen ble også produsert av Riihimäki og Halavaara. Den beskrives som en «popkoloss» med elementer av rock, klassisk musikk og dance, komponert med et tempo på 146 slag per minutt.

Samarbeidet mellom de to artistene startet da Riihimäki kontaktet Parkkonen under en pause i en av hans opptredener. På det tidspunktet var Lampenius allerede i studio og utviklet sangens struktur sammen med Riihimäki, Lähteenmäki og Halavaara. Produksjonsteamet hadde vurdert flere mulige samarbeidspartnere før de til slutt valgte Parkkonen.

Tematisk utforsker sangen ideen om et «brennende, men samtidig iskaldt» forhold. Lampenius beskrev teksten som å handle om en person som er «glovarm, men plutselig blir iskald». Parkkonen la til at sangen representerer en dialog mellom to perspektiver: den ene som prøver å komme nær, og den andre som ikke tør å gi slipp. Denne dualiteten gjenspeiles i instrumenteringen, der fiolinen og vokalen er ment å «snakke» med hverandre. Utgivelse og musikkvideo Sangen ble offisielt utgitt som singel 16. januar 2026 gjennom Universal Music Oy og PME Records. Musikkvideoen, regissert av Vertti Virkajärvi, ble samtidig publisert på Yle Areena og den offisielle YouTube-kanalen til Uuden Musiikin Kilpailu. I løpet av den første uken etter utgivelsen passerte videoen én million visninger på YouTube, noe som gjorde den til den raskest voksende videoen i historien til Uuden Musiikin Kilpailu.

Kritisk mottakelse Finske medier og profiler «Liekinheitin» ble møtt med generelt positive anmeldelser fra finske musikkritikere og profiler. Juuso Määttänen fra Helsingin Sanomat beskrev sangen som «trygg erotisk pop», og roste Parkkonens vokal og Lampenius’ fiolinmelodier, samtidig som han bemerket at oppbygningen mot et «eksplosivt klimaks» minnet om tidligere Eurovision-bidrag, særlig JJ sin «Wasted Love» og Erika Vikmans «Ich komme».

Iiro Myllymäki fra Ilta-Sanomat ga også en generelt positiv anmeldelse, der han trakk frem kjemien mellom Parkkonen og Lampenius. Han mente bidraget hadde størst sjanse til å lykkes i Eurovision, til tross for mindre kritikk av en «svak hook» og manglende sammenheng mellom tittelen og refrenget. Han kalte også bidraget «så Eurovision at det nesten er en parodi», men la til at i konkurransens kontekst er «for mye sjelden for mye».

I en anmeldelse for magasinet Seiska beskrev Toni Keränen låten som «sterk» med en engasjerende dramatisk puls. Selv om han antydet at sangen kanskje kunne vært «bedre uten solo-fiolinen», basert på en personlig preferanse for orkestrale arrangementer, anerkjente han Lampenius som en «imponerende» og «uunværlig» del av bidraget. Han konkluderte med at sangen «garantert vil bli en suksess» dersom den når finalen.

Sangen har også blitt godt mottatt av finske artister, blant andre UMK-vinnerne Erika Vikman og Krista Siegfrids, tidligere UMK-deltakere som Sara Siipola, Bess og Tiina Forsby fra Portion Boys, samt profiler som Maria Veitola og Johannes Holopainen. Vokalist Tomi Putaansuu fra Eurovision-vinnerbandet Lordi (2006) ga også en generelt positiv vurdering. Han beskrev låten som «ganske bra» med en «kul vibe», men påpekte at det var vanskelig å identifisere en tydelig «hook». Han innrømmet også at arrangementet virket noe forvirrende for ham, noe han tilskrev sin egen preferanse for enklere heavy metal, men konkluderte med at bidraget «ser og høres bra ut» totalt sett.

I radioprogrammet Herman & Toivonen: Very Important Content ga musikerne Mitja Toivonen og Olli Herman en mer delt vurdering, til tross for at de ga henholdsvis 7,5 og 8,5 i score. Toivonen roste potensialet for et «storslått» sceneshow, mens Herman særlig fremhevet Lampenius’ fiolinspill og Parkkonens vokale ferdigheter. Samtidig kritiserte han tekstinnholdet kraftig, og beskrev det som «giftig» og «frastøtende». Med en metafor basert på Snøhvit sammenlignet han fortellingen med en hovedperson som bevisst spiser et forgiftet eple og stadig vender tilbake for mer, noe han mente skildrer et svært usunt forhold. Eurovision-relaterte og internasjonale medier Hanna Fahl fra den svenske avisen Dagens Nyheter pekte ut sangen som et av høydepunktene i 2026-konkurransen. Hun beskrev den som en «merkelig schlager-nostalgisk kitschfest» og sammenlignet det dramatiske uttrykket med parodilåtene fra filmen Eurovision Song Contest: The Story of Fire Saga. Hun karakteriserte fremføringen som en «arkaisk saga om ild, helter og kjærlighet», og mente at den «flammende retroduetten» mellom Lampenius og Parkkonen var «akkurat det konkurransen trengte».

Den svenske journalisten Tobbe Ek roste bidraget for å oppfylle de «tre kriteriene» han mente er avgjørende for Eurovision-suksess: en god låt, sterk vokalprestasjon og et imponerende sceneshow. Han fremhevet Parkkonens vokal og trakk frem Lampenius’ «sterke tilstedeværelse» på scenen, som han sammenlignet med en amason.

Eurovision Song Contest 2026 Uuden Musiikin Kilpailu 2026 Uuden Musiikin Kilpailu 2026 var den nasjonale finalen organisert av Yle for å velge Finlands representant til Eurovision Song Contest 2026. Konkurransen besto av sju bidrag som deltok i en finale 28. februar 2026. Resultatene i finalen ble avgjort gjennom stemmer fra publikum og en internasjonal jury, der sluttresultatet besto av 75 % publikumsstemmer og 25 % jurystemmer.

Lampenius og Parkkonen ble offisielt annonsert som deltakere i Uuden Musiikin Kilpailu 2026 den 14. januar 2026, og sangen deres ble utgitt dagen etter. «Liekinheitin» fikk startnummer sju i finalen, og vant konkurransen med 570 poeng, hvorav 492 kom fra publikum og 78 fra juryen.

For deres UMK-opptreden besto det kreative teamet av Ari Levelä, Reija Wäre, Juha-Matti Valtonen, Sergio Jaén og Matti Myllyaho. Sceneshowet inneholdt et forfallent orkesterpodium med stoler og benker både oppreist og opp ned. Lampenius sto på en stol i begynnelsen av opptredenen, mens Parkkonen befant seg foran på scenen. Opptredenen inkluderte også flammer og annen pyroteknikk. Lampenius og Parkkonen holdt seg stort sett adskilt gjennom hele fremføringen, noe som gjenspeiler temaene i sangen, der de var separert av en brennende skriftestol. Fremføringen avsluttes med at de møtes foran stolene, samtidig som stolene løftes opp i luften. I Eurovision Song Contest Eurovision Song Contest 2026 vil bli arrangert i Wiener Stadthalle i Wien i Østerrike, og vil bestå av to semifinaler 12. og 14. mai, samt finalen 16. mai 2026. Under trekningen 12. januar 2026 ble Finland trukket til å delta i den første semifinalen, hvor landet skal opptre i første halvdel av sendingen. Lampenius og Parkkonen ble senere trukket til å opptre som nummer sju, etter Italias Sal Da Vinci og før Montenegros Tamara Živković.

Fotnoter

Referanser

Kategori:Sanger fra 2026 Kategori:Singler fra 2026 Kategori:Bidrag til Eurovision Song Contest 2026 Kategori:Finlands bidrag til Eurovision Song Contest