thumb|Kart over gamle seilaser i Nordsjøen og Atlanterhavet. Faksimile fra W.A. Brøgger: Gamle emigranter. Vesterhavsøyene (mer uvanlig Vesterøyene) er et fellesnavn på øyer rundt Skottland som i norrøn tid var norsk skatteland. Vanligvis inkluderes Orknøyene, Hebridene, Færøyene, Shetland og Man.
Betegnelsen brukes både som fellesnavn, med liten forbokstav, og som egennavn med stor bokstav.
Vesterhavet ble i norrøn tid brukt om havet vest for Norge: Nordsjøen og nordlige Atlanterhav. På alle vesterhavsøyene finner en spor etter norrøne bosetninger. Øyene var i mange hundre år en del av Norgesveldet.
Geografisk omfang
Nøyaktig hvilke øyer som er omfattet av begrepet vesterhavsøyene kan variere i litteraturen:
Orknøyene, Hebridene, Færøyene, Shetland Orknøyene, Hebridene, Færøyene, Shetland, Man Orknøyene, Hebridene, Man
Bare unntaksvis finner en også inkludert Island.
I norrønt språk ble Shetland kalt Hjaltland. Hebridene ble kalt Suderøyene - øyene i sør. Øyene i nord var Orknøyene og Shetland. Navneformene Orknøyene, Shetland og Færøyene, med endinger «øy» og «land», vitner om norsk påvirkning.A.W. Brøgger: Den norske bosetningen... s23
Sjøveien fra Norge Den korteste vei til land i Nordsjøen fra noe sted på Vest-Norges kyst er til Shetland. Fra Marstein fyr er det omlag 180 nautiske mil til Bressay på Shetland. Fra Utsira er det omlag 230 nautiske mil til Auskerry fyr på Orknøyene, og dette er omtrent like langt som den korteste avstanden fra Norge til den skotske kysten.
Vindforhold og sjø har gjort at Shetland har vært mer isolert enn Orknøyene.A.W. Brøgger: Den norske bosetningen... s.1
Både Færøyene og Shetland var helt fram til det 19. århundre avstengt om vinteren.A.W. Brøgger: Den norske bosetningen... s.12 Typisk heter det i sagaene at reiser vestover startet om våren, med retur hjem om høsten. Dette passet også med sesongmessige vindretninger. De som startet vestfra, reiste gjerne om høsten og ble vinteren over i Norge.J. Leirfall: Vest i havet... s.14
Historie
Norsk landnåm Orknøyene og Shetland var i lang tid bortsatt av før-keltiske og keltiske folk. Når norsk landnåm og bosetning startet, er usikkert, og kilder varierer i tidsangivelse: De tidligste anslagene går ut på at de norske bosetningene går helt tilbake til 600-tallet.J. Leirfall: Vest i havet... s.25 Et norsk vikingangrep er kjent fra Indre Hebridene i 795, og alt da kan det ha vært norske bosetninger på Ytre Hebridene. Hovedtyngden av bosetningen kan ha vært på 800-tallet, kanskje i første halvdel.
På Shetland og Orknøyene ble eldre keltiske bosettere for det meste fortrengt da nordmennene kom. Det norske historieverket Historia Norvegiæ ble skrevet en gang mellom 1150 og 1235 og har med en kort omtale av piktere på Orknøyene. På Hebridene og Man har det antagelig vært mer sameksistens mellom nordmenn og keltere. På Færøyene finner en ingen spor etter keltisk påvirkning, men det er mulig at irske munker har vært her før nordmennene kom.
De første bosetterne var ikke vikinger, men jordbrukere som reiste ut for å finne lettere forhold enn i Norge. Folkemengden hadde økt kraftig i Norge på 600-700-tallet, og jord som kunne dyrkes med datidens redskaper var belagt. Tidligere teorier om at bosetningen ble utført at nordmenn som rømte fra Harald Hårfagre er nå ikke sett på som korrekt: Storparten av landnåmet foregikk før Harald Hårfagre.J. Leirfall: Vest i havet... s.17-19
I dag er 99 % av gårdsnavn på Shetland og Orknøyene av norrøn opprinnelse. På Man finner en over hundre gårder med norske navn.J. Leirfall: Vest i havet... s.27
Norsk herredømme thumb|300px|Kongedømmet Mann og Øyene Rundt år 875 tok Harald Hårfagre (ca. 860–931/32) kontroll over Orknøyene og Shetland, og gjorde øyene til norsk skatteland. Øyene ble gitt til Ragnvald Mørejarl som erstatning for at sønnen Ivar var falt i kamp i Skottland.
Orknøyjarlen Torfinn Sigurdsson Rike (ca. 1000–ca. 1065) utvidet jarledømmet til også å omfatte Hebridene.
Færøyene ble i 1035 norsk len under kong Magnus den gode (1024–1047).
Kongedømmet Mann og Øyene var et norrønt kongedømme som ble dannet i 1079, da Man ble erobret av Godred Haraldsson. På det meste omfattet kongedømmet Man og Hebridene samt øyene i Firth of Clyde, men var hele tiden underlagt norsk overherredømme. I 1164 ble kongedømmet delt i to, kongedømmet Mann og kongedømmet Hebridene. Disse eksisterte fram til 1266.
Magnus Berrføtt (1073–1103) drev en aggressiv norsk utenrikspolitikk og sørget for at Orknøyene, Hebridene og Man ble bundet tettere inn under norsk styre.
I slaget ved Florvåg i 1194 tapte en flåtestyrke fra Orknøyene, i et forsøk på å fortrenge kong Sverre Sigurdsson (ca. 1151–1202). Som straff ble Shetland lagt direkte under den norske kongen. Jarledømmet på Orknøyene var sterkt svekket og måtte hele tiden kjempe for å holde seg uavhengig fra Skottland.
Håkon Håkonsson (1204–1263) var den kongen som gjorde mest for å holde på overherredømmet over Hebridene og Man. I 1230–31 sendte han elleve skip til øyene for å sikre herredømmet. Da en ny konge av Man, Harald, ble innsatt i 1237, nektet denne å anerkjenne Håkon som overherre. Håkon brukte da makt til å la han avsette. Etter først å ha flyktet til Hebridene, måtte Harald krype til korset, og i 1239 reiste han til Norge og underkastet seg Håkon.
Magnus Lagabøte (1238–1280) oppga i 1266 de mest fjerntliggende norske besittelsene: Man og Hebridene gikk over til den skotske kongen, mot en engangssum og en årlig betaling. Til gjengjeld ble det norske overherredømmet over Orknøyene og Shetland anerkjent av Skottland.
Som del av unionen med Danmark, mistet Norge overherredømmet også over Orknøyene og Shetland i 1468. Den danske prinsessen Margaret ble forlovet med Jakob III av Skottland, og den danske kong Christian I pantsatte øyene til Skottland, for å kunne betale medgiften. Pantet ble aldri løst ut.
Færøyene var del av kongeriket Danmark-Norge fram til Kielfreden i 1814. Da ble Norge avstått til Sverige, mens Danmark beholdt Færøyene.
Referanser
Litteratur
Kategori:Norrøn tid Kategori:Øygrupper i Europa Kategori:Tidligere norske kolonier